Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
         
Oversikt
         
Kirkeruinene
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Martinhytta >  Martinhytta – mediedekning

Martinhytta – mediedekning

Vårt Oslo: Han var den største og viktigste for Ap i flere tiår. Nå kan hytta hans i Maridalen bli fredet

https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-marka-einar-gerhardsen/han-var-den-storste-og-viktigste-for-ap-i-flere-tiar-na-kan-hytta-hans-i-maridalen-bli-fredet/368451 (12.04.2022)

Av Arnsten Linstad

Utdrag fra artikkelen:

"Han var mentor for Einar Gerhardsen, Haakon Lie, Oscar Torp og alle sentrale Ap-politikere både før og etter andre verdenskrig. I 70-årsgave fra Ap og LO fikk han en hytte i Nordmarka. Nå kan Martinhytta i Maridalen bli fredet.

Da kleivene opp til hytta i Sollerudskogen i Bærum ble for bratte for den aldrende Martin Tranmæl, mente partifeller at Ap-høvdingen måtte få en hytte nærmere Oslo i 70-årsgave.

Viktig møteplass for Ap-eliten
Med Einar og Werna Gerhardsen som pådrivere sammen med Haakon Lie, LO-leder Konrad Nordahl og Jens Christian Hauge, ble det besluttet at Arbeiderpartiet og LO skulle bygge en ny hytte til Martin Tranmæl i Maridalen.

– Hytta har klare kvaliteter og en moderne tilnærming til den tradisjonell lafteteknikk, mener Byantikvaren.

På Kroken i Maridalen ble det reist en ny laftet hytte, tegnet av en av etterkrigtidens store arkitekter, Knut Knutsen.

Knutsen har blant annet også tegnet to av byggene som flankerer Youngstorget – Folkets Hus og Venstres Hus.

Martinhytta ble reist i 1952 og overlevert Tranmæl i januar året etter. Han brukte hytta på Kroken ved Vaggestein flittig i årene som fulgte, og den var en viktig møteplass for partieliten frem til Ap-høvdingens død i 1967.

Står på kommunal grunn, men eies trolig av Ap
– Hytta står på kommunal grunn, men eies mest sannsynlig av Arbeiderpartiet. Eierforholdene er imidlertid noe uklare, skriver Byantikvaren i en sak der bygningen og eiendommen registreres i et kulturminneskjema.

Det innebærer at en verneprosess er startet og at Martinhytta kan bli ført opp på Byantikvarens gule liste. På sikt kan verneprosessen ende med en fredning av hytta og eiendommen på Kroken.

Ifølge Maridalens Venner ble hytta formelt overført til en stiftelse i Tranmæls levetid. Men den gamle sosialisten hadde bruksrett frem til sin død.

Nå står Martinhytta på kommunal grunn, mens selve bygningen altså trolig eies av Arbeiderpartiet.

– Formålet med å føre Martinhytta på gul liste, er å bevare en fritidsbolig tegnet av Knut Knutsen, og spesialtegnet for og brukt av Martin Tranmæl, en av arbeiderbevegelsens fremste ledere på 1900-tallet, skriver Byantikvaren.

– Dette i seg selv er med på å gi hytta svært høy kulturminneverdi, heter det i kulturminneskjemaet.

– Hytta har klare kvaliteter
Tranmæl hadde aldri formannsvervet i Arbeiderpartiet, men ansees likevel som partiets reelle leder gjennom hele mellomkrigstiden.

Han satt motvillig på Stortinget fra 1925 til 1927, men det var Youngstorget med partiapparatet som var og ble Tranmæls maktbase, også etter andre verdenskrig.

Som redaktør i partiavisen Arbeiderbladet og sentralstyremedlem i Ap fra 1918 til 1963 preget Tranmæl norsk arbeiderbevegelse og politikk i fem tiår.

Dette blir som nevnt poengtert av Byantikvaren, men det er også arkitektoniske grunner til at vernearbeidet med Martinhytta settes i gang.

– Hytta har klare objektkvaliteter og en interessant og moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken, skriver Byantikvaren.

– Hytta har ingen åpenbare svakheter og er godt egnet for videre bruk og til formidling av både arbeiderbevegelsens historie, men også friluftslivets økte betydning og hyttelivets fremvekst etter krigen, heter det i oppføringen til kulturminneskjema.

– Hytta fremstår som svært opprinnelig, både i eksteriør og interiør. Den ligger plassert i skogbrynet og er synlig over åpne enger og jorder i forkant, og bidrar til områdets miljøkvaliteter, heter det i Byantikvarens begrunnelse."


Avisa Oslo og Nordre Aker Budstikke: Mesterarkitekt tegnet Ap-legendens hytte: Nå vil Jonas Gahr Støre selge til høystbydende

https://www.nab.no/mesterarkitekt-tegnet-ap-legendens-hytte-na-vil-jonas-gahr-store-selge-til-hoystbydende/s/5-143-21592 (03.08.2022)

Av Henrik Giæver, Karl Martin Jakobsen, Emilie Rydning og Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"– Ved et slikt salg signaliserer leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, som også er statsminister, at han er lite interessert i å ta vare på arbeiderbevegelsens kulturminner av nasjonal betydning spesielt, og dermed arbeiderbevegelsens historie, og å ta vare på nasjonalt verneverdige kulturminner generelt.

Det sier Tor Øystein Olsen, leder i Maridalens venner. Foreningen har hatt bruksrett på den såkalte Martinhytta i Maridalen siden 1998."

"– Det er synd at arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie, men vi styrer verken eierskap eller bruk. Vi kan bare gripe inn dersom bruken går vesentlig på bekostning av kulturminneverdiene, sier byantikvar Janne Wilberg."

"Men det mørkebrune, laftede bygget omgitt av grantrær, bregner og bringebærkratt har store arkitektoniske verdier, ifølge Byantikvaren, som vektlegger de usymmetriske hjørnesvillene som et uvanlig arkitektonisk trekk.

Samtidig framhever Byantikvaren hyttas kjeller i Ålesundsmur og saltaket opprinnelig dekket av skifer, og en «utpreget naturtomt» – med et ruvende lønnetre syd for hytta.

Da de førte opp hytta på gul liste over bevaringsverdige bygg i Oslo, vektla antikvaren imidlertid særlig hyttas historie. Dette i form av å ha vært tilholdssted for en av arbeiderbevegelsens fremste ledere."

Byantikvaren: – Synd at arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie
"Byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, bekrefter til Avisa Oslo at Martinhytta er ført på gul liste.

Gul liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, med bygninger og miljøer en ønsker å bevare.

– Hytta tilfredsstiller våre vernekriterier og det var derfor selvsagt for oss å føre hytta på gul liste, sier Wilberg til Avisa Oslo.

Byantikvaren viser til at hytta er tegnet av Knut Knutsen, som hun beskriver som «en av våre fremste arkitekter fra etterkrigstiden». Knutsen tegnet blant annet Folkets Hus, Venstres hus og Norges ambassade i Stockholm.

– Den er spesialtegnet for og brukt av Martin Tranmæl, en av arbeiderbevegelsens fremste ledere på 1900-tallet. Dette i seg selv er med på å gi hytta svært høy kulturminneverdi. Hytta har klare objektkvaliteter og en interessant og moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken. Hytta har ingen åpenbare svakheter og er godt egnet for videre bruk og til formidling av både arbeiderbevegelsens historie, men også friluftslivets økte betydning og hyttelivets fremvekst etter krigen.

Videre mener Wilberg at hytta fremstår som svært opprinnelig, både i eksteriør og interiør. Den ligger plassert i skogbrynet og er synlig over åpne enger og jorder i forkant, og bidrar til områdets miljøkvaliteter."

"Slik svarer Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets partikontor ved Mari West skriver i en e-post til Avisa Oslo og Nordre Aker Budstikke at det kommet krav fra Oslo kommune om større oppgraderinger av hytta, blant annet renseanlegg for avløpsvann, og at Arbeiderpartiet ikke har mulighet til å finansiere dette. De har derfor sendt inn en søknad til Lotteri- og stiftelsestilsynet, samt Oslo kommune, og avventer svar fra dem.

Assisterende partisekretær Mari West svarer på vegne av Arbeiderpartiet.

– Er ikke Ap og Jonas Gahr Støre interessert i å ta vare på arbeiderbevegelsens kulturminner av nasjonal betydning, og dermed arbeiderbevegelsens historie – med bakgrunn i at partiet nå ønsker å selge denne hytta?

– Som et parti med 45 000 medlemmer i hele landet med ansvar for å gi samtlige tilbud om skoleringer og samlinger, anser ikke Arbeiderpartiet det som formålstjenlig å eie en hytte som ikke lengre brukes etter formålet.

– Etter terrorangrepet på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli 2011 har Utøya blitt et enda viktigere sted for arbeiderbevegelsen å samles til politiske verksteder, demokratikurs og historievandringer. Dette er et samlingssted som i aller høyeste grad fyller målene Martin Tranmæl hadde for bevegelsen, og et sted vi ønsker å utvikle videre.

– Arbeiderpartiet mener at midlene som et eventuelt salg vil gi kan bedre brukes til andre formål i partiet som også oppfyller målene til Martin Tranmæl om å '... skape et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former'. De siste 30 årene har ikke dette målet blitt oppfylt gjennom hytta. Det er satt ned et eget avviklingsstyre som skal foreslå alternativ bruk av midlene som oppfyller Tranmæl sitt formål.

