Estimering av antall myrflangreskudd på Slåttemyra i 2019

Av professor Rune Halvorsen

16. juli 2019 gjennomførte jeg og Tor Øystein Olsen en estimering av antall myrflangreskudd på Slåttemyra.

Vi benyttet en rutetakseringsmetode der vi la ut et rutenett med horisontal (V–Ø) og vertikal (S–N) maskevidde 5 m som dekket hele den kjente myrflangrepopulasjonen på Slåttemyra. Rutenettet ble lagt over et så stort område at det inkluderte en buffer på minst 5 m på alle sider av alle steder der Tor Øystein hadde observert myrflangre gjennom 25 år; slik at vi skulle være sikre på å få med hele populasjonen.

Rundt hvert knutepunkt i rutenettet, det vil si i alle skjæringspunktene mellom vertikale og horisontale linjer, la vi ei tellerute på 1 m². I hver av disse gjorde vi en grundig opptelling av antallet myrflangreskudd. Hver tellerute representerer således et areal på 25 kvm. Til sammen fant vi 95 myrflangreskudd i 12 telleflater, av et totalt antall på 62 telleflater. Estimert antall skudd i populasjonen er dermed:

95 * 25 = 2375

Et 95 % konfidensintervall for middelestimatet, beregnet med antakelse om poissonfordelte observasjoner i enkeltflater, er [1922, 2903]. Det vil si at det er 95 % sannsynlighet for at den sanne middelverdien ligger mellom 1922 og 2903. Et 99 % konfidensitervall har grenseverdiene 1794 og 3077.

Av de 95 skuddene var 5 fertile; som skulle tilsi et antall blomstrende skudd på 125 (5 * 25).
Vi gjorde imidlertid også en opptelling av de blomstende skuddene vi så utenfor tellerutene, og kom til 46. At antallet observerte blomstrende skudd er lavere enn det estimerte antallet, kan skyldes tilfeldigheter, kanskje med et lite bidrag fra det faktum at man, når man teller blomstrende skudd bare ved enkel observasjon, alltid vil overse noen små eller avblomstrete skudd. Uansett, antallet blomstrende skudd er det høyeste Tor Øystein har observert på Slåttemyra i noen av årene han har drevet undersøkelser der.

Hovedtyngden av myrflangrepopulasjonen befinner seg innenfor ei ca. 3 m sone på hver side av grensa mellom det skjøttete og det uskjøttete området på 'Sørmyra' (materialet er litt for tynt til å teste om det er en signifikant forskjell mellom de to områdene, men bare 2 telleflater med til sammen 5 skudd lå klart innenfor det uskjøtta området. Jeg mener derfor skjøtselen er en vesentlig årsak til at myrflangrepopulasjonen er stor og livskraftig.

---

Tillegg av Tor Øystein Olsen:

Antall blomstrende myrflangre på Slåttemyra, telt fra 1994:

1994: 8, 1995: 40, 1996: 2, 1997: 0, 1998: 12, 1999: 9, 2000: 16, 2001: 13, 2002: 13, 2003: 6, 2004: 26, 2005: 4, 2006: 7, 2007: 5, 2008: 1, 2009: 13, 2010: 2, 2011: 19, 2012: 6, 2013: 11, 2014: 4 (uttørka blomster), 2015: 18, 2016: 3, 2017: 0, 2018: 4 (én uttørka), 2019: 46 (tre uttørka), 2020: 36, 2021: 8, 2022: >100, 2023: >100, 2024: >100.

Rydding av trær og busker i dette området ble utført høstene 1997 og 1998. Den vestligste delen av myrflangreområdet er overlatt til gjengroing (gjelder rute 16 og 18). Slått H-98, H-99, H-01, H-02, H-04, H-10. Tuer er blitt gradvis slettet fram til 2010. Systematisk sletting av tuer, tuedannende arter / stolpetuer (stolpestarr, taglstarr, tuestarr, blåtopp, delvis vassrørkvein) og svulmende torvmosematter startet 2019. Utført 2020, 2021, 2022, 2023. Slettet H-2021 (vest for rute 25); 38 blomstrende myrflangre. Slettet H-21/V-22: 22 blomstrende myrflangre i 2022, 60 i 2023.

