 |
| Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt > Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet. | ||
|
Kommentarer til innsendt søknad om oppheving av stiftelse
Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet. |
||
Kommentarer til innsendt søknad om oppheving av stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"Av Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik, 2. august 2022 Til Stiftelsestilsynet Vi er to personer som – gjennom vår tilknytning til Maridalens Venner – har vært med på å ta vare på Martin Tranmæls hytte i Maridalen, og på denne måten bidratt til å bevare et levende minne etter en av Norges mest betydningsfulle politikere i forrige århundre. Hytta, som sto ferdig oppført i 1953, var opprinnelig en gave til Martin Tranmæl fra Arbeiderpartiet, LO og Arbeiderbladet. Maridalens Venner har helt siden 1991 hatt tilgang til hytta, og fra 1998 og fram til mai i år har vi vært tilknyttet hytta gjennom et leieforhold. Da ble dette leieforholdet – etter Oslo Arbeiderpartis ønske – avsluttet. I forbindelse med leieforholdet har vi hatt det hele og fulle ansvaret for at hytta er blitt holdt ved like, samtidig som vi har hatt ansvaret for å dekke samtlige utgifter. Da leieavtalen ble inngått, var det Oslo Arbeiderparti som framsto som eier av hytta. For ett års tid siden kom det imidlertid for en dag at Oslo Arbeiderparti aldri har innehatt eierskap til Martin Tranmæls hytte. Da Martin ikke ønsket å eie hytta selv, valgte han å opprette en stiftelse og overføre eierskapet til denne stiftelsen. Stiftelsen fikk navnet Martinhytta i Kroken i Maridalen (se vedlagte stiftelsesdokument av 1953). I 1979 ble Oslo Arbeiderparti – på vegne av stiftelsen – satt til å forvalte hytta, hvilket er noe helt annet enn å inneha eierskap. Den tomta som hytta står på, har hele tiden vært eid av Oslo kommune. Selv om Martin ga fra seg eierskapet til hytta, beholdt han festeretten til tomta (se vedlagte festekontrakt av 1952). Festeretten ble faktisk ikke overført til stiftelsen før i 1980, 13 år etter Martins død (se vedlagte festedokument av 1980). Festeretten ble altså overført til stiftelsen – ikke til Arbeiderpartiet eller Samarbeidskomitéen. Et søk i Kartverkets grunnboksinformasjon viser at stiftelsen fremdeles står oppført som hjemmelshaver til festeretten – ikke Arbeiderpartiet eller Samarbeidskomitéen (se vedlagte utskrift av grunnboksinformasjon). Via omveier har vi nå fått vite at Arbeiderpartiet sentralt og LO i fellesskap har kontaktet Stiftelsestilsynet og bedt om at stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen blir opphevet. Dette for å kunne overføre hyttas eierskap til Arbeiderpartiet sentralt, for deretter – snarest mulig – å få anledning til å kvitte seg med hytta ved å selge den. Via omveier har vi også fått vite at Arbeiderpartiet sentralt har henvendt seg til Eiendoms- og byfornyelsesetaten med forespørsel om de har anledning til å innløse festetomta som hytta står på. I sin søknad til Stiftelsestilsynet legger Arbeiderpartiet og LO ved et notat hvor de skriver følgende: "I dokumentet (Martin Tranmæls stiftelsesdokument) fremgår det at styret skal bestå av én person utpekt fra sekretariatet i LO, én fra sentralstyret i AP og én fra Arbeiderbladet. Det er ikke kjent at slike representanter noen gang er utpekt og Samarbeidskomiteen er i realiteten stiftelsens styre." Når Arbeiderpartiet og LO her skriver at det ikke er kjent at slike representanter er utpekt, medfører ikke dette riktighet. Dette framgår av Arbeiderpartiets egen beretning for 1953 hvor de skriver følgende: "Styret for stiftelsen er Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Konrad Nordahl og Olav Larssen, med Jens Chr. Hauge som sekretær." (se vedlagte Beretning 1953). Det framgår også av det faktum at den fornyede festekontrakten fra 1980 ble undertegnet av Reiulf Steen (leder Arbeiderpartiet), Tor Halvorsen (leder LO) og Per Brunvand (redaktør Arbeiderbladet) – på