Oslo kommune har forkjøpsrett
– Er ønsket om å innløse festetomta med mål om å få mest mulig for eiendommen?

– Vi ønsker å eventuelt selge eiendommen med så få heftelser som mulig.

– Maridalens Venner opplyser at de blant annet har ordnet med tørrdo og nytt elanlegg i 2021 – for 180.000 kroner. Vil slike nyere utlegg bli tilbakeført til Maridalens venner ved et evt. salg?

– Dette er nødvendig vedlikehold som Maridalens venner i henhold til avtalen fra 1998 skulle bære mot vederlagsfri bruk av hytta.

Videre skriver West at partiet har hatt kontakt med både Lotteri- og stiftelsestilsynet og Oslo kommune, som besitter den nødvendig informasjon om eiendommen og hytta som står på den.

– Ved et eventuelt salg vil naturligvis Oslo kommune ha forkjøpsrett til eiendommen hvis de skulle ønske dette, skriver West."

"Oslo Aps nåværende leder Frode Jacobsen bekrefter at hytta ikke har vært i bruk i nyere tid.

– Ap har ikke brukt den hytta i de sju årene jeg har ledet Oslo Ap og heller ikke i de 25 årene jeg har vært medlem av partiet."

"Fra søknad om opphevelse av stiftelsen, sendt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, signert av blant annet statsminister Jonas Gahr Støre selv, står det at det er samarbeidskomiteen, bestående av tillitsvalgte i Arbeiderpartiet og LO, vedtok dette i møte 13. juni i år.

Det går frem at det er ønske om å selge hytta så snart som mulig. Dette begrunnes med at det er kommet krav fra Oslo kommune om å etablere et nytt avløpsanlegg på eiendommen, samt å oppgradere det elektriske anlegget.

Utover hytteeiendommen finnes det i dag ingen resterende midler i stiftelsen, og stiftelsen har derfor ikke råd til å gjennomføre oppgraderingene, skriver partene."


Dagbladet: Arbeiderpartiet: Strid om Ap-hytte: – Et sjokk

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/strid-om-ap-hytte-et-sjokk/76797008 (05.08.2022)

Av Andrea Schrøder Karlsen

Utdrag fra artikkelen:

"– Personlig er jeg svært skuffa fordi det forteller meg at ledelsen i Arbeiderpartiet ikke er interessert i sin egen historie engang, en historie som har formet meg sterkt.

Det forteller leder i Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen, til Børsen."

"Har aldri eid hytta
Hytta det er snakk om er hytta til Martin Tranmæl. Hytta fikk han i 70-årsgave fra Arbeiderpartiet, LO og Arbeiderbladet, nå Dagsavisen i 1953.

Men istedenfor å eie denne hytta selv, opprettet Tranmæl en stiftelse som skulle eie hytta. Styret i denne stiftelsen besto av formannen i Arbeiderpartiet, LO og redaktøren i Arbeiderbladet.

– Selv om stiftelsen ikke er registrert i Brønnøysund, og ikke i Lotteri- og stiftelsestilsynet, så er det stiftelsen som eier hytta, forteller Olsen.

Derfor mener Olsen Arbeiderpartiet ikke har lov til å selge hytta. Rett og slett fordi de aldri har eid den.

– Søknaden fra Arbeiderpartiet og LO om opphevelse av stiftelsen bør være ugyldig, da det bare er 'Stiftelsen Martinhytta i Kroken', som kan søke om det."

"Uenig
Assisterende partisekretær Mari West i Arbeiderpartiet er uenig med Olsens vurderinger.

Hun mener Arbeiderpartiet eier denne hytta sammen med LO og Arbeiderbladet, siden det er de tre som fikk hytta av Tranmæl gjennom stiftelsen.

– Arbeiderpartiet eier denne hytta sammen med LO og Arbeiderbladet, og vi har i enighet sendt inn en søknad om å avvike stiftelsen.

For det er nemlig alt de har gjort så langt, forteller West. Hun sier de heller ikke har tatt noen endelig avgjørelse om de skal selge hytta.

– Vi har ennå ikke tatt en avgjørelse om hvorvidt vi skal selge denne hytta, det vi har gjort er å sende en søknad om å oppheve stiftelsen. Vi mener at denne hytta de siste 30 åra ikke har blitt brukt i samsvar med stiftelsens og Martin Tranmæl sitt mål.

Tranmæl hadde nemlig et klart mål for hytta da han opprettet stiftelsen. Han ville det skulle være ' … et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former'.

Har betalt alt
Maridalens Venner har siden 1991 aktivt brukt hytta, forklarer Olsen, og har siden 1998 tatt hele det økonomiske ansvaret for å forvalte og vedlikeholde hytta gjennom en leieavtale de har med Arbeiderpartiet.

– Bare i 2022 har vi, takket være en velvillig økonomisk sponsor, fått byttet ut hele det elektriske anlegget, etter pålegg fra Eltilsynet, og også installert godkjent forbrenningsdo, en samlet investering på kr 180 000, forklarer Olsen.

West mener dette er i tråd med avtalen de har med Maridalens Venner.

– Avtalen Maridalens Venner har med oss er at de har vederlagsfri leie av hytta så lenge de dekker vedlikehold.

– Og det vil jeg veldig gjerne si, de har gjort en fantastisk jobb med å holde hytta i god stand, forteller West.

Kan brukes bedre
West mener at midlene som de bruker på denne hytta, kan bedre brukes andre steder.

– Arbeiderpartiet har 45 000 medlemmer over hele landet, og vi mener vi har andre samlingssteder som er mer i tro med formålet til hytta, for eksempel Utøya. Det er viktig for oss å ha samlingssteder som er tilgjengelige for alle.

Likevel forstår hun godt at det er flere som er glad i denne hytta, og synes det er trist om den blir solgt.

– Jeg forstår godt at flere har et forhold til denne hytta, men så lenge det ikke oppfyller målene til stiftelsen om å samle arbeiderbevegelsens menn og kvinner, mener vi ikke det er riktig å fortsette å bruke midler på den.

Gul liste
– 'Martinhytta' er etter min oppfatning, den viktigste hytta som er bygd etter 1945, politisk og kulturhistorisk, og er dermed av stor nasjonal betydning som kulturminne, sier Olsen.

Byantikvaren vedtok i fjor å føre opp hytta – med inventar – på Gul liste.

Gul liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, med bygninger og miljøer en ønsker å bevare, ifølge Avisa Oslo.

Olsen har selv en mening om hva han mener burde skje med hytta.

– Det ideelle hadde kanskje vært at stiftelsen oppløses, og at hytta overføres til Oslo kommune vederlagsfritt, siden Oslo kommune er eier av tomta, og har forkjøpsrett til hytta. Så kan Maridalens Venner inngå en leieavtale, og der man kommer til enighet om fordeling av kostnader vedrørende nødvendige investeringer, sier Olsen."


Avisa Oslo og Nordre Aker Budstikke: "Vanvittig oppsving". Men dette trekker ned verdien til den historiske hytta Ap vil kvitte seg med

https://www.nab.no/vanvittig-oppsving-men-dette-trekker-ned-verdien-til-den-historiske-hytta-ap-vil-kvitte-seg-med/s/5-143-22026 (06.08.2022)

Av Karl Martin Jakobsen, Emilie Rydning og Henrik Giæver

Utdrag fra artikkelen:

Avisa Oslo har også kontaktet eiendomsmegler og fagansvarlig Lars-Erik Lindgreen i Aktiv Eiendomsmegling.

"– Med tanke på dens historikk og at noen sannsynligvis er villige til å betale en del for å sikre seg en bit av Arbeiderbevegelsens historie, så kan den på det åpne markedet kanskje oppnå en pris opp mot 2.5 millioner, men det er veldig vanskelig å fastslå, sier eiendomsmegleren, før han konkluderer med følgende:

– Det beste ville kanskje vært om Oslo kommune kjøper hytta og gir den til Maridalens venner, slik at de kan fortsette å ha glede av den, ta vare på den og forvalte hyttas historie på en god måte."


Gudmund Hernes på Facebook, etter innlegg i Klassekampen av Stein Øberg

https://www.facebook.com/gudmund.hernes/posts/10166693528935361 (03.09.2022)

"TIDLIGERE KIRKEMINISTER BANNER I KJERKA

Martin Tranmæl var ikke bare en tilfeldig trønder. Han langt på vei bygget, ledet og ildnet arbeiderbevegelsen som formet Norge gjennom store deler av det forrige århundre.

Nå ser det ut til at toppene i rørsla vil legge det vakreste monumentet etter ham ut på markedet – for salg til høystbydende: lederen av partiet Tranmæl reiste, redaktøren i avisa der Tranmæl er hans stolteste forgjenger, og lederen av fagbevegelsen der Tranmæl satt i LOs sekretariat et kvart århundre.

For en tidligere kirkeminister gir dette en anledning til å banne i kjerka: Dette går faen ikke an!

Så vi må si til de tre toppene at 'Martinhytta i Kroken i Maridalen' må bevares for oss alle i ettertiden – like tydelig som n´Martin når han talte. Raskt.

Eller må vi alle melde oss inn I Nidaros sosialdemokratiske forum for å få sendt en felles resolusjon?"


