Hva Haakon Lie, Aksel Zachariassen og Einar Gerhardsen skriver om hyttene til Martin Tranmæl

Fra Haakon Lie. Martin Tranmæl et bål av vilje. Tiden Norsk Forlag 1988

Om Golas, Tranmælhytta i Skollerudåsen i Bærumsmarka:

Side 15: "De (Gestapo) trodde ikke sine egne øyne da de kom til hytta hans i Skollerudåsen i Bærum, som han hadde kjøpt for 3500 kroner. Var dette den berømte og beryktede marxistens sommerbolig?"

https://www.nb.no/items/2c273c04f58090e35550ef43a09041d1?page=19&searchText=Hytta

Fra Haakon Lie. Martin Tranmæl. Veiviseren. Tiden Norsk Forlag 1991

Om Martinhytta i Maridalen:

Fra forordet, side ni: "Einar Linderud, som er den fremste kjenner av Tranmæls daglige liv gjennom tre tiår, har også vært til uvurderlig hjelp. Han skal i tillegg ha varm takk fordi han har tatt hånd om 'Martinhytta i Maridalen', slik at den er bevart som et vakkert og levende minnesmerke."

https://www.nb.no/items/3a79e9a759bd4e873ed2f8acf43835f1?page=11&searchText=%22Martin-hytta%22

Side 486: "Allerede i midten av 1930-årene kjøpte Martin Tranmæl seg en hytte oppe i Skollerudåsen. Den kostet 3500 kroner. Han satte den gang pris på den lange, kronglete veien opp til hytta; men den ble vel litt lang og litt bratt etter hvert som han ble eldre. Til 70-årsdagen spleiset LO, partiet og Arbeiderbladet til en ny hytte, som skulle bygges på en plass som lå mer lagelig til i Nordmarka. Det var ikke lett å få tomt selv til Martin Tranmæl. Oslo kommune og godseier Løvenskiold hadde en avtale seg imellom som tok sikte på å hindre slike salg. Skulle én selge, skulle også den andre ha lov å selge. Det ble til slutt en fin tomt øverst i Maridalen i skogbrynet overfor Øvre Vaggestein gård.

Det ble en prektig hytte, tegnet av arkitekt Knut Knutsen. 'For stor og fin', sa Martin. Men nå kunne han ta bussen til Maridalen og spasere fra Hammeren opp til 'Kroken', som stedet ble døpt etter den gamle husmannsplassen som lå der en gang i tiden.

En uke eller to etter innvielsen kom Martin ned til oss på partikontoret. Han var bekymret. Så mye jordisk gods tynget. Han ville ikke eie, han ville være forvalter. Det var på tide at hytta ble overført til bevegelsen, sa han. Jens Chr. Hauge måtte lage vedtekter for stiftelsen 'Martinhytta i Kroken i Maridalen': 'Undertegnede Martin Tranmæl bestemmer herved at min hytte 'Kroken i Maridalen', på festet grunn ved Øvre Vaggestein fra dags dato skal overføres til å være en privat stiftelse ... Jeg ønsker på denne måten å skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen sammen i ro og kameratslige former. Det er etter min mening behov for et slikt sted.' Dokumentet ble undertegnet 11. mai 1953. Da var det gått snaue tre måneder siden hytta var blitt hans. Hytta i Skollerudåsen ga han til sin søsterdatter, som han kom til å bo hos like til det siste. Han sa med et smil da begge hyttene var gitt bort: 'I noen uker hadde jeg to hytter. Nå eier jeg ingen.'"

https://www.nb.no/items/3a79e9a759bd4e873ed2f8acf43835f1?page=11&searchText=%22Martin-hytta%22

Om Golas, Tranmælhytta i Skollerudåsen i Bærumsmarka:

Side 391: "Pinsehelga falt i 1945 på 20. og 21. mai. Da var Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl sammen, 'tvo heile dagar til ende', på hytta til Martin i Skollerudåsen. De hadde mye å snakke om. Særlig hadde Gerhardsen mye å lære. Han hadde levd avstengt i fire samfulle år, både fra livet i Norge og fra verden der ute. Martin derimot hadde i fem år fulgt intenst med i hendingene både hjemme og ute.