vegne av stiftelsen, ikke Samarbeidskomiteen (se vedlagte festedokument av 1980). I notatet som er vedlagt søknaden til Stiftelsestilsynet, skriver Arbeiderpartiet og LO videre følgende: "Nå har det kommet krav fra Oslo kommune om å etablere et nytt avløpsanlegg på eiendommen fordi eksisterende avløpsanlegg på hytta ikke tilfredsstiller dagens rensekrav. I tillegg kommer andre pålagte oppgraderinger knyttet til det elektriske anlegget og ordinært løpende vedlikehold. Stiftelsen har ingen økonomiske midler utover selve eiendommen, og kan følgelig ikke gjennomføre disse oppgraderingene." Til tross for at de aldri har innehatt eierskap til Martin Tranmæls hytte, er det altså Oslo Arbeiderparti som av en eller annen grunn mottar samtlige krav fra offentlige instanser. Vi registrerer at Arbeiderpartiet og LO i notatet unnlater å informere om at Maridalens Venner på eget initiativ har tatt ansvaret for å imøtekomme en god del av ovennevnte krav. Vi har blant annet sørget for – og bekostet – nytt elektrisk anlegg og nytt elektrisk forbrenningstoalett. De ordinære løpende utgiftene er det også Maridalens Venner som i alle år har tatt seg av. Det er også en del annen informasjon vi savner i søknaden som Stiftelsestilsynet har mottatt fra Arbeiderpartiet og LO. Blant annet mener vi at søknaden burde ha inneholdt informasjon om at Oslo kommune har forkjøpsrett i forbindelse med salg av hytta. Vi mener også at det burde ha vært informert om at overdragelse av festeretten skal godkjennes av grunneier, som er Oslo kommune. Vi har forstått det slik at en søknad om opphevelse av en stiftelse skal inneholde uttalelser fra eventuelle berørte parter. Dette er også noe vi savner i søknaden. Selv om Oslo Arbeiderparti har sørget for å avslutte det mangeårige leieforholdet med Maridalens Venner, anser vi oss i høyeste grad berørt av det som Arbeiderpartiet nå foretar seg. Det at vi i mer enn tretti år har hatt tilgang til og tatt vare på Martinhytta, har naturligvis bidratt til at vi har opparbeidet oss sterke bånd til dette klenodiet. Dette i tillegg til at vi har hatt stor nytte av hytta i forbindelse med virksomheten vår. I fjor tok Maridalens Venner ved undertegnede kontakt med Byantikvaren for å undersøke hvorvidt det var interesse for å verne Martin Tranmæls hytte. Byantikvaren viste umiddelbar interesse for hytta, og det endte med at den – sammen med inventaret – ble ført opp på Gul liste. I tillegg ble hytta ført inn i Byantikvarens fredningsstrategi. Heller ikke dette forholdet – som vi i Maridalens Venner anser for å være av svært stor betydning – har Arbeiderpartiet og LO nevnt i søknaden til Stiftelsestilsynet. Bakgrunnen for at Maridalens Venner nå henvender seg til Stiftelsestilsynet, er at vi er bekymret for Martinhyttas skjebne dersom den skulle havne i hendene på noen som ikke føler det samme ansvaret for vern og ivaretagelse som det vi har gjort – og fortsatt gjør. For oss betyr det svært mye at denne kulturarven og dette levende kulturminnet etter Martin Tranmæl fortsatt blir hegnet om og tatt vare på. Vi ber derfor Stiftelsestilsynet ta hensyn til ovennevnte momenter når Arbeiderpartiets og LOs søknad blir behandlet. Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Knut Jarle Wiik Hei Etter at vi sendte nedenstående e-post til Stiftelsestilsynet, har vi sett litt nærmere på stiftelsesloven kapittel 6 og Stiftelsestilsynets veiledning i forbindelse med oppheving og avvikling av stiftelser. Vi forstår det slik at det bare er stiftelsen selv ved dens styre som kan søke om oppheving og avvikling av stiftelsen når oppretteren er død – slik som er tilfelle med stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen. I angjeldende tilfelle er det ikke stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen selv som søker om oppheving og avvikling, men Arbeiderpartiet og LO. Videre forstår vi det derfor slik at Stiftelsestilsynet ikke kan behandle Arbeiderpartiets og LOs søknad. Har vi forstått dette riktig? Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Knut Jarle Wiik Hei Vi viser til Stiftelsestilsynets e-post til Arbeiderpartiet, datert 08.09.2022. I e-posten informerer Stiftelsestilsynet Arbeiderpartiet om at de – før det kan fattes vedtak om å oppheve stiftelsen – må velge medlemmer til et styre i henhold til bestemmelsen i stiftelsesdokumentet. Stiftelsestilsynet sier ingen ting om at stiftelsen må sende søknaden om registrering til Brønnøysundregistrene og få tildelt et foreløpig organisasjonsnummer før stiftelsen kan registreres i Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet sier heller ikke noe om at søker har plikt til å vurdere mindre inngripende tiltak enn oppheving. Er det ikke slik at også disse forutsetningene må oppfylles før det kan fattes vedtak om å oppheve en stiftelse? Hilsen Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Jo Huus Hei igjen, viser til din e-post nedenfor. Beklager sen tilbakemelding herfra. Når det i vår e-post ikke sies noe om registrering av stiftelsen, så er det praktiske grunner som ligger bak: Alle stiftelser skal være registrert i Stiftelsesregisteret. Så vet vi av erfaring at det finnes noen få uregistrerte stiftelser der ute, av ulike grunner. Når vi får kunnskap om at det finnes en uregistrert stiftelse, vil vi normalt sette i gang prosess med registrering av stiftelsen. Men for det tilfelle at vi først blir kjent med en uregistrert stiftelse idet den søker om avvikling, så ser vi an registrering i påvente av vurdering av om vilkårene for å oppheve stiftelsen er til stede. Dersom vilkårene for å avvikle denne stiftelsen er til stede (noe vi vil ta stilling til når vi har mottatt all nødvendig dokumentasjon til søknaden) så kan stiftelsen avvikles uten at man går veien om å først registrere den. Det er to grunner til det, det første er at det vil være en unødvendig (og kostnadsdrivende) øvelse å registrere en stiftelse som uansett skal oppheves rett etter registreringen. Det er bedre at restmidler i den uregistrerte stiftelsen benyttes til stiftelsens formål, i stedet for gebyr forbundet med registrering. Den andre grunnen er at bestemmelsene i stiftelsesloven gjelder alle stiftelser, uavhengig av om de er registrert eller ikke. Det er ikke et gyldighetsvilkår for at en stiftelse skal være gyldig etablert, ei heller et vilkår for å kunne behandle en opphevingssøknad, at stiftelsen er registrert i Stiftelsesregisteret eller Enhetsregisteret/Foretaksregisteret. For en registrert stiftelse, går avvikling i to trinn: Først vedtak om oppheving, og så, når avviklingsprosessen er gjennomført, vedtak om sletting av stiftelsen fra Stiftelsesregisteret. For en uregistrert stiftelse går man ikke gjennom det siste trinnet, siden den ikke er registrert. Dersom det viser seg at vilkårene for å avvikle stiftelsen ikke er til stede, skal stiftelsen selvsagt registreres i Stiftelsesregisteret, slik den uansett har plikt til. Når det gjelder plikt til å vurdere mindre inngripende tiltak enn oppheving, så er det en forutsetning at styret gjør en vurdering av dette. Dette går også frem av vårt hjelpeskjema, og går indirekte fram av lovteksten i stiftelsesloven § 47, som gir uttrykk for et generelt stiftelsesrettslig prinsipp om at omdanning ikke skal gå lenger enn det omdanningsgrunnen i det enkelte tilfelle gjør nødvendig. At en slik vurdering er gjort, vil være et kontrollpunkt ved vår vurdering av om vilkårene for oppheving (§ 46) og for innholdet i omdanningsvedtaket (§ 47) er til stede. Jeg håper dette ga tilstrekkelig svar på ditt spørsmål. Med helsing Jo Huus Av Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik, 9. februar 2023 Til Stiftelsestilsynet Etter vår første henvendelse til Stiftelsestilsynet i august i fjor har også Riksantikvaren fattet interesse for Martin Tranmæls hytte i Maridalen – hytta som stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen ønsker å kvitte seg med ved salg. Riksantikvaren