Innspill av Stein Øberg i Klassekampen, 3. september 2022, full tekst:

"Hytta til Martin: Hva galt har Martin Tranmæl gjort?
Spørsmålet er blitt svært aktuelt etter at toppene i LO og AP har valgt å selge til høystbydende det best bevarte og mest synlige kulturminnet etter en av arbeiderbevegelsens aller største personligheter: Hytta til Martin Tranmæl.

Hytta er en maskinlaftet tømmerhytte tegnet av den berømte arkitekten Knut Knudsen. Martin Tranmæl fikk hytta  i æresgave av LO, AP og Arbeiderbladet da han rundet 70 år i 1949. Overrekkelsen skjedde først da hytta var ferdigbygd i 1953 på Oslo kommunes grunn på Nordre Vaggestein gård innerst i Maridalen. Alle toppene i arbeiderbevegelsen var til stede og hyllet den store høvdingen. Ikke uventet ønsket ikke Tranmæl å eie hytta privat. Derfor opprettet han stiftelsen 'Martinhytta i Kroken i Maridalen' med formål å ha den som skjermet samlingssted til politiske møter. Det formålet har hytta levd opp til, noe gaver fra ledere i inn- og utland, som fortsatt står på bordet i stua, vitner om.

I stiftelsesstyret ønsket han å ha med seg lederne av AP og LO samt redaktøren av Arbeiderbladet. Slik var det inntil Martin Tranmæl døde og styret ble redusert til de tre toppene.

Den som overtok ansvaret for vedlikeholdet av hytta etter Martin Tranmæls død ønsket at Maridalens Venner, ved leder Tor Øystein Olsen, skulle få leie hytta. At han er barnebarn av AP-kommunalminister Ulrik Olsen, som bl.a. innførte Husbanken, burde tilsi godkjent rulleblad.

Etter 30 års plettfri leie og svært godt vedlikehold, har Maridalens venner fått oppsigelse fordi hytta skal selges til høystbydende. Det har selvsagt skapt mye  undring og sterke reaksjoner. Vil virkelig lederne av AP og LO og redaktøren av Dagsavisen å kvitte seg med hytta til selveste Marin Tranmæl? Hytta er å betrakte som et viktig nasjonalt kulturminne, med verneverdig interiør og eksteriør. Byantikvaren i Oslo er ikke i tvil, og har hytta høyt på listen over verneverdige nyere kulturminner.

Ja, man kan virkelig undres over at stiftelsen «Martinhytta i Kroken i Maridalen» håndteres av toppene i LO og AP som et salgbart sameie. Stiftelsesstyret består også av redaktøren av Dagsavisen. Han har foreløpig forholdt seg taus. Nå bør han løfte Martin Tranmæl fram i lyset og sørge for at kulturminnet i Maridalen blir en bauta, like synlige som de to statuene av Martin Tranmæl som står utenfor det nye rådhuset i Melhus og utenfor hovedbygget til kurssenteret i Sørmarka.

Overfør stiftelsen til noen som vet å videreføre arven etter Martin Tranmæl på en verdig måte. Å selge en gave man selv har gitt, til høystbydende, fortjener verken LO eller AP å bli kjent for."


Nordre Aker Budstikke: Har leid Martinhytta i åresvis: Mener oppsigelsen fra Arbeiderpartiet er ugyldig

https://www.nab.no/har-leid-martinhytta-i-aresvis-mener-oppsigelsen-fra-arbeiderpartiet-er-ugyldig/s/5-143-30540 (21.09.2022)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Hytta er ikke eid av Arbeiderpartiet, men av stiftelsen 'Martinhytta i Kroken i Maridalen'. Men hytta er oppført som 'langsiktig eiendel' i Arbeiderpartiet Oslos tidligere regnskap."

"Godtar ikke 'utkastelse'
Arbeiderpartiet har forvaltet hytta, som er festet på kommunal tomt. Maridalens Venner har leid den siden 1998, mot å dekke løpende driftsutgifter. Men 31. august i år ble leieforholdet til venneforeningen sagt opp.

'Viser til avtale med Øyvind Slåke og Oslo Arbeiderparti om forlengelse av leie av Martinhytta fra mai til over sommeren. Vi takker for et godt samarbeid gjennom mange år, og for at dere har tatt godt vare på Martinhytta for arbeiderbevegelsen. Arbeiderpartiet tar nå over forvaltningen av hytta, og ber om å få nøklene til hytta returnert fredag 23. september. Vi møter dere gjerne ved hytta for overlevering. Ber også om at dere innen da har tømt hytta for de av eiendelene (bøker, brosjyrer, diplomer mm.) som tilhører Maridalens venner. Jeg ber også om bekreftelse på at dere har mottatt eposten.'

Slik lyder brevet Maridalens Venner har mottatt, er signert assisterende partisekretær Mari Aaby West.

Maridalens Venner reagerer på oppsigelsen, og hvor den kommer fra, og viser til at hytta er eid av en stiftelse:
'Vi bekrefter å ha mottatt utkastelse fra Martinhytta. Vi kan ikke se at Arbeiderpartiet har fullmakt til å foreta en slik utkastelse. Før vi tar en utkastelse opp til vurdering, må vi få den fra rette vedkommende, altså eieren av Martinhytta, som er representert ved styret for stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen.'

Det svarer Maridalens Venner, ved leder Tor Øystein Olsen, på brevet fra Oslo Arbeiderparti.

Til Nordre Aker Budstikke sier Mari Aaby West:

– Vi har kontakt med Maridalens Venner om saken, og utover det ønsker jeg ikke å kommentere.

Men 20. september sender Aaby West følgende til Maridalens Venner, som Nordre Aker Budstikke har fått tilgang til:

'Leieforholdet mellom Maridalens Venner og Oslo Arbeiderparti om Martin-hytta ble avsluttet i henhold til avtalen 20. mai 2022. Det ble senere formidlet til dere via SMS fra partisekretær Øyvind Slåke at dere kunne disponere hytta til over sommeren. I e-post fra meg 31. august 2022 ba vi om å få nøklene til hytta returnert fredag 23. september. Maridalens venner har forholdt seg til Oslo Arbeiderparti som sin avtalemotpart i hele avtaleperioden, og må også gjøre det ved avslutning av avtaleforholdet. Det er opp til stiftelsen å danne et styre som får formalitetene på plass. Vi ber derfor om at nøklene overleveres til Oslo Arbeiderparti ved deres lokaler på Youngstorget 2A senest fredag 23. september. For ordens skyld orienteres om at dette også er forankret med LO og Dagsavisen, som etter stiftelsesdokumentet skal være representert i stiftelsens styre sammen Arbeiderpartiet.'

Maridalens Venner, ved leder Tor Øystein Olsen, sier til Nordre Aker Budstikke at de ikke har tenkt til å levere nøklene på fredag:

– Vi forholder oss kun til eieren Martinhytta, som er stiftelsen, svarer han.

Oppført som 'anleggsmiddel'
I regnskapet til Oslo Arbeiderparti for 2021, er Martinhytta oppført som 'anleggsmidler'. Øyvind Slåke i Oslo Ap svarte slik om dette, i en e-post til avisa tidligere denne måneden:

– Oslo Arbeiderparti har oppført hytta som et anleggsmiddel, en langsiktig eiendel, i årsregnskapene. Ved regnskapsavleggelsen legges det vekt på den faktiske situasjonen knyttet til en eiendel, ikke bare den juridiske. Oslo Arbeiderparti har i lang tid forvaltet og betalt tilknyttede utgifter. Det er derfor vurdert å gi et riktigere bilde av den faktiske økonomiske situasjonen å føre den opp som en eiendel i årsregnskapene, selv om den formelt har en annen eier. Hytta er løpende avskrevet og sto ved utgangen av 2021 med en svært beskjeden verdi. Ettersom situasjonen nå er endret, vil hytta bli ført ut av Oslo Arbeiderpartis balanse i 2022. Vi understreker at den regnskapsmessige behandlingen ikke har noen påvirkning på det juridiske eierforholdet.

Kommunal forkjøpsrett
I anledning Arbeiderpartiets ønske om å selge Martinhytta, ble det også tatt kontakt med tomteeier Oslo kommune, ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten, om eventuell forkjøpsrett for kommunen. Jørgen Lie Furuholt, kommunikasjonsrådgiver i Eiendoms- og byfornyelsesetaten, svarer til Nordre Aker Budstikke:

– Eiendoms- og byfornyelsesetaten har sendt stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen – ved Arbeiderpartiet – generell informasjon om innløsningsvilkår. I dette brevet orienterer vi om innløsningsdato etter Tomtefesteloven. I den videre dialogen med fester vil blant annet vilkårene for innløsing i denne saken bli vurdert nærmere. En eventuell innløsning er med andre ord et stykke frem i tid. Siden forkjøpsretten ikke oppstår før ved et konkret salg til andre (dvs. at fester selger), er ikke dette noe som er vurdert så langt i prosessen.

Stiftelsestilsynet
Stiftelsestilsynet har denne måneden svart Arbeiderpartiets søknad fra juli om å oppheve stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen.

De skriver at det må velges medlemmer til ordinært styre i henhold til bestemmelsen i stiftelsesdokumentet § 3: Et medlem valgt av sekretariatet i LO, et medlem valgt av Sentralstyret i det norske Arbeiderparti og ett medlem valgt av Arbeiderbladet, nå Dagsavisen.

