Hyttene til Martin Tranmæl

Einar Linderud skriver i årsskrift Maridalens Venner 1991: "Men Martin var litt fortvilet, han kunne jo ikke eie to hytter! Ganske raskt overførte han gamlehytta til dem han bodde hos: Søsterdatter, Ethel Olga (1913–1992), med familie. Den nye hytta overførte han til en stiftelse; 'Martinhytta i Kroken i Maridalen' som skulle eie hytta når han selv falt bort. Og han var meget lykkelig da han en dag kunne si: 'I går hadde jeg to hytter – nå har jeg ingen.' Men i dokumentene het det at 'han disponerer hytta så lenge han lever'. Han ble 88 år gammel. Han hadde så stor glede av hytta helt til sitt siste leveår – 1968."

Første hytta til Martin Tranmæl: Golas, men kalles også Tranmælhytta

Adressen er Trulsebråten 56 (Gårdsnr. 114, Bruksnr. 7). Se kart her. Ordet Golas er samisk og betyr kortski.

Se kart i Norgeskart.

Hytta ble oppført i 1903 og kjøpt av Martin Tranmæl i 1934.

Ethel Olga (1913–1992) overtok gamlehytta i 1953, og er datter av Martins søster Anne. Anne var gift med Hans Bagøien (se notatet fra Jens Petter Nielsen). Ifølge grunnboksutskrift, ble Golas solgt i 1989 til Ingrid Sølna Kwilecka, som et gaveskjøte.

Grunnboksutskrift Golas

E-postkorrespondanse 20. januar 2023, mellom Riksantikvaren og Viken fylkeskommune, vedrørende arbeiderbevegelsens hytter.

Les brev fra styret i stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen til Riksantikvaren.

Andre hytta til Martin Tranmæl: Martinhytta i Kroken i Maridalen

Kilde: Einar Linderud, årsskrift Maridalens Venner 1991

Tranmæl-hytta står det om i boken om Maridalen fra Grøndahl 1989, men det riktige navnet er Martinhytta. Den har navn etter den store taler og agitator, redaktør av Arbeiderbladet fra 1921 til 1949, Martin Tranmæl.

Da Tranmæl fylte 70 år i 1949, vedtok Arbeiderpartiet, Landsorganisasjonen og Arbeiderbladet å forære ham en ny hytte til erstatning for den gamle tømmerhytta han hadde på Sollerudskogen i Bærum, der kleivene begynte å bli anstrengende for den aldrende friluftsmannen.

Hytta ble tegnet av arkitekt Knut Knutsen og det var meningen at den skulle ligge ved Lillevand. Men det satte naboene seg i mot. Det ble lett etter ny tomt – i Sørkedalen, på Voksenåsen, og ved Hammeren blant annet. Endelig i 1952 gikk det i orden med en bygslet tomt på tre mål i skogkanten nordøst for Øvre Vaggestein gård i Maridalen.

Hytta ble reist på forvinteren i 1952 og sto ferdig til overlevering i januar 1953. Om de hadde tatt Martin Tranmæl med på råd ville nok hytta blitt langt mer beskjeden og enkel. Men med partisekretær Haakon Lie, advokat Jens Chr. Hauge og Werna Gerhardsen som drivkrefter ble hytta overlevert fullt ferdig og møblert. De som på innvielsesdagen representerte giverne var formannen i LO, Konrad Nordahl, formannen i Arbeiderpartiet, Einar Gerhardsen, redaktør i Arbeiderbladet, Olav Larsen – og Jens Chr. Hauge som hadde ansvaret for det juridiske.

Men Martin var litt fortvilet, han kunne jo ikke eie to hytter! Ganske raskt overførte han gamlehytta til dem han bodde hos: Søsterdatter med familie. Den nye hytta overførte han til en stiftelse; "Martinhytta i Kroken i Maridalen" som skulle eie hytta når han selv falt bort. Og han var meget lykkelig da han en dag kunne si: "I går hadde jeg to hytter – nå har jeg ingen." Men i dokumentene het det at "han disponerer hytta så lenge han lever". Han ble 88 år gammel. Han hadde så stor glede av hytta helt til sitt siste leveår – 1968.

Han samlet rundt seg eldre og yngre turvenner i helgene og i ferietiden. Ofte hadde han besøk av partiforeninger og grupper som AUFs sentralstyre, LO-sekretariatet og andre.

Som en av dem som fulgte ham på adskillige turer gjennom flere årtier (fra 1934) fikk jeg ansvaret for vedlikehold og vedforsyning. Og da det led mot slutten og jeg daglig besøkte ham for å lese avisene høyt (han mistet etter hvert synet), sa han ofte: "Du får ta vare på hytta!" Og det har jeg gjort – til denne dag. Og etter hvert er det foreninger på besøk, spesielt i vårsesongen. I 1979* (*rettet) overtok Oslo Arbeiderparti retten til å disponere hytta.

Red. anm.: Einar Linderud døde i august 1998. Oslo Arbeiderparti og Maridalens Venner undertegnet samme år en avtale om leie av Martinhytta for foreningen.

I den leieavtalen står det i punkt 1.: "Leiavtalens formål. Maridalens Venner og Oslo Arbeiderparti har som mål å ivareta Martinhytta m/eiendeler, som et levende minne etter Martin Tranmæl."

Punkt 3.: "Vedlikehold. Maridalens Venner står for vedlikehold og tilsyn av hytta. Ved behov for større investeringer, tas dette opp med Oslo Arbeiderparti."

Les Oskar Solenes artikkel om Martin Tranmæl og friluftsliv fra 2007.

