Om "flytting av myr" ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes, Heim kommune

---

"Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegns altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

---

Fra Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.

Grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter

Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. Under grunnvannsspeilet er det sammenhengende vannsøyle. Men det betyr ikke at denne sammenhengende vannsøyla er homogen. Den kan godt være lagdelt, med ombrogent vann (all tilførsel av vann og mineralnæringsstoffer er gjennom nedbøren; nedbørsvann) øverst og minerogent vann (vann som har vært i kontakt med mineraljord; jordvann) under.

Klikk på figuren, og se den høyoppløselig, eller her.
Tverrsnitt av et landskap som viser grunnvannsspeilet (stiplet linje). Kilder dannes der grunnvann presses opp gjennom sprekker i berggrunnen. Myrer kan dannes i forsenkninger og i hellende terreng der marka fuktes av grunnvannsfremspring. Nedbørsmyr kan ha konvekst grunnvannsspeil. Prikker = torv. Blåskravur = vann. Merk at den vertikale skalaen er overdrevet. Illustrasjon (Figur 3.31​) fra Natur i Norge. Variasjon satt i system. Les om grunnvannets betydning for torvproduksjon og myrdanning fra boka Natur i Norge nedenfor. (Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.)

Torvmassiver

(Side 145–159)

"I NiN-systemet typeinndeles myrer både som landformer og som økosystemer (se kapittelet om våtmark i del 4). Myrer skiller seg fra de andre landformkategoriene ved at de nesten utelukkende består av torv, altså lite nedbrutte rester av planter som har vokst på stedet. Begrepet torvmassiv brukes i NiN 3 om myr som landform for å presisere at vi ser på torvforekomstens egenskaper og ikke myrøkosystemet på torvoverflata. Torvmassiver karakteriseres av overflateform, hydrologiske egenskaper og de prosessene som førte til dannelse av torv. Begrepet hydromorfologi brukes om torvmarkas overflateform (morfologi), som nesten alltid bestemmes av vanntilgangen (hydrologien). Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvann
Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann – eller der fritt vann kunne ha forekommet hvis marka hadde mange og store nok hulrom. Med fritt vann menes vann i væskeform som ikke er kjemisk eller fysisk bundet. Grunnvann finnes nesten overalt på jorda, også under ørkener og inni fjell. Når det regner, renner noe av nedbøren av som overflatevann og samles i bekker og elver. Resten av regnvannet siger ned gjennom jordsmonnet, videre ned gjennom eventuelle løsmasser og inn i sprekker i det faste fjellet. Når vi borer etter vann i fjell, kan det være nødvendig å bore mange titalls meter ned før man treffer en vannåre. Vannoverflata i brønnen representerer grunnvannsspeilet. Under grunnvannsspeilet er marka mettet med vann, og alle hulrom er vannfylte. Mange hundre meter ned i fast fjell blir hulrommene mindre og sprekkene færre, og på store dyp er alt vann kjemisk bundet i bergartene. Figur 3.31 illustrerer variasjonen i grunnvannsspeilets plassering i forhold til markoverflata i et kupert, typisk norsk landskap. Grunnvann under trykk kan presse seg frem i dagen gjennom sprekker i berggrunnen og svakhetssoner i løsmasser. Slike grunnvannsfremspring kalles kilder og er spesielt vanlige i de nedre delene av lange lier der grunnvannet ligger like under markoverflata. I forsenkninger i terrenget kommer grunnvannet frem i dagen som innsjøer; de aller fleste innsjøer er grunnvannsbassenger der vannflata er grunnvannsspeilet.

Torv
Torv er stedegent akkumulert organisk materiale der minst 30 % av tørrvekta består av døde plante- og dyrerester. En torvmark er et område med et naturlig akkumulert torvlag på toppen. Torv kan dannes både på permanent våt mark og på fastmark (fastmarkstorv), men det aller meste av torvmark i Norge har våtmarksøkosystemer på toppen. Fordi det bare er på våt mark at det dannes torvlag som er tykke nok til utgjøre en landform, mener vi våtmarkstorv når vi skriver torv i dette kapittelet.

I dagligtalen, og til dels også i NiN, brukes begrepene myr og torvmark om hverandre. Det er likevel en viktig nyanseforskjell. Torvmark er det tykke laget med akkumulert torv, mens myr er et område med våt torv der det akkumuleres torv i overflatelaget. Med unntak for ødelagte myrer har de aller fleste torvmarker torvproduserende vegetasjon på toppen og er derfor også myrer. Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann.