'Når styremedlemmene er oppnevnt kan de i styremøte beslutte å oppheve stiftelsen, og må samtidig fatte beslutning om bruk av gjenværende midler i stiftelsen. I tillegg må styret foreslå medlemmer til å utgjøre avviklingsstyre (se stiftelsesloven § 52). Det er ikke noe i veien for at styret som oppnevnes i henhold til bestemmelsen i stiftelsesdokumentet § 3 også foreslås som avviklingsstyre.

Bakgrunnen for at det ikke er tilstrekkelig at det utpekes at avviklingsstyre allerede nå (slik det går frem av søknaden at dere har gjort) er at avviklingsstyret har myndighet som er saklig avgrenset i henhold til stiftelsesloven § 52 (i korte trekk: gjennomføre avvikling). Myndighet til å fatte vedtak om å oppheve stiftelsen og om hvordan restmidler skal disponeres, er det bare stiftelsens ordinære styre som har. Hva restmidlene er tenkt brukt til må gå frem av styreprotokoll, og det er ønskelig at styret gir en kort begrunnelse for hvorfor den tiltenkte anvendelsen av restmidler anses å være i tråd med stiftelsens formål (se stiftelsesloven § 47 andre ledd). Kravene til styrets saksbehandling, herunder avholdelse.'"


Nordre Aker Budstikke: Fredag skulle de ha levert hyttenøklene til Arbeiderpartiet: Søndag inviterte de til åpen dag

https://www.nab.no/fredag-skulle-de-ha-levert-hyttenoklene-til-arbeiderpartiet-sondag-inviterte-de-til-apen-dag/s/5-143-31721 (26.09.2022)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Det er ikke Arbeiderpartiet selv som eier hytta, men stiftelsen 'Martinhytta i Kroken i Maridalen'. Den skal ledes av et styre bestående av et medlem valgt av sekretariatet i LO, et medlem valgt av Sentralstyret i det norske Arbeiderparti og et medlem valgt av Arbeiderbladet, nå Dagsavisen. Arbeiderpartiet og LO sentralt (*rettet), har søkt Stiftelsestilsynet om å få oppheve stiftelsen, slik at eiendommen kan selges. Tilsynet har blant annet svart at det krever at det blir oppnevnt et styre først – i henhold til stiftelsesdokumentet – som så igjen kan vedta opphevelsen.

Martinhytta i Kroken i Maridalen
Hytta er for øvrig oppført på Byantikvarens gule liste, og byantikvar Janne Wilberg har uttalt at hun mener det er synd arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie. Hytta står på festetomt, eid av Oslo kommune. Kommunen vil ved et salg ha forkjøpsrett."

"– Det kom rundt tjuefem stykker. Det ble servert bålkaffe fra den gamle kjelen til Martin Tranmæl, kokt på hans gamle bålplass. Det ble holdt en innledning av undertegnede om historien til Martinhytta, fra da Martin Tranmæl fylte 70 år i 1949, og fram til i dag. Hytta var ferdig satt opp i januar 1953, forteller leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen.

Han fortsetter om kampen videre for at ikke hytta skal bli solgt, men bevares som et kulturminne:

– Det ble forsøkt å si noe om veien videre for hytta. Gro Røde (fra Arbeidermuseet, journ.anm.) snakket om arbeiderbevegelsens friluftslivkultur, og om mulighetene for å formidle dette ved hjelp av Martinhytta. Venstres Ola Elvestuen snakket om kulturminneverdiene knyttet til Martinhytta, og veien framover ved et eventuelt vern etter kulturminneloven og at Oslo kommune kan benytte seg av sin forkjøpsrett ved et eventuelt salg. Stein Øberg i Fellesrådet for historielagene snakket om de kulturhistoriske kvalitetene rundt hytta."


Nordre Aker Budstikke: Arbeiderpartiet får ikke innløse festetomta til den historiske Martinhytta – som Støre og co vil selge

https://www.nab.no/arbeiderpartiet-far-ikke-innlose-festetomta-til-den-historiske-martinhytta-som-store-og-co-vil-selge/s/5-143-298755 (13.11.2022)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Arbeiderpartiet og LO ønsker å selge hytta, som Arbeiderparti-legenden Martin Tranmæl fikk i 70-årsgave fra partiet, LO og det som da het Arbeiderbladet (nå Dagsavisen). Søknaden om å oppheve stiftelsen, som ble sendt Stiftelsestilsynet i sommer, slik at hytta kan selges, er signert partileder og statsminister Jonas Gahr Støre samt LO-leder Peggy Hanssen.

Byantikvaren negativ
Ønsket om salg av hytta har skapt reaksjoner, blant annet fra Byantikvaren:

– Synd at arbeiderbevegelsen ikke ønsker å ta vare på egen historie, har byantikvar i Oslo, Janne Wilberg, tidligere sagt til avisa, og at Martinhytta er ført på gul liste.

Gul liste er en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, med bygninger og miljøer en ønsker å bevare.

– Hytta tilfredsstiller våre vernekriterier og det var derfor selvsagt for oss å føre hytta på gul liste, ifølge byantikvaren fra tidligere sak.

Byantikvaren viser til at hytta er tegnet av Knut Knutsen, som hun beskriver som «en av våre fremste arkitekter fra etterkrigstiden». Knutsen tegnet blant annet Folkets Hus, Venstres hus og Norges ambassade i Stockholm.

Maridalens Venner motsetter seg salg
Maridalens Venner - som har leid hytta i mange år - er også imot salg:

– Ved et slikt salg signaliserer leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, som også er statsminister, at han er lite interessert i å ta vare på arbeiderbevegelsens kulturminner av nasjonal betydning spesielt, og dermed arbeiderbevegelsens historie, og å ta vare på nasjonalt verneverdige kulturminner generelt, har leder av vennene, Tor Øystein Olsen, tidligere uttalt til avisa.

Det har i etterkant av Arbeiderpartiet og LOs henvendelse til Stiftelsestilsynet i sommer, skjedd litt av hvert i hyttesaken. Ikke minst meldte Stiftelsestilsynet tilbake at det er stiftelsesstyret som kan søke om å opphøre stiftelsen. Men da søknaden ble sendt fantes ikke noe slikt stiftelsesstyre lenger.

I tillegg flytter ikke leietageren i Martinhytta gjennom mange år, Maridalens Venner, ut av hytta. De mener Arbeiderpartiet ikke er rettmessig eier, og derfor heller ikke kan si opp leieforholdet.

Kommunen vil ikke innløse festetomta
Det er kommunen ved forvalter Eiendoms- og byfornyelsesetaten som er bortfester for tomta hytta står på. Nylig sendte etaten et brev til Arbeiderpartiet, der de gjør det klart at det kun er privatpersoner som kan be om innløsning av tomta:

'Festeren er dermed ikke lenger en privatperson som tomtefesteloven er ment å tilgodese med sine innløsningsregler, og den faktiske bruken i senere år synes å avvike fra tomtefestelovens forutsetning for fritidsboligfeste. Vi må derfor konkludere med kommunen ikke er forpliktet til å samtykke til innløsning av tomten, om slikt krav skulle fremmes. Den faktiske bruken i senere år synes å avvike fra tomtefestelovens forutsetning for fritidsboligfeste.'

Etaten viser også til en nyere festekontrakt som er gravd frem, fra september 1989, der Oslo Arbeiderparti (*rettet) er fester.

Til Nordre Aker Budstikke, sier Jørgen Lie Furuholt, kommunikasjonsrådgiver Eiendoms- og byfornyelsesetaten, dette:

– Oslo kommune har i brev av 6. oktober til Arbeiderpartiet og 'Stiftelsen Martinhytta i Kroken' opplyst at festeren av Martinhytta ikke kan kreve innløsning, da vilkårene i tomtefesteloven ikke er oppfylt. Vi skrev også at vi forstod det slik at Arbeiderpartiet er eier av hytta. Antagelsen baserer seg på at de står som utleier og fester. Normalt er det samme juridiske person som eier bygningen og fester grunnen. Vi trenger imidlertid ikke kreve dokumentasjon om eierforholdet før situasjonen tilsier det, for eksempel ved et salg hvor det er aktuelt for kommunen å vurdere forkjøp. Frem til det kan både eierskap og fullmaktsforhold endres.

– Ved et eventuelt salg må bygningene selges samtidig med overdragelse av festeretten, til samme person. Det fremgår av nevnte festekontrakt av 21. september 1989, sier Lie Furuholt.

Vil ikke si om salg fortsatt er aktuelt
Nordre Aker Budstikke tok så kontakt med Arbeiderpartiet og spurte om hva siste informasjon fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten eventuelt vil bety for den videre prosessen om salg av hytta, og om den nye festekontrakten som etaten har gravd frem. Også om hvorfor ikke Arbeiderpartiet har brukt seneste festekontrakt, men en tidligere festekontrakt der den gamle stiftelsen – 'Stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen' – og ikke Oslo Arbeiderparti (*rettet), står som fester.

Partisekretær Mari West i Arbeiderpartiet, sier til avisa at de ikke svarer på spørsmål om dette nå, og viser i stedet til at det i slutten av forrige måned ble konstituert et stiftelsesstyre:

– Etter flere tiår der stiftelsen som eier hytta dessverre ikke har vært i funksjon, og der stiftelsen derfor ikke har hatt mulighet til å påse at bruken av hytta har vært i tråd med stiftelsens vedtekter, har vi nå satt ned et styre med de tre originale stifterne (Arbeiderpartiet, LO og Dagsavisen, journ.anm.). I styrets første møte ble verken salg eller noen framstøt vedrørende festekontrakten diskutert. Dette er altså ikke noe som styret vil prioritere i første omgang, ifølge West.

