 |
| Hjem > Slåttemyra > Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk fastmark – via rik fukteng – til ulike typer myr |
Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk fastmark – via rik fukteng – til ulike typer myrVariasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark – via rik våtmark uten torvproduksjon – til ulike typer myr, der alt er ryddet for trær og busker, tuer er slettet og det er jevnlig slått, og hvor dekning av moser er vektlagt. |
|
Bildet er fra "Henrikkroken", der Slåttemyrbekken kommer ut på Slåttemyra. Det er noenlunde samme høydenivå (eller bakkenivå) fra der bekken kommer ut nordvest på Slåttemyra. Men det er en stor variasjon i artssammensetningen på bare noen meter gjennom en slak helling mot nord. Det er gradvise overganger fra fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark – via rik våtmark uten torvproduksjon – til ulike typer myr (som er våtmark med torvproduksjon). I starten er det fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark, med gradvis overgang mot en rik fukteng (seminaturlig våteng; ryddet og slått våtmark, uten torvproduksjon), som igjen gradvis går over i ei intermediær/rik fastmattemyr (slakmyr), som heller ned mot Slåttemyrbekken. Det er særlig mosedekket i bunnsjiktet som forteller mest om endringene. Helt i nord (nedenfor jernbanen på bildene) er det slak helling mot sør, som også ender i Slåttemyrbekken. Helt i nordvest er det en stabil kilde (eustatisk kilde), som gjennom hele året tømmer ut kaldt næringsrikt vann. Nedenfor kilden får vi da ei velutviklet kildemyr, der et markert avgrenset dråg, med dominans av stormakkmose Scorpidium scorpioides, siger ned mot bekken, og møter sigevannet fra "Henrikkroken". Vi ser på bildene rute 14 og rute 13. Ute på myra er rute 12.
Vegetasjonskart over Slåttemyra
Vegetasjonskart over Slåttemyra, utarbeidet 1997 av Asbjørn Moen og Tor Øystein Olsen. Oversikt over 41 fastruter på Slåttemyra
Beskrivelse av endringer i feltsjiktet siden 2000"Henrikkroken" var før rydding av trær og busker våren 1999 en variant av gråor-heggeskog, med innslag av gran og bjørk. Vi har kalt kroken der Slåttemyrbekken kommer ut, og møter Slåttemyra, for "Henrikkroken", etter jägmästare Henrik Holmberg, som utførte ryddingen. Etter rydding av trær og busker, har det vært slått og raket hvert år siden 1999, og flere trær har blitt ryddet bort. Stubber og tuer har også blitt fjernet. Vegetasjonsanalysene for høyere planter startet i 2000 og har pågått hvert år. Disse har blitt utført av Tor Øystein Olsen. Tilsvarende moseundersøkelser ble utført av Torbjørn Høitomt, Biofokus, i 2021 og 2022. Dekningsgrad 1–8. 1: <1/128, 2: 1/64–1/128, 3: 1/32–1/64, 4: 1/16–1/32, 5: 1/8–1/16, 6: 1/4–1/8, 7: 1/2–1/4, 8: >1/2. Rutene er 3 m x 3 m, unntatt brannflatene, der grensene følger ytterpunktene for bålplassene. 14) Fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark, med høgstaudepreg. Intermediærrik.Tyrihjelm Aconitum septentrionale hadde en dekning på fem i 2000, og har gradvis gått tilbake ved årlig slått, til dekning to i 2024, men fortsatt fertil, og 1,5 meter høy. Kvitbladtistel Cirsium heterophyllum har hatt uendret dekning med for det meste kun sterile blad og med dekning fem. Hengeving Phegopteris connectilis har gått klart fram etter årlig slått, fra dekning to til dekning seks, mens kranskonvall Polygonathum verticillatum har gått tydelig tilbake fra dekning fem til én. Myrfiol Viola palustris coll. har endret sin dekning fra fem til to. Blant grasartene (graminider) er den tydeligste endringen at snerprørkvein Calamagrostis arundinacea hadde flere aks med opptil to meter høyde i 2001, og med dekning sju, til å kun bli observert med sterile skudd og dekning én i 2023. Motsatt har skjedd med strandrør Phalaris arundinacea, som er endret fra å ikke være observert fra 2000 til 2003, til i 2023 ha en dekning på seks, med fertile aks. Skogmarihånd Dactylorhiza maculata fuchsii har vært sett med ett blomstrende skudd i 2009 og 2011. Det har blitt registrert totalt 29 karplanter i rute 14:
