Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie > Vinterfôrhistorie |
|
|
Fra årsskrift 1997; "Kulturminner i Maridalen", av etnolog Per Nilsen
Om historisk vinterfôrhøsting i Maridalen
|
|
Fra årsskrift Maridalens Venner 1997
Hovedtrekk ved Maridalens kulturlandskapshistorie
Mange menneskelige aktiviteter har påvirket landskapet i Maridalen. Her ser vi på tre viktige faktorer: 1) Jordbruk 2) Skog- og jernbruk og 3) Byens innvirkning
|
Vedtatt forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde 2002
|
|
Fra Ove Arbo Høeg (1898–1993): Planter og tradisjon, 1974
Sankefôr og markaslått
Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.
|
Fra Norges landbrukshistorie II, 1350–1814. Av Kåre Lunden.
Vinterfôr
|
|
Fra Norges landbrukshistorie III, 1814–1920. Av Brynjulv Gjerdåker
Historisk utvikling fra natureng til fulldyrkede enger (kunsteng)
|
Fra Kristoffer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur, bind I
Februk og fôrsanking i gammel tid
|
|
Historisk utvikling av gamle kulturmarker – med særlig vektlegging på naturbeitemarkene
En naturbeitemark er en beitepreget mark der plante- og dyrelivet ikke er tydelig påvirket av markbearbeiding, gjødsling og innsåing av engfrøblandinger.
Sammensetningen av arter og naturtyper vil alltid være et resultat av formålet med forvaltningen av naturen, og den historiske og teknologiske utnyttinga og høstinga av naturen til enhver tid. Og politiske og verdimessige vedtak. Naturen er ikke statisk. En bevisst bruk av begrepene innmark og utmark er en forutsetning for å forstå disse sammenhengene.
|
Næringsstoffhypotesen (svensk: näringsämneshypotesen)
|
|
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling
Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.
Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.
|
Utdrag fra "Opptakt til sosialøkonomien", Leif Johansen, 1983.
Bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)
Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.
En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.
|
|