– Styret har i stedet sitt fokus på å få oversikt over alle formaliteter, for deretter å kunne ta stilling til hvordan Martinhytta og stiftelsens formål best kan ivaretas. Styret jobber med å finne en forretningsfører som på vegne av stiftelsen kan jobbe med å få en snarlig avklaring rundt disse problemstillingene.

I styret sitter nevnte Mari Aaby West fra Arbeiderpartiet, redaktør i Dagsavisen Erik Hoff Lysholm og André Nerheim fra LO. Stiftelsesstyret ble konstituert 25. oktober, kan West opplyse. Det er ingen styreleder, men som nevnt jobbes det for å få på plass en forretningsfører.

Utover dette sier West at de ikke har noen ytterligere kommentarer til saken.

– Oslo Arbeiderparti som er fester
Nordre Aker Budstikke kontaktet igjen Eiendoms- og byfornyelsesetaten, om hva det betyr at stiftelsen nå har konstituert et stiftelsesstyre. Etaten svarer følgende:

– Organisering av stiftelsen vil ikke ha betydning når det er Oslo Arbeiderparti (*rettet) som er fester, slik det fremgår av festekontrakten av 21. september 1989, ifølge Lie Furuholt.

Egen Tranmæl-festival
Men, der Arbeiderpartiet så langt ikke har vært interessert i å beholde Martinhytta etter Ap-legenden Martin Tranmæl, så feires Trænmæl med egen festival i Trøndelag, og med Aps Trond Giske i front:

'Som leder i Nidaros sosialdemokratisk forum står han i spissen for Tranmæl-festivalen, som arrangeres sammen med Trondheim Arbeiderparti i Folkets Hus i Trondheim i helga. Kjendiser og et kobbel av sentrale og lokale Ap- og LO-topper kommer til byen', skrev NRK fra forrige måned.

Videre står det også:

At det er agitatoren og partihøvdingen Martin Tranmæl som har gitt navnet til festivalen er ikke tilfeldig.

– Martin Tranmæl var kanskje den aller viktigste i oppbyggingen av den organiserte arbeiderbevegelsen. Hele ideen hans var jo at folk flest skulle få være med å bestemme. Slik er det også i Nidaros, og det er det festivalen handler om, ifølge Giske i samme sak.

Nordre Aker Budstikke har tidligere i høst vært i kontakt med Giske om Martinhytta, men han ønsket ikke å kommentere saken."


Nordre Aker Budstikke: Arbeiderpartiet vil selge en del av partiets sjel

https://www.nab.no/arbeiderpartiet-vil-selge-en-del-av-partiets-sjel/o/5-143-300160 (13.11.2022)

Av Stein Erik Kirkebøen

"I Oslo er Arbeiderpartiet opptatt av å få solgt Martin Tranmæls hytte til høyestbydende. I Trondheim hedres Ap-legendens minne med en Tranmæl-festival.

(Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.)

Arbeiderpartiet sliter tungt. Etter valget i 1997 måtte Torbjørn Jagland gå av som statsminister fordi partiet ikke nådde målet om 36,9 prosent av stemmene. På de siste meningsmålingene ligger det og vaker på under halvparten, på 16-tallet.

Oslo arbeidersamfunn har tradisjonelt vært landets største Ap-lag. Der har medlemmene blitt færre år for år, i 2021 var de 495. I hele Oslo har partiet rundt 50 lag. I 2021 hadde de 4749 medlemmer, det var en liten økning fra året før etter år med svak tilbakegang.

Går til røttene – har suksess
Samtidig har Trond Giske knallsuksess med partilaget i Trondheim. Nidaros solsialdemokratiske forum har på ett år vokst fra sju – 7 – til over tusen medlemmer, blitt partiets største lag og vist at sosialdemokratiske ideer fortsatt er liv laga og har appell.

Kan være liv laga, og kan ha appell
Det er sikkert så mange grunner til både det dramatiske fallet og den enda mer dramatiske oppgangen at det kan gi stoff til mange artikler. Jeg skal bare se på én indikator; synet på Martin Tranmæl.

Først en oppfriskning for de som har glemt:

Martin Tranmæl (1879–1967)
Den trønderske bondesønnen, avholdsmannen og maleren ble aldri partileder, men han ble regna som den mektigste politikeren i Arbeiderparttiet i hele mellomkrigstida og kanskje noen år etter. Det var han som førte partiet inn i den Sovjet-dominerte Komintern – og ut – igjen på 1920-tallet. Han satt i lands-/sentralstyret i 57 år (1906–63), han var redaktør av Arbeiderbladet i 28 år (1921–49), motvillig tok han én periode på Stortinget (1924–27) og som retoriker og taler var han fenomenal til å oppildne og engasjere folk.

Det var ikke tilfeldig at trønderne kalte et nylig arrangement for 'folk som deler drømmen om et samfunn bygd på de gode sosialdemokratiske verdiene', opp etter Tranmæl:

– Han var kanskje den aller viktigste i oppbyggingen av den organiserte arbeiderbevegelsen. Hele idéen hans var jo at folk flest skulle få være med å bestemme. Det er det festivalen handler om, sa Trond Giske til NRK.

Hvordan ser så partiledelsen i Oslo på giganten som var så viktig i oppbygginga av partiet og som ville at 'folk flest skulle få være med og bestemme'?

Ny hytte til gammel mann
Aller først; en gang så de på ham med så store ærefrykt og respekt at partiet, LO og Arbeiderbladet bestemte seg for å spleise på ei ny hytte til friluftsmannen som ikke lenger klarte å gå til sin gamle hytte i Bærumsmarka. Han skulle få den nye hytta i 70-års presang i 1949. De sleit med å finne tomt, den de fant ved Lillevann i Holmenkollåsen måtte de gi opp fordi naboene protesterte høylydt mot å få en (tidligere) kommunist i nabolaget. Til slutt fikk de bygge på ei kommunal tomt i Maridalen. I 1953 sto hytta ferdig. Med strøm og innlagt vann. I ei hytte! I 1953!

Tranmæl ville ikke eie hytta. Den ble overført til en stiftelse hvor styret var topptungt, der satt han sammen med lederne i Ap og LO og redaktøren i Arbeiderbladet.

Tok ansvar
For å gjøre en lang historie kort; etter Tranmæls død ble hytta stadig mindre brukt. De siste 25–30 åra har den, som stadig eies av stiftelsen, vært disponert, drifta og vedlikeholdt av Maridalens Venner. De har tatt ansvar for å sørge for at den står der som den gjorde i Tranmæls tid. Den er en tidskapsel fra sosialdemokratiets glansdager. Fra den gang Tranmæl samla lederen i det statsbærende partiet rundt peisen.

– Dette var jo folk som levde politikk. Også når de var på hyttetur, har Rune Gerhardsen fortalt. Han var med faren, statsministeren, hit flere ganger. – Viktige vedtak ble ikke fatta her, det var det andre fora for, men det ble diskutert, problemstillinger ble behandla og synspunkter meisla ut rundt peisen her. Det var landets øverste ledere som møttes her, så denne hytta har spilt en rolle i norgeshistorien.

Det siste året har Arbeiderpartiet fått fornya interesse for hytta. Ikke fordi den er et monument over partiets storhetstid og dets kanskje aller største leder, men fordi den unike tidskapselen kan gi penger i kassa.

Grenser for makt
Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har skrevet brev til Stiftelsestilsynet og bedt om at stiftelsen som eier hytta – som partiet aldri har sørga for å registrere i Stiftelsestilsynet – oppløses, slik at Arbeiderpartiet kan selge den til høyestbydende.

Men sjøl om hen får med seg en LO-leder, kan ikke en gang en statsminister be om å få en stiftelse oppløst, det kan bare stiftelsens styre. Og det har ikke vært operativt på mange tiår.

Her skal ei byråkratisk mølle male. Samtidig har vernemyndighetene sett det Ap-toppene ikke ser, og starta ei annen mølle med sikte på verne det historiske monumentet som hytta er.

Vil selge en del av sjela
Mens kvernene maler, kan vi jo lure på hva som har skjedd med Arbeiderpartiet som later til å være villig til å selge både sin tradisjon, sin kultur og sin historie – en stor del av partiets sjel – til høyestbydende. Mens de lurer på hvorfor oppslutningen stuper."


Nordre Aker Budstikke: Riksantikvaren vurderer å frede den omstridte Ap-hytta. Dette kan det bety

https://www.nab.no/riksantikvaren-vurderer-a-frede-den-omstridte-ap-hytta-dette-kan-det-bety/s/5-143-306268 (12.12.2022)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Salget av partikjempen Martin Tranmæls hytte i Maridalen har allerede støtt på utfordringer. Nå vil Riksantikvaren verne hytta som Arbeiderpartiet ga i 70-årsgave, fordi den anses som et kulturminne 'for arbeiderbevegelsens posisjon og kultur i det 20. århundrets samfunnsliv og politikk'."

"Vurderer fredningssak
Nå har også Riksantikvaren engasjert seg i hytta. I brev fra 12. desember går det frem at Riksantikvaren vurderer å frede den mye omtalte hytta.

