Vegetasjonsanalyser på Slåttemyra

Faste prøveflater er da også mye brukt ved naturovervåking, og ved studier av vegetasjonsutvikling ved endret naturbruk. På gjengroende slåttemark kan vegetasjonsendringene studeres over tid i faste prøveflater; dessuten kan en gjennom å gjenoppta slått gjenskape det gamle slåttelandskapet. Ved å legge ut prøveflater som slås med regelmessige intervaller (f.eks. hvert år, annethvert år, tredjehvert år osv.) ved siden av prøveflater som er overlatt til gjengroing, kan ulike slåtte- og gjenvoksningsfaser studeres samtidig, på samme sted. Slike prøveflater gjør det mulig direkte å observere endringer i forekomst og mengde av arter. Før restaurering og skjøtsel settes i gang på gjengroende kulturmark er det viktig å få lagt ut faste prøveflater. Ved at et utvalg av faste prøveflater blir skjøttet, mens andre overlates til gjengroing, kan en i framtida direkte sammenligne ulike kulturfaser. I forbindelse med utredningsarbeid for overvåking av biologisk mangfold for ulike naturtyper i Norge (Direktoratet for naturforvaltning 1995), er det for myr foreslått at overvåking av tradisjonelle slåttemyrer gis høy prioritet. Her er det aktuelt å knytte Slåttemyra til et nettverk av overvåkingsområder. For Slåttemyra vil i så fall overvåking av sjeldne orkidéer være en viktig del, i tillegg til en generell overvåking av gjengroing.

På Slåttemyra er det lagt ut faste prøveflater. Målsettingen har vært å legge ut prøveflater som slås med regelmessige intervaller (hvert år, annethvert år, tredjehvert år), og andre flater av samme type, som overlates til gjengroing. Prøveflatene prøver å fange opp mangfoldet av vegetasjonstyper, ulik helling, eksposisjon, fuktighetsforhold, myrkant/myrflate og næringsforhold. Vegetasjonsanalyse, høydemåling og registrering av antall individer for utvalgte arter, gjennomføres over lengre tid.

I 1996 ble det lagt ut 6 fastruter, og disse ble vegetasjonsanalysert av professor Asbjørn Moen og Tor Øystein Olsen. Fylkesmannen bidro i 2000 med økonomiske midler og engasjerte Tor Øystein Olsen til å følge opp fastrutene som ble lagt ut sommeren 1996. 35 nye fastruter ble også lagt ut sommeren 2000, og til sammen 41 ruter (13 av disse er i gjengroingsområder) på 3 m x 3 m har vært vegetasjonsanalysert siden 2000. Dette arbeidet vil pågå i de kommende år. Faglig ansvarlig for dette arbeidet er professor Rune Halvorsen, Universitetet i Oslo.

Nedenfor finner du en oversikt over utførte vegetasjonsanalyser.

Les også:

Telling av orkideer i 41 fastruter fra år 2000

Estimering av antall myrflangreskudd på Slåttemyra i 2019

Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune

Insektundersøkelser på Slåttemyra 2016

Insektundersøkelser i Maridalen og på Slåttemyra

Om viktigheten av langtidsserier ved overvåking av slåttemyrer i hevd

Flybilder, satelittbilder og kart fra Slåttemyra

Bilder før og etter rydding av Slåttemyra

Drøfting og analyse av vegetasjonsendringer innenfor 41 analyserte ruter fra år 2000

Kommentarer til vegetasjonsanalyser på Slåttemyra 2000–2013

Vegetasjonen på Slåttemyra

Om sletting av tuedannende arter, tuer og ujevnt bunnsjikt i slåttemyrvegetasjon

Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk fastmark – via rik fukteng – til ulike typer myr

Slåttemyras kulturhistorie

Oversikt over flora og vegetasjon innen Slåttemyra naturreservat i Nittedal, Akershus; med skisse til skjøtselsplan

Vegetasjonsanalyser 2000–2024.xlsx Skjøtsel ruter.xlsx Kart fastruter 2022.jpg Vegetasjonsanalyser Moen 1970 og Moen-Olsen 1996–97.xlsx Ruteanalyser_moser2021-2022.xlsx Presentasjon Slåttemyra Asbjørn Moen 20140225.pptx A. Moen hilsen 2014.jpg