Dannelse av torv
Hvorfor dannes torv på våt mark? Torvdannelse forutsetter at mengden plantemateriale som produseres på et sted, er større enn mengden materiale som brytes ned, og at dette varer i flere hundre eller tusen år. I vannmettet mark hemmes nedbrytningen fordi veldig få nedbrytere tåler de oksygenfrie (anaerobe) forholdene der. Torvmoseslekta Sphagnum, som omfatter 57 kjente arter i Norge, er tilpasset et liv i slik våtmark. Torvmoseskuddene danner oftest matter av opprette, tettstilte skudd. Mattestrukturen og skuddenes bygning er viktig for å forstå hvordan et myrøkosystem (som etter hvert gir opphav til en torvmark) blir til, og hvordan torvmarka gradvis vokser i høyden og til slutt kan få en stabil og karakteristisk form.

Hvert torvmoseskudd består av en stengel med knipper av grener. I toppen av skuddet sitter knippene svært tett og danner et flatt eller hvelvet 'hode'. Under hodet sitter et vekstpunkt der stengelen forlenges, og det dannes nye grenknipper. Størstedelen av de små bladene på grenene utgjøres av døde, fargeløse celler, såkalte hyalinceller. Hyalincellene kan lagre vann, men vann lagres også i små hulrom mellom grenene og mellom tettstilte torvmoseskudd. Torvmoser kan derfor holde på en vannmengde som er inntil tjue ganger mosens tørrvekt. Nedbrytningen av plantemateriale på myra hemmes av at torvmosene forsurer miljøet når de tar opp Ca²⁺ og Mg²⁺ fra vannet ved ionebytte med H⁺.

Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen.

Sannsynligvis varierer torvtilveksten fra 0 mm til noe over 1 mm per år. Nedbrytningshastigheten for torv i katotelmen er anslått til mellom 1/1000 og 1/100 000 per år. Dersom torvtilveksten er 1 mm og nedbrytningshastigheten 1/10 000 per år, vil det innstille seg en likevekt mellom torvtilvekst og nedbrytning når torvlaget har blitt 10 m (10 000 mm) tykt. Myrer med så tykt torvlag finnes ikke i Norge. Typiske torvdybder i norske myrer er 2–5 m. Dette indikerer at norske myrer fremdeles akkumulerer torv og er i utvikling, og at torvtilveksten de fleste steder er mindre enn 1 mm per år.

Torvdannelse fremmes av fuktig klima og en topografi som gjør at grunnvannsspeilet hele tiden ligger nær markoverflata. Sørlige og østlige deler av Europa mangler myr fordi klimaet er for varmt eller tørt. I tropiske strøk finnes myrer bare høyt over havet. I det boreale barskogsbeltet er klimaet de aller fleste steder fuktig og kjølig nok for torvdannelse, men produksjonen avtar med økende høyde over havet, og omkring grensa mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone brytes plantematerialet ned like raskt som nytt blir produsert. Mellomalpin sone på fastlandet og mellomarktisk sone på Svalbard mangler derfor torvmark.

Dannelse av torvmassiver
Den viktigste forutsetningen for at det skal dannes et torvmassiv, er at det tilføres mer vann enn det som tapes ved avrenning og fordampning. Utviklingen av et torvmassiv starter oftest med et tynt torvlag på mark som er mer eller mindre permanent fuktig fordi den tilføres grunnvann. Hva som skjer videre, bestemmes hovedsakelig av vanntilførselen, det vil si hvor grunnvannet kommer fra, og om grunnvannsspeilet er flatt eller hellende. Vannet kan komme fra elver og innsjøer (limnogent vann), fra havet (thalassogent vann), fra kilder (rheogent vann) eller fra grunnvann som har vært i kontakt med jord eller annet mineralsubstrat (minerogent vann eller geogent vann). Myrlitteraturen opererer med mange begreper med omtrent samme betydning. NiN bruker jordvann som et samlebegrep for vann fra elver, innsjøer og kilder. Jordvannet kan ha flatt (topogent) eller hellende (soligent) grunnvannsspeil. Topogent vann skiftes sjeldnere ut enn soligent vann. I tillegg til grunnvannstilførselen mottar all mark regnvann (ombrogent vann).

Mer om akrotelmen og katotelmen

Fra https://en.wikipedia.org/wiki/Acrotelm: "The acrotelm is one of two distinct layers in undisturbed peat bogs. It overlies the catotelm. The boundary between the two layers is defined by the transition from peat containing living plants (acrotelm) to peat containing dead plant material (catotelm). This typically coincides with the lowest level of the water table."