Myrflangre blomstret ei uke tidligere (i 2023, siste uke i juni) der det hadde blitt slettet helt ut, sammenlignet med den vestligste delen som har vært overlatt til gjengroing, eller der tuene ikke har blitt slettet totalt.

Ut fra observasjoner, ser det ut som om bortimot samtlige blomster av myrflangre hvert år blir befruktet.

---

Utdrag fra "Oversikt over flora og vegetasjon innen Slåttmyra naturreservat i Nittedal, Botanisk notat 1997-5, NTNU, Vitenskapsmuseet"

Utbredelse myrflangre på Slåttemyra i 1996 side 17 i denne rapporten.

"Arten ble funnet på Slåttemyra 31.8.1970 av Asbjørn Moen 'i sørlige del med flere hundre sterile individer'. Dette var dels store individer (10–20 cm), men uten fertile skudd. Innen to analyserte ruter på 1 m² var det i 1970 henholdsvis 15 og 25 sterile individer.

På Slåttemyra la vi i 1996 ut fastruter for å følge utviklingen av myrflangre ved slått / ikke slått. Storruter på 12,5 m² ligger ved siden av hverandre. Rutene er plantesosiologisk analysert, og de har lik vegetasjon. Innen hver av storrutene er det lagt ut to 1 m² ruter, og i gjennomsnitt for de fire 1 m²-rutene var det 11 eksemplarer av myrflangre. Til sammen i de to storrutene var det i 1996 mer enn 200 eksemplarer, de fleste bare 2–4 cm høye og med små blad. Innen disse fastrutene var det i 1996 ingen blomstrende individer. Den ene storruta vil bli ryddet og slått, den andre vil ligge uskjøttet. Vi la i 1996 også ut en fastrute på 3 x 3 m, der det var ca. 50 sterile individer av myrflangre."

Oversikt over 41 fastruter Slåttemyra. Se større kart nederst, eller klikk på kartet.

---

Telling og registrering av myrflangre innenfor fastrutene, siden 2000

Se http://maridalensvenner.no/telling-av-orkideer-i-41-fastruter-fra-aar-2000.6011718-25743.html

16) Rikmyr, fastmatte, myrflate. Skogbevokst. Med tuer.

Overlatt til gjengroing. Ujevn overflate med 40 cm store tuer (2023).

Epipactis palustris – myrflangre

År	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
Antall blomstrende individer	st	st	1	st	st	st	st	st	st	st	st	3	st
Dekning	2	2	2	2	2	2	2	2	3	3	3	3	2

År	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall blomstrende individer	1	1	5	st	st	2	1	5	st	2	st	2
Dekning	3	2	3	5	3	3	3	4	3	3	2	3

Telling av sterile skudd av myrflangre i hvert hjørne på 1 m² (4 x 0,25 m²) i 1996 og 1997.

18) Rikmyr, fastmatte, myrflate, buskbevokst

Overlatt til gjengroing. Ujevn overflate med mange 25 cm høye tuer.

Epipactis palustris – myrflangre

År	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
Antall blomstrende individer	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st
Dekning	2	1	2	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1

År	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall blomstrende individer	st	st	st	st	st	st	st	st	st	2	2	1
Dekning	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1

Telling av sterile skudd av myrflangre i de to vestlige hjørnene på 1 m² (4 x 0,25 m²) i 1996.

19) Rikmyr, fastmatte, myrflate

Ryddet busker H-97. Ujevn overflate med mange tuer som har blitt slettet ved slått fram til 2010.
Slått H-98, H-99, H-01, H-02, H-04, H-10, H-21.

Total sletting av tuer H-21.

