Oversikt over kulturmarkstyper

Store deler av landskapet ble tidligere utnyttet i jordbruksproduksjonen. Avhengig av de naturgitte forutsetningene og ulike skjøtseltyper, oppsto en rekke forskjellige kulturmarkstyper.

Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.

Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

De naturlige eng- og beitemarkenes artsmangfold og artssammensetning er resultat av et nært samspill mellom naturforholdene på stedet og utnyttingen av arealene.

Her er en oversikt over de viktigste vegetasjonstypene i kulturbetinget (hevdbetinget) natur i Maridalen.

Slåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike.

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.

En naturbeitemark er en beitepreget mark der plante- og dyrelivet ikke er tydelig påvirket av markbearbeiding, gjødsling og innsåing av engfrøblandinger.

Sammensetningen av arter og naturtyper vil alltid være et resultat av formålet med forvaltningen av naturen, og den historiske og teknologiske utnyttinga og høstinga av naturen til enhver tid. Og politiske og verdimessige vedtak. Naturen er ikke statisk. En bevisst bruk av begrepene innmark og utmark er en forutsetning for å forstå disse sammenhengene.

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007.

Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern, 1992

Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1994

Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.

Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.

Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).

Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.

Fargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt.

Årboka for 2002 er "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra", av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen. Frances Dodman og Målfrid Voll har illustrert med tegninger.

Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.