Fra Natur i Norge side 147 (se ovenfor):

"Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen." (Min utheving.)

Fra Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). – NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 1-60:

Hydrologi, akrotelm og katotelm

Side 16:

"Hydrologi er læren om vannet, og kunnskap om forekomst, fordeling, fysiske og kjemiske egenskaper av vannet i myra er av fundamental betydning for å forstå myras utvikling og økologi. Grunnvann er vannet under grunnvannsspeilet som er det nivået der fritt vann forekommer når det finnes hull i marka. Dybden til grunnvannsspeilet er av største betydning for myrøkosystemene, og ikke minst for høgmyrene. Disse myrene har to typer torvlag (Ivanov 1981):

Akrotelmen (acrotelm; mangler norsk betegnelse) er torvlaget som ligger over grunnvannsspeilet. Her er ikke torva vannmettet, og i dette aktive laget med bra tilgang på oksygen foregår viktige prosesser, bl.a. omfattende nedbryting av plantematerialet. Dybden av akrotelmen på et sted i myra varierer med vanntilførselen, for eksempel med nedbøren. I forsenkninger (løsbunn/mykmatte) på høgmyra kan akrotelmen mangle, mens den kan være mer enn 50 cm i de høge tuene og på tresatte myrparti der planterøttene til trær får tilstrekkelig med oksygen.

Katotelmen (catotelm; mangler norsk betegnelse) ligger under akrotelmen, dvs. under grunnvannsspeilet. Her er det så godt som anaerobe forhold, og svært sein nedbrytning. I dette inaktive laget er torva vanligvis mer nedbrutt og svartere, og katotelmen utgjør det aller meste av torva på myra. Det er uenighet om differensieringen i akrotelm og katotelm er viktig (gir mening) for alle typer av myrmassiv. Imidlertid gir differensieringen viktig informasjon på typisk høgmyr, og Joosten & Clarke (2002) kaller typisk høgmyr for 'Acrotelm mire'. Etter som dødt plantemateriale akkumulerer på overflata (i akrotelmen) på høgmyr øker også tykkelsen på katotelmen. Selv om nedbrytningen pr. volumenhet er mye større i akrotelmen enn i katotelmen, blir ei grense nådd hvor forskjellen mellom de to lagene er slik at den totale nedbrytingen i katotelmen blir lik med akkumuleringen i akrotelmen. Dette begrenser da tykkelsen som høgmyra kan nå. Om det kommer en klimaforandring (for eksempel økt nedbør) kan veksten fortsette. På denne måten er høgmyra et arkiv for kunnskap om klimaforhold (Ivanov 1981, Ingram 1983). Ei grøft gjennom dette 'byggverket' av torv og vann kan ødelegge hele balansen i systemet, og derved den naturlige utviklingen."

---

Argumenter for om denne "flyttinga av myr" er vellykket

1. Hvilke arter vil etablere seg på det nye området med tilkjørte masser? Kommer kun såkalte myrarter til å vokse der? Vil det komme myr-torvmoser som er i aktiv vekst?
2. Avstanden ned til grunnvannsspeilet

1. Hvilke arter vil etablere seg på det nye området med tilkjørte masser? Kommer kun såkalte myrarter til å vokse der? Vil det komme myr-torvmoser som er i aktiv vekst?

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset til å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø (torv; en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet). Myr (våtmark med torvproduksjon) kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.

Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter).

Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog og seminaturlig våtmark (våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann.

Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser.

"Alle norske fastlandsarter av torvmoser kan forekomme på myr. De fleste artene har også sine hovedforekomster der, men bare et begrenset antall arter kan sies å være tilnærmet eksklusive myrarter. Slike arter er f.eks. glasstorvmose Sphagnum angermanicum, lapptorvmose S. subfuvlum subsp. subfulvum, flarktorvmose S. jensenii, trøndertorvmose S. troendelagicum og huldretorvmose S. wulfianum. De fleste artene har også forekomster i andre våtmarks- og fastmarkssystemer. I tillegg inngår mange torvmoser på myr som er like vanlig eller vanligere i fastmarkssystemer (fastmarksskog, hei). Slike arter er f.eks. grantorvmose S. girgensohnii, tvaretorvmose S. russowii, furutorvmose S. capillifolium, lyngtorvmose S. quinquefarium, heitorvmose S. strictum." (Flatberg, K.I. Norges torvmoser. Fagbokforlaget 2013. Oppdatert E-bok 2023.)

