Sammenligning av vegetasjonen på vestsiden av Slåttemyrbekken (ryddet og slått) og på østsiden (overlatt til gjengroing)

Det er velkjent og generelt akseptert at gjentatt analyse av faste prøveflater er en god metode ved studier av vegetasjonsendringer over tid. På Slåttemyra er det lagt ut 41 ruter på 3 m x 3 m som er blitt undersøkt siden 2000 (delvis siden 1996).

Faste prøveflater er mye brukt ved naturovervåking, og ved studier av vegetasjonsutvikling ved endret naturbruk. På gjengroende slåttemark kan vegetasjonsendringene studeres over tid i faste prøveflater. Ved å legge ut prøveflater som slås med regelmessige intervaller (f.eks. hvert år, annethvert år, tredjehvert år osv.) ved siden av prøveflater som er overlatt til gjengroing, kan ulike slåtte- og gjenvoksningsfaser studeres samtidig, på samme sted. Slike prøveflater gjør det mulig direkte å observere endringer i forekomst og mengde av arter. Ved at et utvalg av faste prøveflater blir skjøttet, mens andre overlates til gjengroing, kan en i framtida direkte sammenligne ulike kulturfaser.

---

Fastrutene ble lagt ut slik i 2000 at de skulle fange opp mest mulig av variasjonene på Slåttemyra. De skulle vise tversnitt av vegetasjonen fra myrkant via myrflate og til myrkant, og vise endringer over tid etter rydding av trær og busker og årlig slått, eller hvert tredje år, sammenlignet med områder overlatt til gjengroing. Rutene fra 29 til 36 er lagt tvers over Bekkemyra, sørøst på Slåttemyra, delt av Slåttemyrbekken. Rute 29 ligger midt i et avgrenset ryddet og produktivt dråg, omgitt av fastmark, og som drenerer ned mot Bekkemyra. Rute 30 og 31 er myrkantruter, mens 32 er på myrflata. 33 er avgrenset av Slåttemyrbekken. Alle disse rutene er på vestsiden av bekken. Denne delen ble ryddet vinter og vår 1999, og slått startet samme år. Fastrutene 34 til 36 ligger på østsiden, og er overlatt til gjengroing. Rute 34 er på motsatt side av bekken, 35 er på myrflata, mens 36 er i myrkanten.

Fra Stordråget og tvers over Bekkemyra og Slåttemyrbekken. Legg merke til forskjellen mellom vestsiden av bekken, som er ryddet for busker og trær og har vært slått, og på østsiden av bekken som er overlatt til gjengroing, og med forholdsvis stor skog. Trykk på bildet og få det høyoppløselig.
Ved barfost kan man enkelte år (de årene snøen kommer etter frost) se hvordan kildevannet drenerer, og mest synlig er dette når det har vært slått og avfallet er fjernet. Relativt varmt kildevann fryser på sin vei ned mot Bekkemyra og Slåttemyrbekken. Vi ser bambuspinner midt i dråget som viser beliggenheten til rute 29. I bunnen der det flates ut er rute 30, deretter 31. Kildevannet kommer dels fra Sørmyra via Mellomdråget og fra Mellommyra.
Foto: Tor Øystein Olsen, 28. november 2013.

Google map

Flybilde Slåttemyra 01.08.1937

Klikk på bildet, og se det høyoppløselig.

Utsnitt av flybilde fra 1937. Merk at Slåttemyrbekken renner naturlig og meandrer gjennom Bekkemyra. Legg merke til at det er like åpent på vestsiden av bekken som på østsiden. Flybilder viser at Slåttemyrbekken ble rettet ut (og kanalisert) en gang mellom 1938 og 1950. Da skjøt gjengroingen fart. Stordråget vises mellom Mellommyra og Bekkemyra.

Flybilde Slåttemyra 26.05.1990

Klikk på bildet og se det høyoppløselig. De to siste fotoene: Fjellanger Widerøe AS

https://maridalensvenner.no/flybilder-satelittbilder-og-kart-fra-slaattemyra.5024256-25743.html

Vegetasjonskart over Slåttemyra fra 1997

Vegetasjonskart over Slåttemyra, utarbeidet 1997 av Asbjørn Moen og Tor Øystein Olsen.

---

Oversikt over delområdene på Slåttemyra

Høyoppløselig kart får en om en klikker på kartet.

---

Oversikt over 41 fastruter på Slåttemyra

Oversikt over 41 fastruter Slåttemyra. Klikk på kartet.

---

Dekningsgrad 1–8. 1: <1/128, 2: 1/64–1/128, 3: 1/32–1/64, 4: 1/16–1/32, 5: 1/8–1/16, 6: 1/4–1/8, 7: 1/2–1/4, 8: >1/2. Rutene er 3 m x 3 m, unntatt brannflatene, der grensene følger ytterpunktene for bålplassene.

---

Beskrivelse av endringer i feltsjiktet siden 2000

Vegetasjonsanalysene for høyere planter startet i 2000 og har pågått hvert år. Disse har blitt utført av Tor Øystein Olsen. Tilsvarende moseundersøkelser ble utført av Torbjørn Høitomt, Biofokus, i 2021 og 2022.

Se vegetasjonsanalyser her.

Artsliste fra fastrute 28.

Høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 28. november 2013.

29) Intermediærrik kildevannspåvirka fukteng (rik gransumpskog før rydding), NØ-helling

Artsliste fra rute 29. Dette er den mest artsrike ruta for høyere planter på Slåttemyra. I alt 57 arter er registrert i perioden 2000–2024, inklusive fire trær og busker.

Kvitbladtistel Cirsium heterophyllum har klart gått fram etter rydding av forholdsvis stor gran- og løvskog (gransumpskog) i 1999, fra dekning på én i 2000 til fem til seks fra 2009, men mest med kun sterile blad.

Bladene av hestehov Tussilago farfara har også gått merkbart tilbake, fra dekning sju i 2001 til dekning én fra 2013.

De andre urtene har liten dekning, og flere har blitt vanskeligere å oppdage da det har blitt merkbart mer frodig gras siden 2000.

Blant grasvekstene (graminider) har vassrørkvein Calamagrostis canescens gått fra dekning én i 2000 til fem–seks fra 2013. Slirestarr Carex vaginata har gått merkbart ned i dekning fra seks i 2001 til to i 2024, mens typiske myrarter som trådstarr Carex lasiocarpa, flaskestarr Carex rostrata og gulstarr Carex flava ble først sett etter rundt 2010. Samtidig går typiske fastmarksarter og skogsarter tilbake.

Telling av orkideer:
Skogmarihånd Dactylorhiza maculata fuchsii har vært sett med følgende serie: 2009: 1 fertil, 2011: 2 fertile, 2018: 1 fertil, 2020: 1 fertil, 2021: 1 fertil, 2024: 1 fertil.
Flekkmarihånd Dactylorhiza maculata maculata: 2008: 1 fertil, 2010: 1 fertil, 2012: 3 fertile, 2013: 2 fertile.

Høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 28. november 2013.

Beskrivelse av mosedekning i 2022

Se moseundersøkelser her.

Ruteanalyser moser

Ruteanlyser moser på tvers av Bekkemyra. Rute 28–33 er ryddet og slått (vestsiden av Slåttemyrbekken), mens 34–36 er overlatt til gjengroing (østsiden av bekken). Klikk på tabellen og få den høyoppløselig.