Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal

Slåttemyra i Nittedal ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca 1950. Plantelivet på Slåttemyra, som på mange andre rikmyrer, er preget av tidligere slått. På Slåttemyra vokser flere sjeldne arter, bl.a. 13 forskjellige sorter orkidéer, og det var fare for at noen av disse ville forsvinne ved gjengroing. For å opprettholde verneverdiene, arter, plantesamfunn og slåttelandskap, er det nødvendig med skjøtsel.

Typisk for gamle slåttemyrer er den rike orkidéblomstringen. Mange av disse artene, og krysningene mellom dem, er vanskelig å skille. Her følger en kort oversikt over orkidéene registrert på Slåttemyra, og et forsøk på å vise hvordan en skiller de vanskelige marihåndartene.

Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune. BioFokus-notat 2020-72. Stiftelsen BioFokus. Oslo.

Den første studien av insekter på ei hevdet historisk slåttemyr i Norge.

Her kan du høre Orkidésangen, skrevet og framført av Hans Christian Høie.

Se teksten til orkidésangen her, og syng med. Tekst og melodi, Hans Christian Høie, 2004.

Her kan du sammenligne bilder tatt før og etter rydding av Slåttemyra.

Se bilder fra 1937 og 1990.

Mange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.

Les Morten Falck sin artikkel i Aftenposten om gresshopper på Slåttemyra

Det er foretatt en innledende kartlegging av den tidligere bruken av Slåttemyra. Her kan du lese mer om det.

Her finner du en oversikt over kjente karplanter på Slåttemyra

Alle verneområdene i Norge bør ha en forvaltningsplan: Den kan bestå av en skjøtselsplan, en bruksplan, plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning. Her kan du lese skjøtselsplanene for Slåttemyra.

I 1997 startet arbeidet med å restaurere gjengrodd slåttemark, og utføre årlig løpende skjøtsel av slåttemarka i form av slått og raking. Her finner du en oversikt over utført arbeid på Slåttemyra siden 1997.

Det er velkjent og generelt akseptert at gjentatt analyse av faste prøveflater er en god metode ved studier av vegetasjonsendringer over tid. På Slåttemyra er det lagt ut 41 ruter på 3 m x 3 m, som er blitt undersøkt siden 2000 (1996).

Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

Her kan du se den nye informasjonsplakaten for Slåttemyra naturreservat som Fylkesmannen i Oslo og Akershus har laget. Den ble satt opp av Statens naturoppsyn 1. desember 2011.

Nittedal kommunes miljøpris 2004 ble tildelt Tor Øystein Olsen for arbeidet med å restaurere og formidle natur- og kulturverdiene på Slåttemyra. Prisen ble delt ut på kommunestyremøte i Nittedal 28. februar, og det blir en markering på orkideturen til Slåttemyra 26. juni 2005. Les Nittedal kommunes begrunnelse for miljøprisen her.

Her er en beskrivelse av vegetasjonen på Slåttemyra, før og etter starten på restaureringen av ulike typer slåttemark.

Takrørdominans er et typisk gjengroingstrekk, men tette bestander vil muligens gå tilbake ved slått.

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.

Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).

Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.

Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat 1997-5.

Utgitt av Norsk Botanisk Forening; Rapport 2-2011.

Årboka for 2002 er "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra", av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen. Frances Dodman og Målfrid Voll har illustrert med tegninger.

Her kan du lese hva avisene skriver om Slåttemyra.

Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.

En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.

Denne artikkelen er et utdrag fra oppgaven "Myrundersøkelser i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Av Tor Øystein Olsen. 1975". Feltarbeidet ble utført i 1974.

Floristisk plantegeografisk kan man som en konklusjon si at myrfloraen i Orkdal er karakterisert gjennom tydelige innslag av, og et møte mellom, oseaniske, sørlige, østlige og nordlige arter, samt fjellarter. Samtidig er det påfallende at vegetasjonen på vestsida av Orkla viser sterkere suboseaniske trekk enn vegetasjonen på østsida. Dette gjør Orkdal, sett ut fra et regionalt synspunkt, til et svært interessant floraobjekt.

Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.
Hovedformålet med myrrestaurering må være å få i gang aktiv torvmosevekst og torvproduksjon. Da vil vi igjen få ei fungerende myr som lagrer karbon.

Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.

Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark – via rik våtmark uten torvproduksjon (fukteng) – til ulike typer myr, der alt er ryddet for trær og busker, tuer er slettet og det er årlig slått, og hvor dekning av moser er vektlagt.