Om de artene og den vegetasjon som etterhvert vil etablere seg på det nakne vegetasjonsløse deponerte området ikke er myrarter, vil det tyde på at lagringen av torv (om det er torv som er flyttet) ikke er vellykket, fordi det er kun myrarter som kan vokse i et miljø som er vannmettet og oksygenfattig (torv), der torvmoser som er knyttet til myr, vil være i aktiv vekst.

Autøkologi (fra gresk "auto-" – selv – og "oikos" – hjem) er læren om voksestedskrav for hver enkelt art, eller enkeltindivid. Det dreier seg da om abiotiske faktorer (ikke-levende) som klima, jordsmonn, vann og lys og biotiske faktorer (alle de levende organismene, også menneskepåvirka) som påvirker hvordan de enkelte artene reagerer på og tilpasser seg ulike typer miljø.

Fordeling av noen typiske myrplanter på tue, fastmatte, mykmatte og løsbunn for nedbørsmyr, fattigmyr og rikmyr

Fra Moen, A. & medarbeidere 1983. Myrundersøkelser i Nord-Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-1: 1–160.

Klikk på figuren, og få den høyoppløselig, eller her.

Fordeling av arter i myrvegetasjon langs fattig–rik-gradienten

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

Fordeling av arter i myrvegetasjon langs vegetasjonsgradienten tue–løsbunn

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

Fordeling av arter langs vegetasjonsgradienten myrflate–myrkant

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

(Side 48.)

"Fastmatte av fattigmyr er den dominerende vegetasjonsenhet (jfr. fig. IV, Kap. II, 6 som viser enhetene). Det fins flere utforminger av enheten, men som regel er arter som bjønnskjegg (Scirpus caespitosus = Trichophorum cespitosum cespitosum), torvull (Eriophorum vaginatum), duskull (E. angustifolium), blåtopp (Molinia) og flaskestarr (Carex rostrata) blant de vanligste artene. Rome (Narthecium) dominerer også store myrareal."

Oversikt over myrplanter (myrarter; arter som er tilpasset til å vokse i myr)

Fra: Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86.
Rapport 40 i pdf-format

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

---

Les også: Eli Fremstad: "Vegetasjonstyper i Norge", NINA 1997, side 104–126.

"Myr- og kildevegetasjon
Omfatter fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv, dvs. organogent materiale, eventuelt med noe innblanding med mineralmateriale i minerotrofe myrer og kilder. Myrvegetasjon kan være vanskelig å avgrense både fra sumpskog/sumpkrattvegetasjon og fra vannkant/sumpvegetasjon. Nærbeslektet vegetasjon er i dette systemet beskrevet under skog og under vannkant."

---

2. Avstanden ned til grunnvannsspeilet

Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann. (Les mer om grunnvannsspeil, torv, torvmark og myr ovenfor.)

Om det er lang avstand ned til grunnvannsspeilet, og de lagrede massene er torv, så vil alt over grunnvannspeilet få tilgang på oksygen, og bli brutt ned, med utslipp av CO₂. Da blir det ikke lagring av torv og ikke etablering av ei ny myr. Se målinger av avstanden ned til grunnvannsspeilet nedenfor.

Om grunnvansspeilet pga. oppdemming blir liggende over torvoverflata og dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, blir det et sterkt endret ferskvannssystem.

---

Registrerte arter på det deponerte området

Arter registrert 10. september 2025:

Typiske myrplanter:
Bjønnskjegg Trichophorum cespitosum, typisk fastmatteart, fattigmyr.
Flaskestarr Carex rostrata, i øst, myrart.
Torvull Eriophorum vaginatum, myrart.
​Rome Narthecium ossifragum, typisk fastmatteart, fattigmyr.
Myrsnelle Equisetum palustre, myrart, men heller mest mot myrkant.
Kvitlyng Andromeda polifolia, myrart.
Røsslyng Calluna vulgaris, vokser på tuer i nedbørsmyr.