Les om opprettelsen av stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen".

Utdrag fra Det Norske Arbeiderparti, beretning 1953.

Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" skulle ha et styre som besto av "én mann utsett av sekretariatet i Arbeidernes faglige Landsorganisasjon, én utsett av sentralstyret i Det norske Arbeiderparti og én fra Arbeiderbladet. Jeg vil sette pris på om formannen i LO, og i Partiet og redaktøren i Arbeiderbladet ville sitte i styret." Så lenge Martin Tranmæl levde, ville han også sitte i styret.

Ifølge Det Norske Arbeiderpartis beretning fra 1953, besto det første styret av Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Konrad Nordahl og Olav Larssen, med Jens Chr. Hauge som sekretær.

28.03.1980 ble festeretten til gnr. 69 bnr. 326 overført til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen", og ble dermed først da registrert i grunnboken. Festekontrakten med Martin Tranmæl ble opprettet 07.10.1952, og stiftelsen ble opprettet 11.05.1953.

Tinglyst festekontrakt mellom Oslo kommune og stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" 1980
Festekontrakten med Oslo kommune mellom stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" (fester) og Oslo kommune (grunneier), ble 28.03.1980 undertegnet av Per Brundvand (redaktør i Arbeiderbladet), Tor Halvorsen (leder i LO) og Reiulf Steen (formann i Arbeiderpartiet) på vegne av stiftelsen. Jens Chr. Hauge var én av to vitner som bekreftet festekontrakten med Oslo kommune.

I denne festekontrakten står det bl.a.: "Bestemmelsen i § 5 om at hytta bare må disponeres av en privat person til rent privat formål utgår. § 12 får følgende ordlyd: 'Ønsker festeren eller hans bo å overdra sin festerett og de bygninger som står på det festede område, har kommunen forkjøpsrett. I mangel av enighet om prisen blir den å fastsette ved skjønn som nevnt i § 3, etter den verdi bebyggelsen har når den blir stående på eiendommen. Etter at prisen er fastsatt, treffer kommunen bestemmelse om den vil overta. Overdragelsen av festeretten skal godkjennes av kommunen.' ... Festetiden for festekontrakten utvides med 10 år fra 1.8.1977. Festeforholdet fortsetter utover denne tid med 12 måneders gjensidig oppsigelse."

§ 4. i stiftelsesdokumentet – inntre uforutsette forhold:
"Dersom det skulle inntre uforutsette forhold – for eksempel påtvunget riving av hytta eller lignende – som medfører at formålet med stiftelsen ikke kan oppnås, skal styret treffe de bestemmelser som forholdet tilsier med sikte på å disponere hytta – eller den kapital som måtte tre istedenfor den – på en måte som best svarer til mitt formål med Stiftelsen."

Einar Linderud skriver i artikkelen fra årsskrift 1991 at "omkring 1985 overtok Oslo Arbeiderparti retten til å disponere hytta". Det foreligger et dokument i samarbeidskomiteen mellom LO og DNA fra 1979 (ikke 1985 som Linderud skriver), og et brev fra Jens Chr. Hauge, som ga Oslo Arbeiderparti disposisjonsrett til Martinhytta, men ikke overføring av eierskap.

Se tidslinje Martinhytta 1979 og 1980.

Jens Chr. skriver bl.a. i dette brevet fra 30. mai 1980 til Oslo Arbeiderparti: "Da festetiden utløp ble det som bekjent reist spørsmål om – og endog truffet vedtak om – å flytte Martinhytta til Sørmarka. Denne tanke ble oppgitt i 1979." ... "Situasjonen er for det annet den at samarbeidskomiteen har sluttet seg til forslaget om at Martinhytta forvaltes av Oslo-partiet, at Oslo-partiet påtar seg alle utgifter ved driften og sørger for at den blir holdt i forsvarlig hevd. Jeg peker særskilt på at Oslo-partiet vil være forpliktet til å bygge ut et utvendig sanitæranlegg i overensstemmelse med de nye vilkår, pkt. 4. Når det gjelder den praktiske forvaltningen av Martinhytta er den nå opp til Oslo-partiet, som står ansvarlig for forvaltningen overfor styret eller vel i praksis samarbeidskomiteen. Det vil være kjent at Einar Linderud i mange år har sørget for vedlikehold og stell og har vel også brukt hytta en del . Det er nå opp til Oslo-partiet å gjennomføre de praktiske former for forvaltningen. Jeg går ut fra at Oslo-partiet tar kontakt med Linderud. Dersom Oslo-partiet kan finne en fortsatt ordning med min gamle venn Einar Linderud, ville det glede meg; om han selv er interessert i det. Det er imidlertid klart at noen rettigheter til hytta har Einar Linderud ikke." (Vår utheving.)

Festekontrakt mellom Oslo kommune og Oslo Arbeiderparti 1989 (ikke tinglyst)
Denne festekontrakten ble 21. september 1989 undertegnet av daværende partisekretær i Oslo Arbeiderparti, Rune Bjerke.

Samleside:
Hyttene til Martin Tranmæl: Golas (Tranmælhytta i Bærumsmarka) og Martinhytta i Maridalen

Martinhytta ved Vaggestein

Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet

Martinhytta etter 1991

Martinhytta – tidslinje

Martinhytta – mediedekning

Martinhytta – Dagsavisen

Martinhytta på Facebook

Brev fra Gudmund Hernes til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"

Hva Haakon Lie, Aksel Zachariassen og Einar Gerhardsen skriver om hyttene til Martin Tranmæl

Hadde Martin Tranmæl orket politikken uten Nordmarka?

Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" og stiftelsesloven