– 15. september 2022 sendte Byantikvaren en henvendelse til Riksantikvaren med forespørsel om å starte fredningssak, noe som er vanlig praksis ved ønske om fredning. Riksantikvaren har startet en vurdering av Martinhytta med tanke på fredning, skriver Riksantikvaren, og fortsetter:

– Martinhytta vurderes som særlig verdifull i nasjonal sammenheng, både som et kulturminne etter en av Arbeiderpartiets mest betydningsfulle lederskikkelser, og for arbeiderbevegelsens posisjon og kultur i det 20. århundrets samfunnsliv og politikk. Den arkitektoniske verdien er også høy. Hytta ble tegnet av Knut Knutsen, som var en av Norges viktigste etterkrigsarkitekter. Hytta preges av hans moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken.

Riksantikvaren mener at hytta har en sterk symbolverdi for arbeiderbevegelsens hyttekultur.

– Martin Tranmæls hytte er svært autentisk. I tillegg til hyttas eksteriør er også en del av det opprinnelige interiøret, samt en del møbler, bevart. Hytta fremstår i stor grad slik den gjorde da Tranmæl og hans partifeller brukte den.

Videre skriver Riksantikvaren at de før endelig beslutning ønsker å vurdere saken grundigere, og er opptatt av å undersøke eiers holdning og synspunkter på en eventuell fredningssak, før arbeidet med fredning eventuelt starter opp.

– Martinhytta er eid av en stiftelse; Martinhytta i Kroken i Maridalen. Bakgrunnen for ønsket er at formålet har falt bort. Formålet om at Martinhytta skal være «et sted der arbeiderbevegelsens tillitsmenn kan komme sammen i ro og kameratslige former» ble oppfylt i årene etter opprettelsen av stiftelsen. Et avviklingsstyre håndterer hytta videre, med et mål om å selge hytta så raskt som mulig, skriver Riksantikvaren videre.

Videre står det at en eventuell fredning vil innebære et (sterkt) juridisk vern, og at det er viktig å utrede vesentlige forhold som kan ha betydning for saken; som tilstand, tilgjengelighet og hvordan eier stiller seg til bevaring.

Om videre bruka av hytta, skriver også Riksantikvaren:

– Riksantikvaren vurderer videre at det er stort potensial for videre bruk og formidling.

Maridalens Venner
Maridalens Venner, som har leid hytta i mange år, har også protestert på et salg av hytta. Leder av vennene, Tor Øystein Olsen, sier til Nordre Aker Budstikke at dette er svært gode nyheter:

– Brevet fra Riksantikvaren er svært gledelig! Det er dette Maridalens Venner i realiteten har jobbet for, siden vi tok ansvaret for å bevare Martinhytta med leieavtalen først i 1995, og så fra 1998, med Oslo Arbeiderparti. I leieavtalen fra 1998 står det i punkt 1: Leiavtalens formål. Maridalens Venner og Oslo Arbeiderparti har som mål å ivareta Martinhytta m/eiendeler, som et levende minne etter Martin Tranmæl.

Han legger til:

– Brevet fra Riksantikvaren til stiftelsen samsvarer helt med vår oppfatning av vernekvalitetene for hytta, inklusive omgivelsene, sier Olsen og viser også til at Martinhytta ligger innenfor Maridalen landskapsvernområde.

Mari West i Oslo Arbeiderparti, og medlem av det nye stiftelsesstyret for Martinhytta, sier at det foreløpig er for tidlig å si hva fredningsønsket fra Riksantikvaren har å si for det videre arbeid med å selge hytta.

– Først må styret sette seg inn i brevet fra Riksantikvaren, og det er naturlig for oss å ha en dialog med dem om dette."


Nordre Aker Budstikke: Leverer nøklene: – Nå har vi ikke noe valg!

https://www.nab.no/leverer-noklene-na-har-vi-ikke-noe-valg/s/5-143-309677 (03.01.2022)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Maridalens Venner har i en årrekke leid hytta, og da oppsigelsen av leieforholdet kom tidligere i år, så nektet vennene å levere tilbake nøklene til hytta. Maridalens Venner – ved leder Tor Øystein Olsen – mente oppsigelsen var ugyldig, og at det kun er stiftelsen som eier hytta, som kan si opp leieforholdet.

– Ikke noe valg
I slutten av oktober i fjor kom nytt stiftelsesstyre på plass, og i brev av 19. desember til Maridalens Venner, skriver det nye styret blant annet:

Leieforholdet mellom Maridalens Venner og Oslo Arbeiderparti om Martin-hytta ble avsluttet i henhold til avtalen 20. mai 2022. Senere ble Maridalens Venner tilbudt å forvalte hytta til over sommeren. Etter at denne perioden utgikk har Maridalens Venner valgt å ikke forholde seg til oppsigelsen, og nekter å levere eiendommen tilbake til eier.

Styret er bekymret for at Maridalens Venner nå har adgang til hytta uten gyldig avtale. Dette medfører bl.a. vanskeligheter knyttet til forvaltningen av eiendommen, herunder håndtering av potensielt tidskritiske forhold knyttet til vann- og avløpsanlegget, samt hyttas pipe, som styret ikke har hatt mulighet til å adressere.

Styret ber, på vegne av Stiftelsen som eier av hytta, Maridalens venner å forholde seg til oppsigelsen og at nøklene nå overleveres til sin rettmessige eier. Nøklene kan overleveres til resepsjonen I LO sine lokaler på Youngstorget senest 14. januar og merkes «André Nerheim». Hvis Maridalens Venner ikke forholder seg til ovennevnte, vil styret måtte vurdere rettslige skritt. Styret varsler også at de vil kunne holde Maridalens Venner erstatningsrettslig ansvarlig for eventuelle skader og tap som oppstår om eiendommen ikke leveres tilbake som forutsatt.

Det er André Nerheim som har sendt brevet, på vegne av styret i stiftelsen Martin-hytta i Kroken i Maridalen.

Leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen, er nå klar på at vennene vil levere nøklene.

– Nå har vi selvfølgelig ikke noe valg, nå pakker Maridalens Venner ut av Martinhytta, og leverer tilbake nøkkelen innen 14. januar, sier Olsen til Nordre Aker Budstikke, og viser til ovennevnte brev.

– Vårt argument for å ikke flytte ut, var at henvendelsene ikke kom fra eieren av hytta. Samtidig er vi både overrasket og forundret over innholdet i brevet fra styret i stiftelsen. De kunne i stedet ha valgt å takke Maridalens Venner for at vi har tatt ansvaret for å ta vare på og vedlikeholde den eneste bygningen etter kanskje den fremste arbeiderlederen i forrige århundre, Martin Tranmæl, legger Olsen til.

Riksantikvaren
Vennene har leid hytta, som står på gul liste, siden 1995, og har i tidligere saker uttalt at de ikke ønsker at hytta blir solgt, men i stedet vernet som et kulturminne. Derfor ble Olsen og vennene veldig glade da det tidligere denne måneden ble kjent at Riksantikvaren vurderer en fredning av hytta etter kulturminneloven.

Det nye stiftelsesstyret, stiftet 25. oktober 2022, for Martin-hytta i Kroken i Maridalen, består av Eirik Lysholm (Dagsavisen), André Nerheim (LO) og Mari Aaby West (Arbeiderpartiet). Styret er også bekreftet av Lotteri- og stiftelsestilsynet, ifølge stiftelsesstyret selv."


Kapital: Het strid om Ap-klenodium

https://www.kapital.no/inside/2023/02/17/7983841/strid-om-arbeiderpartiet-kan-opplose-stiftelse-og-selge-martin-tranmaels-hytte-i-maridalen (17.02.2023)

Av Jan Chr. Grandre

Utdrag fra artikkelen:

"Arbeiderpartiet ønsker å oppløse stiftelsen som Ap-legende Martin Tranmæl opprettet for å eie den laftede tømmerhytta han ble skjenket i æresgave til 70-årsdagen. Jusprofessor mener partiet er på tynn is og beskriver deres kronargument som 'ganske drøyt'."

"Salget av Martinhytta har skapt kraftige reaksjoner og satt sinnene i kok. Saken involverer toppnivået i dagens arbeiderbevegelse. Politikere, Riksantikvaren og organisasjonen Maridalens Venner har kommet sterkt på banen. Mer om det senere. 

Stifteren: Politikeren og pressemannen Martin Tranmæl var en helt sentral skikkelse i Det Norske Arbeiderparti og LO. Nå vil ledelsen i arbeiderbevegelsen oppløse stiftelsen han opprettet og selge hytta de gav ham.

Først til jusen: Oslo Arbeiderparti har engasjert Dæhlin Sand Advokatfirma for å tale sin sak. I deres vurdering konkluderer partner Pål Martin Sand med at stiftelsen som eier hytta kan oppløses, fordi det er for lite penger til drift og vedlikehold og at hytta pr. dags dato er 'unyttig' med tanke på formålet. Professor Tore Bråthen ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI er helt uenig.

– Jeg synes ikke deres argumentasjon på noen måte er overbevisende, og det skinner igjennom at Arbeiderpartiet bare ønsker seg pengene fra et salg, sier Bråthen til Kapital. 

– Ganske drøyt
Professoren peker på at vilkårene for å oppheve stiftelser er svært strenge og kan ikke se at disse i praksis er oppfylt. Han viser til en nokså fersk, liknende sak fra Stiftelsesklagenemnda der resultatet ble at opphevelse ikke kunne skje.

– Stiftelsen for Martinhytta har aldri hatt et fungerende styre som har gjort jobben sin. Nå bruker man dette som kronargumentet for at stiftelsen må oppheves, og det er prinsipielt ganske drøyt, sier Bråthen.