Myrplanter, vanligst i myrkant, eller helst i kanten av myrene:
Lyssiv Juncus effusus, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Knappsiv Juncus conglomeratus, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Ryllsiv Juncus articulatus, ingen typisk myrart, men en myrkantart. Vokser ofte i forstyrret, fuktig jord.
Paddesiv Juncus bufonius, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Gulaks Anthoxanthum odoratum, ingen typisk myrart, men kan stå i kanten på rike myrer.
Sølvbunke Deschampsia cespitosa, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Engkvein Agrostis capillaris, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Smyle Avenella flexuosa, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Skogsnelle Equisetum sylvaticum, ingen typisk myrart, men er en myrkantart.
Tepperot Potentilla erecta, myrart, vanligst i myrkanten.
Skogstjerne Lysimachia europaea, myrart, vanligst i myrkanten.
Hestehov Tussilago farfara, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Engsyre Rumex acetosa var. acetosa, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Geitrams Chamaenerion angustifolium, ingen typisk myrart. Er en pionerart som kan vokse i erodert torv og kommer ofte de første årene på bålplasser på myr.
Amerikamjølke Epilobium ciliatum, ingen typisk myrart, men kommer ofte de første årene på bålplasser på myr.
Selje Salix caprea, ingen typisk myrart, men kan stå i myrkanten.
Bringebær Rubus idaeus, ingen myrart, men kan stå i kanten av myr.

Fastmarksarter:
Tunrapp Poa annua, ingen myrart.
Krypsoleie Ranunculus repens, ingen myrart, men vokser på fuktig jord.
Småsyre Rumex acetosella, ingen myrart.
Følblom Scorzoneroides autumnalis, ingen myrart.
Kvitkløver Trifolium repens, ingen myrart.

---

Les mer: Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter

---

"Flytting av myr" fra Betna til Klettelva

Pressemelding fra Statens vegvesen, 26.06.2025: Lager ny myr på gammel skytebane

"Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad har kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra vegprosjekt i Heim kommune til deponi på en nedlagt skytebane. Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet.

Det er første gang dette gjøres i forbindelse med et vegprosjekt."

"I stedet bygger Vegvesenet og entreprenøren opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra vegprosjektet E39 Betna–Hestnes."

"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn ca. 45.000 m³ myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes. Det er bygd opp en tre meter høy dam, for å holde myrmassene på plass. En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene. På det dypeste blir deponiet sju meter.

– Vi samarbeider med fagfolk i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)."

"Onsdag var samferdselsminister Jon Ivar Nygård på besøk for å se på arbeidet. Myrdeponiet i Halsa kommune er et av flere tiltak Statens vegvesen gjennomfører for å redusere utslipp av CO₂ med 55 prosent før 2030."

"Den nye vegen går gjennom et område med mye myr. Myr binder enormt store mengder CO₂.  Det er beregnet at myrer i Norge binder like mye CO₂ som Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Tradisjonell vegbygging over myr vil som regel drenere og ødelegge myra med store utslipp av CO₂ som resultat. Det er derfor viktig for Vegvesenet å finne metoder som reduserer utslippet av klimagasser."

"For at myrmassene ikke skal tørke ut, har vegprosjektet lagt om en bekk for å heve grunnvannstanden."

"Over et område på ca. to til tre mål forsøker vegprosjektet etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter djup."

"Vegvesenet samarbeider med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

Utdrag fra medieomtale:

Fra Tidens krav, 27.06.2024: Lager ny myr på gammel skytebane, fikk se unikt prosjekt
"Der har Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra veiprosjektet til deponi på den nedlagte skytebanen ved Klettelva."
"Det meste av myra kommer fra Betnakrysset"
"Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet."
"Nå bygges det opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra prosjektet med å bygge E39 Betna–Hestnes."
"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn cirka 45.000 kubikkmeter myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes."
"En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene."
"Vi samarbeider med fagfolk i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Vi tror vi skal få til en løsning som gjør at myra ikke slipper ut CO₂."
"Vi skal prøve å reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område. Resten av myra vil nok gro ned med kjerr. Likevel tror vi myrmassene vil holde på CO₂."
"Her ligger det 80.000 kubikkmeter med myr. Det tilsvarer at vi binder opp seks millioner liter diesel, det doble av den mengden diesel vi bruker på prosjektet"
"Over et område på cirka to til tre mål forsøker veiprosjektet å etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter dyp."
"Vegvesenet samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

---

Fra Trønderporten 26.06.2024: Vellykket flytting av myr
"I forbindelse med bygging av ny E39 Betna Stormyra, er ei hel myr flyttet. Der veien går er bakken drenert for å gi veibyggeren gode arbeidsforhold for bygging av holdbar vei. Samtidig er et gammelt skytefelt omgjort til myr. I dette prosjektet er forurensing fra tiden da dette var en skytebane fjernet. Så ble vann ledet inn i områder, og vegetasjon flyttet fra der den gamle myra lå. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mener slike tiltak kan gjøre det mulig å bygge vei, uten at det går ut over andelen myr i terrenget." Hør intervju på Radio Trøndelag.

