Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker

Kulturlandskap i den fagre Maridalen

Kirkeruinene i Maridalen. Tegning av Frances Dodman
Kirkeruinene i Maridalens kulturlandskap. Tegning av Frances Dodman.

Kulturlandskap er landskap som er formet eller påvirket av menneskets utnytting av naturgrunnlaget, eller landskap der mennesket har satt sine spor. All natur i Norge blir derfor i praksis ulike former for kulturlandskap.

Begrepet brukes ofte snevert om landskap formet av tradisjonell jordbruksdrift (jordbrukets kulturlandskap), og kulturlandskapsbegrepet er derfor ikke entydig definert. Ulike miljøer tolker begrepet ulikt ut fra interesser og tradisjoner, og det kan derfor være mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer landskap; jordbrukslandskap (med ulike typer), skogbrukslandskap med mer, og som vil vise ulike former for menneskelig påvirkning på landskapet.

Kom til den fagre Maridalen
Fra kirkeruinene. Foto: Helge Viken

Ved nordenden av Maridalsvatnet ligger ei kirke i ruiner, Margaretakirka. Margareta ga navn til både kirka, dalen og vatnet.


Slåttemark i Maridalen
Blomstereng ruin Foto: Helge VikenSlåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike.

dot
Rydding av beitemark i Maridalen
Fra Låkeberget. Foto: Tor Øystein OlsenMaridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.
Kulturmark i Maridalen
Bekkedalen Kirkeby Foto: Tor Øystein OlsenStore deler av landskapet ble tidligere utnyttet i jordbruksproduksjonen. Avhengig av de naturgitte forutsetningene og ulike skjøtseltyper, oppsto en rekke forskjellige kulturmarkstyper.

dot
Sammenligne bilder av Kirkebyhagen i 1995 og 2005
Kirkebyhagen 2005. Foto: Tor Øystein Olsen

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.

Les Anders Bryns artikkel:
Verdier i kulturlandskapet
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

dot
Kulturmarkstyper
Næringsstoffhypotesen (svensk: näringsämneshypotesen)

dot
Fra Ove Arbo Høeg (1898–1993): Planter og tradisjon, 1974
Sankefôr og markaslått

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.

Vinterfôrhøstingens historie

dot
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.

Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
Blåfjær. Foto: © Arild Andresen

Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.


dot
Kulturminner i Maridalen
Stabbur Brennenga Frances DodmanI 1992 laget Oslo kommune, ved Miljøetaten og Byantikvaren, en rapport om kulturminner og kulturlandskap i Maridalen: "En bynær bygd", av etnolog Per Nilsen. Her følger en oversikt over hans registrerte kulturminner.
Utdrag fra "Opptakt til sosialøkonomien", Leif Johansen, 1983.
Bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)

Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.

En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.


dot
Plasser og gårder i Maridalen
Engelsrud; Tom StensakerHer kan du se Tom Stensakers flotte tegninger av plasser og gårder i Maridalen.
Maridalens kulturhistorie
Øyungsdammen; Frances DodmanMange menneskelige aktiviteter opp gjennom historien har påvirket landskapet i Maridalen. Her ser vi på de viktigste faktorene.

dot
Insektrapport 2011
Insektrapport 2011. Forside.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011.

Insektrapport 2008
Insektrapport 2008

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008.


dot
Insektrapport 2007
Insektrapport 2007

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007.

Artslister for Maridalen, Slåttemyra, Mellomkollen og Blankvann
Smalmarihånd fra Slåttemyra Foto: Arild AndresenHer er en oversikt over artslister for karplanter i Maridalen, ulike enger i Maridalen, Slåttemyra, Mellomkollen og Blankvannsområdet, og for engene rundt Blankvann.

dot
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Geologi i Maridalen
Jettegryte ved Hauger gård; Frances DodmanHer kan du lese en kort innføring i Maridalens geologi.
Forvaltningsplanen for Maridalen
Forvaltningsplanen forsideHer kan du studere forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002. Det medfølgende verneplankartet finner du også her.

dot
Rapport av Per Nilsen
En bynær bygd; Kulturminner og kulturlandskap i Maridalen

Utgitt av Oslo kommune, avdeling for natur og forurensning, Miljøetaten og Byantikvaren, 1992.

Rapport av Kelvin Ekeland
Maridalen; Synpunkter på åtgärder; Skjøtsel av kulturlandskap

Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern, 1992


dot
Redaktør Kjell Sandaas
Våre sårbare kulturlandskap; med eksempler fra Maridalen

Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 1993.

Lise Økland 1987
Maridalen – landskapets estetiske kvaliteter og opplevelsesverdier
Lise Økland 1987

dot
Rapport av Stein Flatby
Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker; Oversikt over prioriterte områder

Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1994

Les Vidar Asheim på bokhylla.no
Kulturlandskapets historie, Universitetsforlaget 1978
Vidar Asheim

dot
Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om Maridalens kulturlandskap
Kongeeikene ved Nes gård; Målfrid Voll"Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd."
Les Rolf Rasch-Enghs artikkel fra 1972
Hvorfor vi verner om Maridalen

dot
Nordmarksblomsten krypjonsokkoll
Krypjonsokkoll Foto: Arild AndresenFargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt.
Vegkantene er dagens slåttemarker
2015-08-11

dot
Årbok Maridalens Venner 2002
Årbok 2002

Årboka for 2002 er "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra", av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen. Frances Dodman og Målfrid Voll har illustrert med tegninger.

Maridalens Venner restaurerer slåttemark på Slåttemyra
Myrflangre Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.

dot
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349