Epipactis palustris – myrflangre

År	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
Antall blomstrende individer	st	st	1	st	1	st	st	st	st	st	st	st	st
Dekning	3	3	2	2	2	1	2	2	2	2	2	1	2

År	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall blomstrende individer	1	st	1	st	st	st	st	st	1	1	2	2
Dekning	2	2	2	1	1	2	1	1	1	1	1	1

Telling av sterile skudd av myrflangre i de to vestlige hjørnene på 1 m² (4 x 0,25 m²) i 1996.

20) Rikmyr, fastmatte, myrflate

Ryddet små trær og busker H-98. Slettet tuer og tuer av taglstarr gjennom slått.
Slått H-99, H-01, H-04, H-10.

Total sletting: V-22.

Epipactis palustris – myrflangre

År	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
Antall blomstrende individer	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st	st	1	st
Dekning	1	2	1	1	1	1	1	2	1	1	1	1	1

År	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall blomstrende individer	st	st	st	st	st	st	st	1	st	st	2	2
Dekning	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1

25) Rikmyr, fastmatte, myrflate

Ryddet små trær og busker H-97. Slettet tuer og tuer av taglstarr gjennom slått til -10.
Slått H-98, H-99, H-01, H-02, H-04, H-10, H-20.
Svulmende torvmosematter 2019.

Total sletting: H-20.

Epipactis palustris – myrflangre

År	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012
Antall blomstrende individer	7	2	3	st	1	st	st	st	st	st	st	st	st
Dekning	2	3	3	2	2	1	2	1	2	2	1	1	1

År	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019	2020	2021	2022	2023	2024
Antall blomstrende individer	st	st	st	st	st	st	st	st	st	1	st	st
Dekning	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1	1

---

Rune Halvorsen registrerte myrflangre på Slåttemyra i 1978

(Utdrag fra Forslag til handlingsplan for myrflangre, Norsk Botanisk Forening, Rapport 2-2011)

"Myra ble inventert av Rune Halvorsen i 1978 og da ble ca. 100 skudd av myrflangre observert i et område på 50 x 20 m (R. Halvorsen upublisert notat)."

"I 1984 observerte Finn Wischmann og Egil Bendiksen myrflangre her (Høiland 1988). Klaus Høiland gjennomførte feltarbeid på Slåttemyra i 1987, men kunne ikke finne ett eneste eksemplar tross iherdig leiting (Høiland, K 1988. Forvaltningsplan for truete plantearter i Oslo og Akershus fylker. Økoforsk 1988, 1-62)."

---

Moen, Asbjørn 1970. Myrundersøkelser i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark

Asbjørn Moen oppsøkte Slåttemyra 31. august 1970, i forbindelse med landsplan for myrreservater i Norge.

På side 47 i rapporten skriver han følgende:

"Epipactis palustris fantes i 1970 i sørlige del med flere hundrede sterile individer. Arten er meget sjelden i vår flora og de fleste av dens tidligere kjente lokaliteter er ødelagt av grøfting. Arten ble her funnet ny for Oslo-marka."

Fra Asbjørn Moens vegetasjonsanalyse av myrflangre-lokalitet 31.08.1970.

---

Hentet fra Øien, D.-I. & Moen, A. Slått og beite i utmark – effekter på plantelivet. Erfaringer fra 30 år med skjøtsel og forskning i Sølendet naturreservat, Røros. 57 s. Rapport 5 2006 i pdf-format.

Hentet fra Øien, D.-I. & Moen, A. Slått og beite i utmark – effekter på plantelivet. Erfaringer fra 30 år med skjøtsel og forskning i Sølendet naturreservat, Røros. 57 s. Rapport 5 2006 i pdf-format.

Handlingsplan myrflangre 2011.pdf Handlingsplan myrflangre 2021.pdf Vegetasjonsanalyser Moen 1970 og Moen-Olsen 1996–97.xlsx Telling av orkideer i 41 fastruter fra år 2000 Vegetasjonsanalyser Slåttemyra Kart fastruter 2022.tif Om viktigheten av langtidsserier ved overvåking av slåttemyrer i hevd