Anlegg.no: Lager ny myr på gammel skytebane (26.06.2024)

Film fra Heim kommune (26.06.2024):
https://www.facebook.com/share/v/15cwR6WyB8/

Fra Avisa Sør-Trøndelag 28.06.2024: Veibyggere har i mange tiår rasert enorme mengder myr og matjord: – Fokuset er fullstendig endra
"Statens vegvesen skal redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Et veiprosjekt i Heim er blitt en pioner med tanke på å nå målet."
"Det er riktignok tatt vare på myrmasser i andre veiprosjekter. Men dette er en av de første gangene et slikt prosjekt skal forsøke å gjenetablere myr."
"Når vi tar vare på torvmassene i E39-prosjektet i Heim, er det ikke fordi vi er pålagt det. Vi gjør det fordi Statens vegvesen har klare målsetninger om å bremse utslipp av karbondioksid."
"– Det vi har gjort, er at vi har tatt opp myr og flytta det fra veilinja. Myrmassene har vi lagra under grunnvannstand. Vi har lagt om en bekk for å heve vannstanden. Dermed klarer vi å holde myra fuktig ved at den blir tilført vann hele tida. Det er når myra tørker ut, at forråtnelsen og utslippene av gasser starter."
"Det er bygd opp en tre meter høy dam for å holde myrmassene på plass. En bekk blir leda inn i myrdeponiet, slik at myrmassene blir liggende under grunnvannstanden. På det dypeste blir deponiet sju meter."
"Når Statens vegvesen deponerer myrmassene slik at de alltid vil være våte, vil ikke karbonet blir frigjort. Det vil derfor ikke bli danna CO₂."
"Det at myrmassene blir deponert under grunnvannsnivået, er ingen garanti for at myra vil få tilbake sin opprinnelige funksjon.
Men på deler av arealet skal det gjøres forsøk for å få til akkurat det, og her kommer Norsk institutt for naturforskning inn i bildet. På en liten del av deponiet skal de prøve å gjenskape myra slik at den på sikt – om mange, mange år – kan få tilbake det aller meste av sine kvaliteter.
Det skjer ved å bruke torvmose.
Magni Olsen Kyrkjeeide er forsker ved Norsk institutt for naturforskning. Hun har vært med som rådgiver i dette prosjektet, og hun skal følge det i en del år framover. Kyrkjeeide har nemlig erfaring fra 'nydanning' av myr ved hjelp av torvmose."
"I en artikkel som Kyrkjeeide har forfatta sammen med Marte Fandrem ved NTNU, forteller hun om et forsøk som ble gjennomført for fire år siden."
"'I 2020 satte vi opp et eksperiment for å finne ut om vi kunne få torvmoser til å etablere seg på bar torv bare de fikk litt hjelp. Ja, hvor raskt kan de egentlig komme tilbake om vi gjør de riktige tingene?'
De tok med seg utstyr for å samle torvmoser.
'Vi valgte ut fire arter for å ha kontroll på hva vi satte ut, og klipte disse nydelige mosene i fillebiter. For torvmoser har en ganske tøff egenskap. De kan gro en ny plante ut fra selv ganske små fragmenter av blader og greiner. Samtidig boret vi et hull i myra og satte ned et langt rør. I dette festet vi en vannmåler for å følge med på vannstanden i myra.'
Deretter ble de oppklipte torvmosene strødd i kvadrater, og så ble torvmosene dekka med halm.
Sommeren 2022 kunne de se resultatet.
'Torvmosebitene hadde begynt å vokse. Noen steder var det nå nesten 100 prosent dekning på en flekk som tidligere var helt uten planter.'
– Det som Norsk institutt for naturforskning tidligere har gjort i mindre målestokk, vil de gjøre forsøk med her også – de skal forsøke å reetablere deler av myra ved bruk av torvmose. Dette er en prosess som vil ta mange år, og det er veldig spennende å følge med på hva som skjer. Det som skjer i forbindelse med denne E39-traseen, kan være med på å sette standarden for hvordan Statens vegvesen skal håndtere myr framover.
Dersom Statens vegvesen lykkes med prosjektet sitt, vil det kunne spare atmosfæren for karbondioksid tilsvarende utslippet fra seks millioner liter diesel."

---

Tale av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, 25.06.2025:
"Dette er også et prosjekt med god klimagevinst. I fjor sommer fikk jeg gleden av å besøke myrlagringsanlegget. Det er lagret rundt 45.000 kubikkmeter med myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂. Slikt anerkjennes, og prosjektet ble tildelt 'bærekraftprisen 2023' under utbyggingsdivisjonens prisutdeling i 2024 for arbeidet med bærekraft og klima. Dette er viktig nybrotsarbeid når vi har som mål å kutte klimagassutslippene når vi bygger vei i Norge."