13) Rik fukteng (seminaturlig våteng)Fra 2000 til 2004 var det mye rotskudd fra gråor Alnus incana, fra dekning seks til to. For rogn Sorbus aucuparia var det ikke tilsvarende rotskudd og stubbeskudd. I feltsjiktet har sløke Angelica sylvestris gått svakt tilbake med dekning tre i 2000, med fertile skudd, til kun blader i 2022, og dekning én. Kvitbladtistel Cirsium heterophyllum har vært uendret med dekning fire–fem, og kun med blader. Lavvokst mjødurt Filipendula ulmaria har gått fram med dekning to i 2002 til stablit fire–fem fra 2007. Det mest påfallende er at hengeving Phegopteris connectilis har blitt så dominerende i ruta, fra dekning én i 2000 til to i 2003, dekning fire i 2014, og så dekning seks–sju fra 2018 (noenlunde samme tendens i rute 14). Bringebær Rubus idaeus hadde dekning to til 2006, deretter én, for så å bli ikke registrert i ruta fra 2017. Ballblom Trollius europaeus har gått svakt tilbake fra dekning fire til tre–to, mens myrfiol Viola palustris coll. har gått markert tilbake fra dekning fem til to. Blant grasartene (graminider) har snerprørkvein Calamagrostis arundinacea holdt seg stabil med stort sett fertile aks og dekning to fra 2002. Vassrørkvein Calamagrostis canescens har gått tilbake fra dekning fem i 2000 (med noen fertile aks) til dekning to, og kun blader, i 2024. Hengeaks Melica nutans ble observert svært vanlig med dekning fire og med aks i 2000, til å kun bli observert med noen blader i 2024 (dekning én). Blåtopp Molinia caerulea ble først sett i 2011 (dekning én), til den fikk dekning tre fra og med 2017. Strandrør Phalaris arundinacea har holdt seg stabil med dekning to, og mest med kun blader. Skogmarihånd Dactylorhiza maculata fuchsii har vært telt med blomstrende skudd fra 2002. Tallrekka er (dekning/antall): 2002: 1/1 fertil, 2003: 2/18 fertile, 2004: 1/0 fertile, sterile, 2005: 1/5 fertile, 2006: 1/4 fertile, 2007: 1/1 fertil, 2008: 0, 2009: 1/12 fertile, 2010: 1/0 fertile, sterile, 2011: 1/13 fertile, 2012: 1/13 fertile, 2013: 2/15 fertile, 2014: 2/14 fertile, 2015: 2/20 fertile, 2016: 1/7 fertile, 2017: 1/11 fertile, 2018: 1/11 fertile, 2019: 1/3 fertile, 2020: 1/9 fertile, 2021: 1/8 fertile, 2022: 2/14 fertile, 2023: 2/12 fertile, 2024: 1/9 fertile.
Les om orkideene på Slåttemyra her. Det har blitt registrert totalt 47 karplanter (inklusive gråor og rogn) i rute 13:
Beskrivelse av mosedekning i 2022Se moseundersøkelser her. Ruteanalyser moser
14) Fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark, med høgstaudepreg. Intermediærrik.Lundveikmose Cirriphyllum piliferum "lyser" opp marka etter slått og raking med sine bleike påsatte spisser, og fikk dekning seks. Stortaggmose Atrichum undulatum og rosettmose Rhodobryum roseum er også godt synlige og karakteristiske, selv om de begge fikk dekning to. Skyggehusmose Hylocomiastrum umbratum, prakthinnemose Plagiochila asplenioides og bekkerundmose Rhizomnium punctatum fikk alle dekning tre. Den fuktige "utgaven" av engkransmose (engmose), fjærkransmose Rhytidiadelphus subpinnatus, dekker mer enn 25 % av ruta med dekning sju.
13) Rik fukteng (seminaturlig våteng)I denne ruta er seterhusmose Hylocomiastrum pyrenaicum og fjærkransmose de vanligste artene, da de begge dekker mer enn 25 % med dekning sju. Lilundmose Brachythecium salebrosum og sumpbroddmose Calliergonella cuspidata fikk begge dekning fem. Palmemose Climacium dendroides skiller seg klart ut, og er lett å kjenne igjen, selv om den bare fikk dekning to. Ellers finner vi skyggehusmose med dekning tre, og spredt noen andre moser. Tor Øystein Olsen så i tillegg flere skudd av rosettmose i ruta 3. november 2024.