vurderer nå fredning av Martin Tranmæls hytte. Vi har fått tilgang til den korrespondansen som i den forbindelse har funnet sted mellom Riksantikvaren og stiftelsens nyopprettede styre. I denne korrespondansen framkommer det flere momenter som vi anser som vesentlige ved behandling av en eventuell ny søknad om opphevelse av stiftelsen. Riksantikvaren skriver blant annet følgende: "Martinhytta vurderes som særlig verdifull i nasjonal sammenheng, både som et kulturminne etter en av Arbeiderpartiets mest betydningsfulle lederskikkelser, og for arbeiderbevegelsens posisjon og kultur i det 20. århundrets samfunnsliv og politikk." Da Martin Tranmæl i 1953 opprettet stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen, var formålet med stiftelsen å "skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former". Når en stiftelse er opprettet, plikter styremedlemmene å overholde stiftelsens formål. Stiftelsesstyret skriver selv at formålet med stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen var at det skulle være aktivitet på eiendommen, og at den skulle komme arbeiderbevegelsen til gode. Videre skriver de at det er mange tiår siden hytta ble aktivt brukt av tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen. Stiftelsen innrømmer altså at de ikke har etterlevet sine egne formål. Stiftelsen anvender videre sin egen forsømmelse som begrunnelse for at stiftelsens formål ikke er blitt oppfylt og benytter deretter denne kjensgjerningen som argument for å selge hytta og oppheve stiftelsen. Stiftelsesstyret skriver at et salg av Martinhytta vil bidra til å oppfylle Martin Tranmæls formål med stiftelsen fordi overskuddet av salget vil kunne gå til Utøya eller arbeiderbevegelsens kurs- og konferansesenter på Sørmarka som samlingssteder for tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen. Det ser ut til at stiftelsesstyret her har tatt utgangspunkt i punkt 4 i Martin Tranmæls stiftelsesdokument, for deretter å "rekonstruere" innholdet i punktet, slik at det tjener til å rettferdiggjøre deres eget ønske om å bli kvitt Martin Tranmæls hytte – samtidig som de får økt sin egen kapital. Punkt 4 i Martin Tranmæls stiftelsesdokument lyder som følger: "Dersom det skulle inntre uforutsette forhold – for eksempel påtvunget riving av hytta eller lignende – som medfører at formålet med stiftelsen ikke kan oppnås, skal styret treffe de bestemmelser som forholdet tilsier med sikte på å disponere hytta – eller den kapital som måtte tre istedenfor den – på en måte som best svarer til mitt formål med Stiftelsen." Martin Tranmæls forutsetning for en eventuell omgjøring av eiendommen til kapital var altså at det måtte inntreffe "uforutsette forhold". "Uforutsette forhold" innebærer i denne sammenheng påtvungne, eksterne omstendigheter. Det forholdet at stiftelsen ikke har sørget for å etterleve sine egne formål, kan ikke regnes som "uforutsette forhold" og kan derfor ikke rettferdiggjøre salg av hytta og overføring av kapitalen til Utøya eller kurs- og konferansesenteret på Sørmarka. Et annet viktig poeng er at begge disse samlingsstedene for tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen eksisterte på det tidspunktet Martin Tranmæl opprettet stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen. Dersom Tranmæl hadde ansett Utøya og kurs- og konferansesenteret på Sørmarka som velegnede samlingssteder for det formålet han hadde, ville han sannsynligvis ha valgt å satse på et av disse stedene og tilført kapital der framfor å opprette en egen stiftelse. Konklusjonen må bli at stiftelsesstyrets påstand om at salg av Martinhytta vil bidra til å oppfylle Martin Tranmæls formål med stiftelsen ikke er basert på faktiske forhold og derfor ikke holder mål. I forbindelse med behandling av en eventuell ny søknad om opphevelse av stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen ser vi det som svært vesentlig at grunnleggeren, Martin Tranmæls opprinnelige formål og ønsker med stiftelsen blir lagt til grunn. Vi ber derfor Stiftelsestilsynet hensynta også ovennevnte momenter ved en eventuell ny søknad. Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik 19. juni 2023: Brev fra Rita og Knut Jarle Wiik til Stiftelsestilsynet: "Vi viser til Stiftelsestilsynets e-post til styret i stiftelsen Martinhytta i Kroken Maridalen 1. desember i fjor. Stiftelsestilsynet skriver i denne e-posten følgende: 'Alle stiftelser skal som utgangspunkt være registrert i Stiftelsesregisteret, jf. stiftelsesloven § 8. Ettersom stiftelsen det gjelder etter det opplyste skal søkes avviklet, avventer vi med å kreve stiftelsene registrert. Dersom lovens vilkår for å oppheve stiftelsene er til stede, vil det bare innebære unødvendige kostnader og arbeid for stiftelsen å besørge registrering av en stiftelse som uansett ville ha bli slettet fra Stiftelsesregisteret ved avvikling.' Nå viser det seg at stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen allikevel ikke er blitt avviklet – i alle fall ikke så langt, som vi kan se. Hvor lenge vil Stiftelsestilsynet avvente en eventuell søknad om avvikling av stiftelsen før dere krever at stiftelsen allikevel registreres, slik stiftelsesloven sier? Opererer loven med noen frist i slike saker?" 30. juni 2023: Svar fra Stiftelsestilsynet: "Hei igjen, det stemmer at det ikke har skjedd mer i saken siden vi sendte vår e-post til styret i februar. Vi har i hele denne perioden hatt redusert saksbehandlingskapasitet og derfor ikke prioritert å følge opp saken ved å purre på styret. Vi har i dag sendt e-post til Mari Aabye West og bedt om en statusoppdatering." Fra: Knut Jarle Wiik Hei Takk for responsen på vår e-post av 19. juni. Vi kan imidlertid ikke se at Stiftelsestilsynet har besvart vårt spørsmål angående hvor lenge dere vil avvente en eventuell søknad om avvikling av stiftelsen før dere krever at stiftelsen allikevel registreres, slik stiftelsesloven sier. Vi spurte dessuten om loven opererer med noen frist i slike saker. Vi kan for øvrig legge til at vi er blitt gjort kjent med at stiftelsen «Martinhytta i Kroken i Maridalen» nå er i funksjon. Dette forholdet harmonerer dårlig med stiftelsens egen påstand om at den har til hensikt å søke om å bli avviklet. Vi anser det for å være brudd på stiftelsesloven å ikke registrere en stiftelse som er i funksjon. Hva er Stiftelsestilsynets kommentar til dette? Hilsen Rita og Knut Jarle Wiik Fra: Jo Huus Hei igjen, Stiftelsesloven operer ikke med noen frist i slike saker, men bygger på en forutsetning om at alle stiftelser skal være registrert. I denne saken har det ikke skjedd noe på en stund fordi vi ikke har fått noen tilbakemelding fra stiftelsens styre, som vi har purret på. Vi har mange saker til behandling, og må til enhver tid prioritere bruken av ressursene vi har tilgjengelig. Vi avventer tilbakemelding fra styret og har ikke noen ytterligere kommentar per nå. Med helsing Jo Huus Fra: Knut Jarle Wiik Hei, Vi har via omveier fått vite at Arbeiderpartiet sentralt har henvendt seg til Eiendoms- og byfornyelsesetaten med spørsmål om å få innløst festetomt med gnr. 69 og bnr. 326. Arbeiderpartiet påstår at de har hatt festerett på denne tomta siden 1952. Dette medfører ikke riktighet. Vedlagte dokumenter bekrefter at det bare er Martin Tranmæl og stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen som har hatt / har festerett på tomt med gnr. 69 og bnr. 326. Vi forstår tomtefesteloven slik at det bare er festeren selv som kan be om å få innløst festetomta. I angjeldende tilfelle er det ikke stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen selv som ber om å få innløst festetomt med gnr. 69 og bnr. 326, men Arbeiderpartiet. Videre forstår vi det derfor slik at Eiendoms- og byfornyelsesetaten ikke kan behandle Arbeiderpartiets forespørsel. Har vi forstått dette riktig? Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Øivind Stabenfeldt Til Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Jeg viser til deres e-post av 8. august. For å behandle en forespørsel om innløsning av festetomt må vi avklare hvem som er rettmessig representant for festeren. Dette arbeidet pågår. Vennlig hilsen Øivind Stabenfeldt Fra: Knut Jarle Wiik Hei, Vi viser til vedlagte brev fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Vi forstår det slik at Eiendoms- og byfornyelsesetaten anser Arbeiderpartiet for å være rettmessig representant for festeren, som er stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen". Hvilken rettslig hjemmel benytter etaten i dette tilfellet for å kunne omgå tomtefesteloven, som sier at det bare er festeren selv som kan be om å få innløst festetomta? Festeren "Martinhytta i Kroken i Maridalen" er fortsatt en eksisterende stiftelse og er ikke opphevet. Hvilken rettslig hjemmel benytter etaten i dette tilfellet for å kunne utpeke Arbeiderpartiet til rettmessig representant for festeren? Hilsen Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Øivind Stabenfeldt Hei, Hele historikken viser at Arbeiderpartiet er en sentral part. Det har derfor formodningen for seg at representasjonsforholdet er i orden. Vårt brev gikk imidlertid til stiftelsen, ikke Arbeiderpartiet direkte. Dersom innløsning skulle bli aktuelt, vil det ikke skje før 1.8. 2024. Innen den tid kan representantene for stiftelsen ha skiftet, eller stiftelsen kan ha blitt oppløst. Det er således ikke avgjørende hvem som er riktig representant i dag. Ved en eventuell innløsning vil vi passe på at det er festerens rettmessige representanter som blir part i innløsningsavtalen. Vennlig hilsen Øivind Stabenfeldt Fra: Knut Jarle Wiik Hei, Takk for svaret. Vi forstår svaret dit hen at Eiendoms- og byfornyelsesetaten ikke legger noen rettslig hjemmel til grunn når dere velger å godkjenne Arbeiderpartiets forespørsel om å få innløst festetomta og derved velger å forholde dere til partiet som rettmessig representant for festeren – og på denne måten omgår tomtefesteloven. Eiendoms- og byfornyelsesetaten skriver videre følgende: "Dersom innløsning skulle bli aktuelt, vil det ikke skje før 1.8.2024." Hvor i tomtefesteloven kan vi finne hjemmel for at festeren har anledning til å kreve å få innløst ei festetomt til fritidshus hver gang det er gått to nye år etter at det er gått 30 år av festetiden? Hilsen Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Øivind Stabenfeldt Hei, Hjemmelen er tomtefestelovens §32. Vennlig hilsen Øivind Stabenfeldt Fra: Knut Jarle Wiik Hei, Eksisterer det en nyere utgave av tomtefesteloven enn den som er fra 1996? Vi kan ikke se i den utgaven som er fra 1996, at det i § 32 gis anledning til å kreve å få innløst ei festetomt til fritidshus hver gang det er gått to nye år etter at det er gått 30 år av festetiden. Hilsen Rita Olsen Wiik og Knut Jarle Wiik Fra: Øivind Stabenfeldt Hei, Det har dere rett i, for fritidsboliger er det tiårsintervaller. Her var vi unøyaktige. Takk for at dere gjorde oss oppmerksom på feilen. Vi sender et korrigerende brev til festeren. Vennlig hilsen Øivind Stabenfeldt E-innsyn: Martinhytta – Øvre Vaggestein – gnr./bnr. 69/326 – Innløsning av festetomt Festekontrakt mellom Oslo kommune og Oslo Arbeiderparti 21.09.1989 Byantikvaren 24. august og 7. september 2021: 69/326 – Martinhytta – Øvre Vaggestein – Melding om oppføring på Gul liste 69/326 – Martinhytta – Øvre Vaggestein – Kulturminneskjema Riksantikvaren 12.12.2022: Martinhytta – vurdering av fredning – forespørsel om tilbakemelding fra eier: Martinhytta - Vurdering av fredning.pdf Stiftelsesstyrets tilbakemelding til Riksantikvaren 20.12.2022: Svar fra stiftelsen 20.12.2022.pdf Fra: Rita Olsen Wiik "Vi ser av Oslo Arbeiderpartis regnskap for 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020 at Martinhytta er oppført som partiets eiendom. Ifølge stiftelsesdokumentet fra 1953 er det stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen som er eier av hytta. Vi forstår det da slik