Det kan ikke være slik at styret i stiftelser bare kan slutte å fungere, og at vilkårene for opphevelse dermed er oppfylt, påpeker han. Ifølge Stiftelsestilsynet er stiftelsen uregistrert, hvilket også er kritikkverdig, ifølge Bråthen.

– Dette var det styrets oppgave og plikt å få orden på. Stiftelsen har i realiteten ikke hatt noe styre. Styrets oppgaver har blitt lagt til Samarbeidskomiteen i Arbeiderpartiet, og hytta har nok i realiteten blitt betraktet som en eiendel for Arbeiderpartiet.

– Hvilket den ikke er?

– Nei, det er helt grunnleggende at stiftelser er selvstendige. Stiftelsesloven krever at stiftelsers eiendeler skal holdes adskilt fra andre eiendeler. Man pleier å si at stiftelser eies av sitt formål. Arbeiderpartiet og stiftelsesstyret har ikke fulgt stiftelsesloven på dette punktet, sier jusprofessoren.

Og det er ikke noen hvem-som-helst som har bekledd styreposisjonene i den aktuelle stiftelsen. Etter Tranmæls ønske skulle Aps leder, LOs leder og redaktøren for Arbeiderbladet/Dagsavisen ivareta stiftelsens formål. I høst meldte Avisa Oslo at Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har søkt om å oppløse stiftelsen med henblikk på salg.

Angrep og løgner
Initiativet falt ikke i god jord hos Maridalens Venner, som siden 1998 har leid hytta mot å sørge for vedlikehold av bygningsmassen. Hytta ligger på fire mål festetomt, har en grunnflate 55 kvadratmeter, samt et tilbygg på ni kvadratmeter og et anneks på 14 kvadratmeter. Nå har Maridalens Venner måttet levere tilbake nøklene til Ap.

– Jeg må innrømme at denne saken har tatt på. Vi har jo tross alt tatt vare på denne hytta i snart 30 år, og tatt hele det økonomiske ansvaret i 25 år, i den tro at arbeiderbevegelsen satte stor pris på det. Og så er takken at de vil selge, at de argumenterer for at hytta ikke har verneverdi, og at vi blir møtt med angrep og løgner, sier leder Tor Øystein Olsen i Maridalens Venner.

Han synes for eksempel det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet bruker utgifter til nytt elektrisk anlegg som argument for å oppløse stiftelsen, når de må vite at Maridalens Venner og entreprenør Thor Furuholmen nylig har brukt 180.000 kroner på å bytte ut hele elanlegget i hytta og anskaffet godkjent do.

Byantikvaren i Oslo, som har satt hytta på gul liste, er ikke de eneste som beskylder Arbeiderpartiet for ikke å ta vare på sin egen historie.

– Jeg synes det er veldig rart at Arbeiderpartiet ikke vil huske og hedre sine røtter i norsk politisk historie, sier Odd Einar Dørum, første varamedlem for Venstres bystyregruppe i Oslo. 

Som tidligere justisminister la han i 2004 Stiftelsestilsynet til Lotteritilsynet i Førde for å kontrollere og overvåke de om lag 6.500 stiftelsene i Norge.

Hernes opprørt
Også fra egne rekker møter Arbeiderpartiet sterk motbør. I et brev til stiftelsens styre argumenterer tidligere minister i flere Ap-regjeringer, professor Gudmund Hernes, heftig mot nedleggelse og salg. Han mener stiftelsens styre har forsømt sin oppgave, og at denne forsømmelsen ikke kan brukes som argument for å oppløse stiftelsen og overføre kapitalen et annet sted.

– Det Martin Tranmæl overhodet ikke forestilte seg – eller kunne forestille seg – var at stiftelsens styre, utgått av arbeiderbevegelsens tre hovedpilarer, ikke ville ivareta stiftelsens formål, skriver Hernes.

Han har mange forslag til hvordan hytta kunne blitt brukt etter Tranmæls intensjon, og ser utvilsomt behovet for å løfte frem Tranmæls gode navn og eksempel i en tid hvor Arbeiderpartiet noterer rundt 15 prosent oppslutning på meningsmålingene.

– I dagens situasjon er det nyttig å se både bakover og utover. Mer enn det: Det er også nyttig å se på de deler av partiet som, i en periode med fallende oppslutning, faktisk har medgang – og ikke minst lære av de arbeidsformer som har bidratt til det, holder Hernes frem. 

Han viser til at Trond Giske og Nidaros Sosialdemokratiske Forum med suksess nylig hyllet Martin Tranmæl gjennom å arrangere 'Tranmæl-festivalen' i slutten av oktober i fjor, i kontrast til sentralledelsen i partiet som vil likvidere stiftelsen og selge Martinhytta til høystbydende."

"– Vi vurderer hytta som et viktig kulturminne etter en av arbeiderbevegelsens svært betydningsfulle lederskikkelser og et symbol for arbeiderbevegelses posisjon og kultur i etterkrigstiden, sier riksantikvar Hanna Geiran til Kapital. 

Hun mener hytta, som ble tegnet av arkitekt Knut Knutsen, er interessant også arkitektonisk.

– Den er svært godt bevart, autentisk og har ikke vært gjenstand for mange endringer. Den er derfor også et spennende og interessant kulturminne, sier Geiran, som sier hennes folk nå sonderer og finner ut mer om hytta før de skal ha et møte med avviklingsstyret i stiftelsen. 

Riksantikvaren har ikke konkludert, men mye ligger til rette for fredning.

– Denne hytta passer godt inn i vår fredningsstrategi, som nettopp har kulturminner knyttet til demokrati og samfunnsutvikling som et av våre prioriterte områder, sier Geiran.

Det er assisterende partisekretær Mari Aaby West som leder avviklingsstyret og holder i saken for Arbeiderpartiet.  Hun motsetter seg fredning og argumenterer i brev til Riksantikvaren med at Tranmæls personlige hytte i Bærumsmarka, som ble gitt i arv til Tranmæls niese og hennes familie, har hatt større historisk betydning som politisk arnested enn hytta i Maridalen, og at midlene fra Martinhytta vil bli brukt på andre, mer tidsriktige møteplasser som arbeiderbevegelsen i dag benytter.

Ifølge seniorrådgiver Jo Huus har Stiftelsestilsynet ennå ikke tatt noen beslutning på om de vil etterkomme avviklingsstyrets ønske om å slette den aktuelle stiftelsen."


Kampen om ei hytte

PÅ JAKT OG VAKT 2/2023 – 44. ÅRG.

Av Stein Erik Kirkebøen

Det er grenser for hva en statsminister kan få til. Det gjelder også selv om han har LO-lederen på laget. De kan for eksempel ikke oppheve en stiftelse hvor de begge burde sittet i et styre som ikke har fungert på 40 år.

Vi begynner med begynnelsen i denne merkverdige saken, og begynnelsen var Martin Tranmæl (1879–1967). Han satt aldri i regjering og han satt bare (angivelig motvillig) én periode på Stortinget. Likevel var han den mektigste mannen i Arbeiderpartiet i mellomkrigstida og kanskje i noen år etterpå. Han satt i lands-/sentralstyret i 57 år (1906–63), han var redaktør av Arbeiderbladet i 28 år (1921–49), det var han som førte partiet inn i den Sovjet-dominerte Komintern – og ut igjen – på 1920-tallet. Som retoriker og taler var han fenomenal til å oppildne og engasjere folk.

Friluftsmann og hyttemann
Maleren og avholdsmannen fra Melhus var, som mange andre Ap-topper på den tida, en ivrig friluftsmann og han hadde hytte i Bærumsmarka. Den ble mye brukt. Men hytta lå bratt og ulendt til, og med åra ble Tranmæl så dårlig til beins at han ikke klarte å gå dit.

Arbeidertoppene så på ham med så stor ærefrykt og respekt at partiet, LO og Arbeiderbladet bestemte seg for å spleise på ei ny hytte som var lettere tilgjengelig, til friluftsmannen. Han skulle få den nye hytta i 70-års presang i 1949.

Uønska i Holmenkollåsen
De sleit med å finne tomt, den de fant ved Lillevann i Holmenkollåsen måtte de gi opp fordi naboene protesterte høylydt mot å få en (tidligere) kommunist i nabolaget. Til slutt fikk de bygge på ei kommunal tomt på Øvre Vaggestein innerst i Maridalen, innafor vernesonen rundt Maridalsvannet.

I 1953 sto hytta ferdig. Arkitekttegna og fjong, med strøm og innlagt vann. I ei hytte! I 1953! Tranmæl ville ikke eie hytter. Den gamle ga han derfor til ei niese. Den nye ble overført til en stiftelse hvor styret var topptungt, der satt han sammen med lederne i Ap og LO og redaktøren i Arbeiderbladet. – I går eide jeg to hytter, i dag eier jeg ingen, skal han lykkelig ha utbrutt da det var på plass.

Tranmæl brukte hytta mye, kanskje mest til rekreasjon, men også til møter og kameratslige sammenkomster.

Lite brukt
Etter hans død brukte Arbeiderpartiet hytta stadig mindre. Den lå langt fra sentrum og den mangla moderne kontorfasiliteter. I 1979 overtok Oslo Arbeiderparti forvaltninga – men ikke eierskapet – av hytta. I 1991 fikk Maridalens Venner (MV) tilgang til hytta og fra 1998 et leieforhold som ga dem disposisjonsrett over hytta, mot å holde den og dekke alle utgifter til løpende vedlikehold.