De to snakket ikke bare om det som var, men det som ville komme. Det var på hytta i Skollerudåsen at strategien avtegnet seg når det gjaldt håndteringen av Stortingets, presidentskapets og regjeringens stilling i tiden framover. Punkt for punkt ble problemene tatt opp til drøfting, og kursen staket ut. Var det Martin Tranmæl som gjorde det? Eller Einar Gerhardsen? Saken var nok den at de to hver for seg hadde slitt med problemene, og at deres synsmåter langt på vei falt sammen."

https://www.nb.no/items/3a79e9a759bd4e873ed2f8acf43835f1?page=393&searchText=Skollerud%C3%A5sen

Side 415: "I helga etter valget hadde Einar Gerhardsen kommet til hytta i Skollerudåsen, hvor Martin Tranmæl pustet ut etter valgsjauen. Gerhardsen kom ikke for å koble av. Han hadde kommet for å få hjelp. Situasjonen var såpass alvorlig, sa han, at det beste ville være om landet fortsatt fikk en samlingsregjering. Arbeiderpartiet burde ikke ta ansvaret alene. Kommunistpartiet og de borgerlige fikk ta sin del av børa. Svaret fra Martin ble et bastant nei – etter en diskusjon som strakk seg over timer. Martins argumenter var enkle: Med flertall i Stortinget hadde vi ansvaret."

https://www.nb.no/items/3a79e9a759bd4e873ed2f8acf43835f1?page=417&searchText=Skollerud%C3%A5sen

Haakon Lie om Martin Tranmæl NRK 30. april 1989:
Haakon Lie – i Martin Tranmæls ånd.

"Haakon Lie forteller om sin læremester i arbeiderbevegelsen, agitatoren, opprøreren og asketen Martin Tranmæl. Han gir en krass skildring av det norske samfunn i dag og peker på hendinger som har betydd mest for denne utviklingen."

https://tv.nrk.no/se?v=FNYH70003389

Fra Aksel Zachariassen. Martin Tranmæl. Tiden Norsk Forlag 1939/1979

Aksel Zachariassen skrev i 1939 en bok om Martin Tranmæl i anledning Martins 60-årsdag.

Om Golas, Tranmælhytta i Skollerudåsen i Bærumsmarka:

Side 248: "Noen år før krigen ble han i stand til å kjøpe seg en hytte i Lommedalen et par mil utenfor Oslo. De fristunder han hadde tilbrakte han som oftest der."

https://www.nb.no/items/77da2488c9fa0429b1eae6e9855e462f?page=241&searchText=Hytte

Tilleggskapittel av Einar Gerhardsen i andreutgaven i 1979: Tranmæl i krigs- og etterkrigstid

2. utgave av boken ble gitt ut i 1979 i anledning det som ville vært Martins 100-årsdag.

Til slutt i denne boken har Einar Gerhardsen et langt tilleggskapittel: Tranmæl i krigs- og etterkrigstid, side 272–319. Sidene 314–318 omhandler "De siste leveår". Her skriver Gerhardsen bl.a. om Martinhyttas tilblivelse, som en gave til Martin. Her er det også et fint bilde av Martin selv som bedriver høytlesning på Martinhytta.

Om Martinhytta i Maridalen:

Side 314: "Til sin 70-årsdag i 1949 fikk Tranmæl en hytte i Maridalen fra Arbeiderpartiet, Landsorganisasjonen og Arbeiderbladet. Det er forbud mot bygging i de traktene, men det ble gjort et unntak for Tranmæl. Hytta som ble tegnet av Tranmæls venn, Knut Knutsen, ble ferdig i 1951. Han kvittet seg da med den gamle hytta ikke langt fra Muren i Bærum. En hytte som hadde vært et kjært utfartssted for Martin og hans venner i mange år. Men etter hvert ble de bratte kleivene opp til hytta for strevsomme for ham. Og han var nok takknemlig for gaven han hadde fått. Hytta i Maridalen brukte han flittig, både sommer og vinter, så lenge han kunne krabbe og gå. 11. mai 1953 undertegnet Tranmæl det han kalte statutter for Martinhytta i Kroken i Maridalen. Det het der at hytta skulle overføres til en privat stiftelse. På den måten ønsket han å skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kunne komme sammen sammen i ro og kameratslige former. Han ønsket at styret for stiftelsen skulle bestå av en representant fra hver av giverne, helst de to formennene og redaktøren.

De første gjestene i hytta var Arbeiderpartiets sentralstyre. Og i tur og orden kom sekretariatet, AUF's sentralstyre og en rekke foreninger av ulike slag som særlig på sommertid hadde sine møter der. Da AUF var på besøk, var Ivar Mathisen formann, Reidar Hirsti viseformann og Rolf Hansen sekretær. I 1954 hadde Tranmæl besøk av noe så fint som USA's ambassadør Corrin F. Strong." 

https://www.nb.no/items/77da2488c9fa0429b1eae6e9855e462f?page=315&searchText=Aksel%20Zachariassen%20Martin%20Tranm%C3%A6l

Samleside:
Hyttene til Martin Tranmæl: Golas (Tranmælhytta i Bærumsmarka) og Martinhytta i Maridalen

Martinhytta ved Vaggestein

Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet

Martinhytta etter 1991

Martinhytta – tidslinje

Martinhytta – mediedekning

Martinhytta – Dagsavisen

Martinhytta på Facebook

Brev fra Gudmund Hernes til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"

Hadde Martin Tranmæl orket politikken uten Nordmarka?

Hyttene til Martin Tranmæl

Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" og stiftelsesloven