---

Film viser dagens bygging av vei over myr, der torva skal "pakkes inn" for å unngå utslipp av klimagasser: https://www.youtube.com/watch?v=gJPlwyPY4Gc

---

Bilder og film fra periodene 20. juli til 27. juli og 9. og 10. september 2025

Mot øst. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig.  Vi ser at geitrams Chamaenerion angustifolium etablerer seg raskt, først fra kantene. Geitrams er en pionerart som vokser på fuktig forstyrret jord, og vi kan også finne den på erodert torv. Den kan også etablere seg de første årene på bålplasser på myr om en har brent mye kvist der. Foto: Tor Øystein Olsen, 20. juli 2025.

Mot vest. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Bekken kommer ut på det høyeste nivå, i øst. Den stopper litt opp når den når de deponerte massene, men fortsetter å renne videre svakt nedover, klart avgrenset fra de lagrete massene. Legg merke til alle steinene som er iblandet massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet. På andre siden av bekken vokser det lyssiv Juncus effusus og knappsiv Juncus conglomeratus. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Når det er naken jord, vil det straks etablere seg ulike arter. Her ser vi gulaks Anthoxanthum odoratum. Vi aner også kvitkløver Trifolium repens (fastmarksart), ryllsiv Juncus articulatus og paddesiv Juncus bufonius. Ingen av disse er typiske myrarter, men gulaks kan vokse i kanten av rikmyrer og ryllsiv kan typisk vokse der det er forstyrret fuktig mark, og i myrkant. Samme med paddesiv, men mer en fastmarksart. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Geitrams Chamaenerion angustifolium er en typisk pionerart som kommer raskt på forstyrret fuktig mark. Den vokser spredt utover det deponerte området, og er ingen typisk myrart. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Da jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet, brukte jeg et spett for å lage et lite hull ned i massene. Neste dag kunne jeg da observere om det hadde stabilisert seg en vannsøyle nær markoverflata, og forsøkte å måle avstanden ned til det. På bildet ser vi at det vokser skogstjerne Lysimachia europaea (myrkantart) og smyle Avenella flexuosa (i kanten av myr). Mange små og store steiner er iblandet de fylte massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet, i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Det ble lagd fire hull midt ute på de deponerte massene, fra laveste nivå mot vest til høyeste nivå der bekken kommer ut mot øst. "Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann." (Se faglig tekst ovenfor.) Dette er fra hull nr. 1, på det laveste nivået. Jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet ved å stikke skaftet på en rive ned i hullet. I hull nr. 1 ble det ikke målt en tydelig markert vannsøyle, men skaftet ble fuktet av våt jord fra omkring en halv meter ned i jorda. Dette er et svært dårlig tegn på torvproduksjon ved dette hullet, og om de lagrede massene er torv, så vil alt over grunnvannspeilet få tilgang på oksygen, og bli brutt ned, med utslipp av CO₂. På bildet ser vi også ryllsiv. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

I hull nr. 2 klarte jeg å stikke riveskaftet helt til bunns av skaftet. Kun nederste nederste del som ble fuktet av jord. Avstanden ned til grunnvannsspeilet er da mer enn to meter.

Først ved det tredje hullet, midt på det deponerte området, kunne jeg se et tydelig grunnvannsspeil et stykke ned i hullet, og riveskaftet fikk et markert skille der den nådde vannsøyla. Avstandet til grunnvannsspeilet vises med et merke; rundt 30 cm.  Legg merke til alle de små og store steinene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Hull nr. 4, nær enden i øst, der bekken kommer ut på det høyeste nivået. Man ser tydelig en vannsøyle nede i hullet. Et merke på skaftet viser avstanden ned til grunnvannsspeilet; omkring 20 cm. Vi ser også ryllsiv, og typisk, mange steiner i massene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

---

Hvilke masser er det som er flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen?

Jeg oppsøkte den nedlagte skytebanen første gang 20. juli 2025, der de 4500 lastebillassene med "blandete masser" ble flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen ved Klettelva. Siden har jeg vært der flere ganger for å ta bilder og film, se på hvilke arter som kommer opp der massene ligger, har målt avstanden ned til grunnvannsspeilet på fire steder, og har tatt en rekke bilder og film av omgivelsene rundt.

Lite tyder på at det vil bli etablert en myrvegetasjon som vil produsere torv på det deponerte området.