at det har foregått en overdragelse av eierskapet fra stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen til Oslo Arbeiderparti. Når fant denne eiendomsoverdragelsen sted, og hvor kan vi finne dokumentasjon på overdragelsen?" Fra: Øyvind Slåke, partisekretær Oslo Arbeiderparti "Hei, Jeg viser til spørsmål til Frode Jacobsen om Martinhytta. Det er Stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen som eier Martinhytta. Oslo Arbeiderparti har forvaltet den siden slutten av 70-tallet." Fra: Rita Olsen Wiik "Hei Hvordan kan det da ha seg at hytta er oppført som Oslo Arbeiderpartis eiendom i Oslo Arbeiderpartis regnskap for 2016, 2017, 2018, 2019 og 2020?" Fra: Øyvind Slåke "Hei. Det er ingen grunn til dine antydninger om at Oslo Arbeiderparti ikke har orden i regnskapene våre. Våre regnskaper er revidert av autorisert revisor og godkjent av våre årsmøter. Økonomien vår blir også årlig rapportert til SSB iht partifinansieringsloven. Oslo Arbeiderparti har forvaltet hytta siden 1979 og sørget for at festeavgift, forsikringer mm har blitt betalt. Etter overføring fra hytta til Oslo Ap i 1979 har det ikke vært aktivitet i stiftelsen. Da Oslo Arbeiderparti har stått økonomisk ansvarlig for hytta har de også inkludert dette i sine regnskap. Oslo Arbeiderparti har nå tilbakeført forvaltningen av hytta tilbake stiftelsen." https://www.nab.no/har-leid-martinhytta-i-aresvis-mener-oppsigelsen-fra-arbeiderpartiet-er-ugyldig/s/5-143-30540 (21.09.2022, blant annet om regnskap Oslo Arbeiderparti) Innspill av Stein Øberg i Klassekampen, 3. september 2022, full tekst: Hytta til Martin: Hva galt har Martin Tranmæl gjort? Spørsmålet er blitt svært aktuelt etter at toppene i LO og AP har valgt å selge til høystbydende det best bevarte og mest synlige kulturminnet etter en av arbeiderbevegelsens aller største personligheter: Hytta til Martin Tranmæl. Gudmund Hernes på Facebook, 3. september 2022: Brev til styret i stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" fra Gudmund Hernes, 31.12.2022: Brev til styret i stiftelsen for Martinhytta 31.12.2022.pdf Innspill til Riksantikvaren fra Rita Olsen Wiik, 23.01.2023: Vi som engasjerer oss i Martinhyttas ve og vel og som mener at ivaretagelse av hyttas autentisitet er avhengig av et fredningsvedtak, merker oss at stiftelsesstyret i sin tilbakemelding ikke med et eneste punkt nevner hyttas arkitektoniske og kulturhistoriske verdi. Etter å ha lest tilbakemeldingen, sitter vi igjen med inntrykk av at den eneste verdien stiftelsesstyret ser i hytta, er den verdien den vil kunne ha som et salgsobjekt. Fra: Rita Olsen Wiik Hei Jeg er blitt informert om at det er du som har overtatt ansvaret for nedenstående sak mens Monica Bache er i permisjon. Kan du si litt om hvor langt Riksantikvaren er kommet i sin vurdering angående fredning av Martinhytta? Hilsen Rita Olsen Wiik Fra: Bache, Monica Hei igjen Og tusen takk for mange gode innspill! Vi tar med oss dette videre i vår vurdering. Mvh Monica Bache Samleside: Brev fra Gudmund Hernes til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" Hva Haakon Lie, Aksel Zachariassen og Einar Gerhardsen skriver om hyttene til Martin Tranmæl Hadde Martin Tranmæl orket politikken uten Nordmarka? Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" og stiftelsesloven 69/326 – Martinhytta – Øvre Vaggestein – Melding om oppføring på Gul liste 69/326 – Martinhytta – Øvre Vaggestein – Kulturminneskjema Les om Martinhytta Gul liste i Årbok Maridalens Venner 2022, side 129 Les om Martinhytta i Årbok Maridalens Venner 2020, side 25. Les om Martinhytta etter 1991 under punkt 13, årsmelding Maridalens Venner 2021.
|
||
|
|
Tips en venn
Skriv ut
Oversikt over arrangementer:
:Maridalsspillet
:
Årbok Maridalens Venner 2024
Video av Johnny Fagerstrøm 2021:
Film om Maridalen
:
Margaretakirken i fordums drakt video
:
Maridalen. NRK 1972
:
Digitalisert kart over Maridalen
:
Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349