Viktigste forskjeller mellom rute 14) Fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark, med høgstaudepreg og rute 13) Rik fuktengRute 13 mangler tyrihjelm, og har heller ikke innslag av kranskonvall. Rute 14 har skogrørkvein Calamagrostis phragmitoides i stedet for vassrørkvein. Rute 13 har også spredt innslag av våtmarksarter: Gråstarr Carex canescens, grønnstarr Carex demissa, stjernestarr Carex echinata, gulstarr Carex flava, flaskestarr Carex rostrata, skogsiv Juncus alpinoarticulatus, ryllsiv Juncus articulatus, trådsiv Juncus filiformis, myrfrytle Luzula sudetica og blåtopp Molinia caerulea. Det som skiller mest, i tillegg til tyrihjelm, er at rute 13 er kjennetegnet med skogmarihånd, der blomstrende skudd har vært telt siden 2002. Tellinga viser at årlig blomstring varierer innenfor ruta, fra ingen i 2004, 2008 og 2010 til 20 i 2015. Når det gjelder mosene, er forskjellene tydeligere. På mange måter kan en si at lundveikmose i rute 14 er "byttet ut" med sumpbroddmose i rute 13. Lundveikmose vokser på fuktige og næringsrike skogmiljøer, mens sumpbroddmose vokser gjerne i kanten av rike myrer (rik myrkantvegetasjon), men er også en rik sumpskogsart, og kan også finnes i flompåvirket, åpen myr. Lilundmose er ganske vanlig i rute 13, men er fraværende i rute 14. Seterhusmose dekker mer enn 25 % i rute 13, men ble ikke observert i rute 14. Man kan konkludere med at rute 14 er fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark (seminaturlig friskmarkseng), mens rute 13 er seminaturlig våtmark (fukteng; seminaturlig våteng). Les mer om skillet mellom fastmark og våtmark fra boka Natur i Norge nedenfor. Utdrag fra "Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.": De viktigste komplekse miljøvariableneSide 172: "Flere miljøvariabler er relevante for mange økosystemer. Det er derfor nyttig å gi en felles beskrivelse av de viktigste miljøvariablene før vi ser nærmere på hvordan de påvirker artssammensetningen i de enkelte økosystemene. Vi har gruppert disse komplekse miljøvariablene i fem temaer: hvor stor del av tiden bakken er dekket av vann, vanntilførsel til landsystemer, næringsstofftilførsel, saltinnhold og dominerende kornstørrelse (størrelse på partikler som stein og liknende)." […] Varigheten av tørrlegging og overgangen mellom vann og landSide 175: "Flombeltet langs elver og innsjøer Den vertikale utstrekningen av flombeltet langs elver bestemmes av en kombinasjon av flomregime og flomvannføring. Elveløpets form og terrengformen som omgir elva, bestemmer flombeltets horisontale utstrekning." […] "Gradienten fra mykmatte til tue i myr […] Side 176: "Vanntilførsel til jorddekt fastmark
[…] Side 190: "Grensa mellom fastmarkssystemer og våtmarkssystemer Grensa mellom NA-T Fastmarkssystemer og NA-V Våtmarkssystemer er spesielt vanskelig å trekke der fuktig, torvmosedominert fastmark, for eksempel grunntyper for fuktskog og fukthei (VM_bc) i NA-TB01 Fastmarksskogsmark og NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, går gradvis over i NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark eller NA-VA01 Åpen jordvannsmyr. I kvartærgeologien er det lang tradisjon for å trekke grensa for torvmark ved 30 cm torvdyp, men denne 'geologiske torvmarksgrensa' er ingen økologisk grense. Myrvegetasjon kan finnes på svært grunn torv, mens tuevegetasjonen i kanten av kalkfattige myrer på dyp torv kan ha en artssammensetning som skiller seg lite fra artssammensetningen i fuktig fastmarksskogsmark. Begge disse tilfellene tilordnes våtmarkssystemene. I tillegg finner vi en vanskelig overgang mellom fastmark og våtmark i fuktig, gjerne kalkrik, kildevannspåvirket skogsmark (høgstaudeskog som tilhører NA-TB01) eller fjellhei (som tilhører NA-TA03) og våt grunnkilde (som tilhører NA-VC03 Grunnkilde) med tilsvarende kalkinnhold. I disse tilfellene skal grensa trekkes på grunnlag av om artssammensetningen domineres av organismer som er tilpasset vannmettete forhold eller ikke." […] Side 179: "NæringsstofftilførselAlle organismer er avhengige av mineralnæring, og i de aller fleste økosystemer finner vi derfor forskjeller i artssammensetningen mellom steder med lav og steder med høy konsentrasjon av tilgjengelige mineralnæringsstoffer. Viktigst for planteproduksjonen er makronæringsstoffene kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K) og natrium (Na). Mikronæringsstoffer som bor (B), selen (Se), jern (Fe), mangan (Mn) og molybden (Mo) kan også begrense veksten. I jord følger dessuten innholdet av makronæringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P) i stor grad de andre makronæringsstoffene." Bilder som viser sig av kildepåvirka vann på Slåttemyra ved barfrost
Ved barfrost, før første snøfall, kan man oppleve hvordan relativt varmt (om vinteren) kildevann siger nedover myra, og viser hvordan vannet sakte renner nedover i hellende terreng før det fryser til is. Bildet er fra Slåttemyra helt i nordvest, nedenfor en stabil (eustatisk) kilde. En skiller mellom stabile (eustatiske) kilder som har noenlunde konstant vannføring, temperatur og mineralinnhold hele året, og ustabile (astatiske) kilder med varierende vannføring og temperatur etter årstiden.
Se flere bilder som viser vannbanene på Slåttemyra fra 28. november 2013. Les om Slåttemyra. Les også om markfuktighet her: https://www.slu.se/institutioner/mark-miljo/miljoanalys/markinfo/standort/markfuktighet/
|
|
|
Tips en venn
Skriv ut
Oversikt over arrangementer:
:Maridalsspillet
:
Årbok Maridalens Venner 2024
Video av Johnny Fagerstrøm 2021:
Film om Maridalen
:
Margaretakirken i fordums drakt video
:
Maridalen. NRK 1972
:
Digitalisert kart over Maridalen
:
Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349