Vil minne om: "Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegns altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

Det første jeg ble nysgjerrig på var hvilken myr som ble flyttet. Der har jeg fått nyttig informasjon fra Stig Nevander Nather-Aafarli og Torstein Hyldbakk. Mye tyder på at det ikke var ei aktiv myr med torvproduksjon som ble flyttet, men bl.a. vassjuk jord fra et gjengrodd tidligere jorde, som en gang i tiden ble dyrket opp og drenert fra ei lita myr rundt et tjern (en bekk rant ned til). Denne "myra" ble ytterligere drenert for 100 år siden, fordi veien mellom Betna og Liabø ble lagt rett over (gamle E39). Bekken er ledet vekk, og går i rør under vegen, og ned mot fjorden. De massene som ble gravd opp og flyttet er antakeligvis en lett blanding av kanskje noe torv fra ei tidligere myr, vassjuk og gjengrodd fulldyrka jord fra ei ekre, stein og masser fra den tidligere veien og mye avsetninger fra gammel havbunn (leire).

Disse massene ble gravd opp og flyttet fra Betna og lagret ved skytebanen i store hauger i 2023, og ble først våren 2025 (?) lagt ut og planert, ifølge kilde fra skytebanen. Det oppfylte området på den tidligere skytebanen utgjør noen få mål.

Utsnitt fra flybilde fra Google earth 30. juli 2019. Vi ser gammel E-39 rett før Betna, og begge sider av denne veien, inklusive veien, ble gravd opp, og flyttet som myr til den nedlagte skytebanen ved Klettelva.

Samme området 6. oktober 2023. Vi ser det utgravde området som ble flyttet med 4 500 lastebillass fra Betna til Klettelva. Ifølge lokale kilder ble det gravd over ti meter dypt, og bekken som kommer fra øst ble farget helt blå av marine avsetninger (leire).

Fra Norge i bilder 1975. Vi ser spor etter gammel vei rundt tjernet, og vi ser tydelig tjernet. Oppdyrket tidligere myr på begge sider av veien.

Utsnitt fra Google street mars 2010. På begge sider av vegen, og vegen, ble gravd opp, og ble flyttet som myr til Klettelva. Mot sør, og Betna.

Utsnitt fra Google street september 2018. På østsiden av gammel E-39, mot sør..

Jeg har funnet fram til økonomiske kart fra 1967, kart over marin grense og kart over løsmasser fra NGU.

Utsnitt fra økonomisk kart 1967, fra Norgeskart friluftsliv. Vi ser at det området som er gravd opp og flyttet er markert med = AV, der = er fulldyrka jord, A er lettbrukt areal og V er dyrka myr.

Utsnitt fra kart fra 1972 viser at begge sider av vegen er tegnet inn som dyrkamark.

---

De lagrete tilkjørte massene og den nye skytebanen ligger i et område omkranset av store myrområder, med aktiv torvproduksjon

Klikk på bildet, og se på film. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Og film her. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Og her. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Lengre film her på Dropbox. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Klikk på bildet, og se på film. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

---

Store stein- og sandhauger fra knust berggrunn er deponert på et tidligere stort myrområde i forbindelse med den nye skytebanen (sikkerhet for ny skytebane; skivevoller). Hele området mellom standplass og skyteskivene (50 m, 100 m, 200 m og 300 m) var tidligere aktiv myr, som nå er grøftet og drenert, det øverste torvlaget er fjernet, og hele området er gjort om til sådd grasmark.

I tillegg går den nye E39 tvers over store myrområder fra Klettelva til Betna. Flere hundre mål med aktiv torvproduserende myr er derfor nedbygd (i tillegg til grøftet og drenert), selv om torv er "lagret" under steinhaugene og ny veg.

---

Bilder, film og annen dokumentasjon er lagret i en Dropbox-mappe her.

---

Myrlandskapet i denne delen av landet har jeg et personlig forhold til, da jeg vokste opp i Orkdal, og har vært knyttet til Valsøyfjord siden 1966/1967, da mor og far fikk tak i en hyttetomt der.

Dessuten gjennomførte jeg myrundersøkelser for Vitenskapsmuseet i 1980, dels der ny E39 går, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Det dreier seg om lokalitet 9 (nær, men ikke direkte berørt), lokalitet 65 (E39 går tvers over den sørligste delen) og lokalitet 67 (dels i nord).

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86.
Rapport 40 i pdf-format

---

Les mer om Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter.

Les om Restaurering av Skjervenmyra.