Våren 2022 var det slutt. Da fikk Maridalens Venner et brev fra Oslo Arbeiderparti om at leieforholdet skulle avsluttes. Det nekta MV å akseptere. De fant ut at det ikke var partilaget som eide hytta til tross for at den figurerte i dets regnskap. Eier var fortsatt stiftelsen Tranmæl hadde oppretta. Men den hadde visna hen for lenge siden og var ikke registrert i Stiftelsestilsynet. MV-leder Tor Øystein Olsen ville ikke gi fra seg nøkkelen til noen som ikke eide hytta.

Toppene skreiv brev
Da grep statsminister Støre og LO-leder Hessen Følsvik til pennen og skreiv et famøst brev til Stiftelsestilsynet. Der ba de om at stiftelsen «Martinhytta i Kroken i Maridalen» oppløses slik at hytta kunne «selges så snart som mulig». Det er famøst fordi de ikke hadde noen rett til å fremme et slikt krav eller ønske. De eneste som kan be om at en stiftelse oppløses, er dens styre. Ikke en gang statsministeren kan gjøre det.

Arbeiderpartiet, LO og Dagsavisen klarte å stable et styre på beina. Det jobber med sikte på å få solgt hytta som de samme organene i 1953 ga som æresgave til Martin Tranmæl, til høystbydende.

Verneverdig?
Men de har møtt trøbbel. Vernemyndighetene har oppdaga det Partiet og de andre giverne ikke har sett ved hytta som allerede står på «Gul liste» i Oslo kommune: Riksantikvaren har startet en vurdering av Martinhytta med tanke på fredning. Martinhytta vurderes som særlig verdifull i nasjonal sammenheng, både som et kulturminne etter en av Arbeiderpartiets mest betydningsfulle lederskikkelser, og for arbeiderbevegelsens posisjon og kultur i det 20. århundrets samfunnsliv og politikk, heter det derfra. 

Riksantikvaren har ennå ikke konkludert om hytta skal fredes. Det gjenoppståtte stiftelsesstyre argumenterer sterkt imot.

Forskjellig syn
Der står saken. Mens kvernene maler kan vi jo lure på hva som har skjedd med Arbeiderpartiet, som later til å være villig til å selge både sin tradisjon, sin kultur og sin historie – en stor del av partiets sjel – til høystbydende. Mens de lurer på hvorfor oppslutningen stuper.

Men kanskje kan det være interessant å se hvor forskjellig Martin Tranmæl og arven etter ham vurderes i partiet. Mens toppene sentralt og i Oslo kun har hatt fokus på å få solgt hytta de ga Tranmæl i hedersgave, arrangerer Trond Giske og Nidaros sosialdemokratiske forum i høst, for annen gang, en festival hvor de hedrer den gamle kjempen ved å bruke navnet «Tranmælfestivalen». Mens de i Oslo er opptatt av å få mest mulig penger for minnet etter den store lederen, hyller partilaget i Trondheim ham.

Og det ene laget har angivelig flere betalende medlemmer enn alle de mer enn 50 partilagene i Oslo til sammen. Det er ikke sikkert forskjellen bare skyldes synet på Martin Tranmæl, men det kan kanskje si noe om holdninger og forhold til partiets historie og kultur. Og kanskje om økonomien.


Nordre Aker Budstikke: Allerede gått flere måneder: – Mange fredningsspørsmål på bordet

https://www.nab.no/allerede-gatt-flere-maneder-mange-fredningssporsmal-pa-bordet/s/5-143-390143 (26. juli 2023)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

"Historien om «Martinhytta» bare fortsetter, og ting tar tid.

Den mye omtalte «Martinhytta» i Maridalen ligger fortsatt på bordet hos Riksantikvaren. De har siden desember 2022 vurdert å frede hytta.

Sigrid Murud, leder for fredningsseksjonen hos Riksantikvaren, sier følgende til Nordre Aker Budstikke denne uka:

– Vi har hatt et godt møte med stiftelsen som eier hytta og luftet ulike spørsmål. Dessverre har vi ikke hatt tilstrekkelig kapasitet før sommeren til å ta standpunkt i saken, siden vi for tiden har mange fredningsspørsmål på bordet. Saken tas opp igjen etter sommeren.

Murud svarer på oppfølgingsspørsmål om eierforholdet:

– Riksantikvaren forholder til styret i stiftelsen som den formelle eierkontakten.

Måtte levere nøklene
Det har vært mye bråk rundt den gamle «Martinhytta». Drøyt 70 år etter at partilegenden Martin Tranmæl fikk den arkitektonisk sjeldne «Martinhytta» i 70-årsgave av Arbeiderpartiet. I fjor kom det frem at partiet ønsker å selge hytta.

Hytta, som ligger idyllisk til ved Øvre Vaggestein en snau halvtime fra Oslo sentrum, ble tegnet av den kjente, norske arkitekten Knut Knutsen.

Hytta ble i sin tid overført fra Tranmæl til stiftelsen: «Martinhytta i Kroken i Maridalen». I fjor kom nytt stiftelsesstyre på plass, som nå holder i saken og eventuelt salg.

Maridalens Venner har i en årrekke leid og brukt hytta, men måtte levere nøklene fra seg i fjor.

Eventuelt kulturminne
Murud hos Riksantikvaren sier videre om en eventuell fredning av hytta:

– Riksantikvaren har mottatt Byantikvarens ønske om å frede hytta til Martin Tranmæl i Maridalen. Når vi vurderer et kulturminne for fredning etter kulturminneloven tar vi hensyn til flere faktorer i tillegg til den kulturhistoriske verdien.

– Vi ser på hytta i en kulturhistorisk, og arkitektonisk sammenheng, og i dette tilfelle igjennom norsk politisk historie, og personhistorien til Tranmæl. I tillegg er tilstand og eiers innstilling et viktig element i fredningsspørsmålet.

Maridalens Venner har også oppsummert historien og hendelser underveis på egne hjemmesider. Maridalens Venner har ikke lagt skjul på at de ønsker at hytta består og blir fredet – hytta står på festetomt som er eiet av Oslo kommune."


Nordre Aker Budstikke: Nå har Riksantikvaren bestemt seg om hytta

https://www.nab.no/na-har-riksantikvaren-bestemt-seg-om-hytta/s/5-143-438963 (8. februar 2024)

Av Kristin Tufte Haga

Utdrag fra artikkelen:

Det er vel ikke mange Oslo-hytter det er skrevet så mye om som Martinhytta i Maridalen.

Drøyt 70 år etter at partilegenden Martin Tranmæl fikk den arkitektonisk sjeldne Martinhytta i 70-årsgave av Arbeiderbevegelsen, vil Arbeiderpartiet selge hytta. Det høstet kritikk fra flere hold: For å gjøre en lang historie kort, så endte saken med at Riksantikvaren ville vurdere om hytta i Maridalen egentlig burde fredes.

Det varte og det rakk. Helt siden desember 2022 har Riksantikvaren vurdert om hytta bør fredes.

Nøye vurdering
Nå har Riksantikvaren tatt en avgjørelse:
"Riksantikvaren har vurdert saken nøye og vil med dette støtte at Byantikvaren kan starte fredningssak. Det er flere interessenter i saken. Riksantikvaren har som et ledd i vurderingen vært i kontakt med styret i stiftelsen 'Martinhytta i Kroken i Maridalen', med korrespondanse og samtaler."

Dette skriver Riksantikvaren til Byantikvaren – om Martinhytta, 7. februar 2024:

Les mer fra brevet til Byantikvaren her:
"Formålet med stiftelsen var å ha hytta som et skjermet samlingssted for politiske møter, og mange ledere fra inn- og utland skal ha vært gjester på hytta. Hytta ble også et ettertraktet møtested for ledelsen i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Tranmæl ønsket at lederne av Ap, LO og redaktøren av Arbeiderbladet, i dag Dagsavisen, skulle sitte i stiftelsens styre. Tranmæl var en del av styret fram til sin død. Hytta har senere vært leid ut til Maridalens venner. De har hatt ansvaret for vedlikeholdet av hytta, og har også arrangert kulturaktiviteter og omvisninger der.

Formålet med fredningen vil være å ta vare på en godt bevart hytte som har tilhørt en av arbeiderbevegelsens mest markante skikkelser, Martin Tranmæl. At Tranmæl valgte å opprette en stiftelse med formålet at hytta skulle brukes som et samlingssted for arbeiderbevegelsen, gjør at hytta vurderes som svært verdifull i nasjonal sammenheng. Den er et kulturminne etter Tranmæl, og et representativt kulturminne for arbeiderbevegelsens kultur og bevegelsens posisjon i Norge på 1900-tallet. Det er få hytter av dette slaget bevart i Norge.

Det at hytta er tegnet av en av Norges mest betydningsfulle arkitekter fra etterkrigstiden, Knut Knutsen, og formålsbygd som gave til Tranmæl, gjør hytta ytterligere interessant som fredningsobjekt. Arkitekt Knut Knutsen er særlig kjent for sin trearkitektur og tilpasning til naturen. Det var nok ikke tilfeldig at det var Knutsen som fikk oppdraget, da han også står bak flere andre bygninger som kan knyttes til arbeiderbevegelsen. Riksantikvaren har i sin vurdering sett på andre hytter etter arbeiderbevegelsen. Ingen av disse har tilsvarende kombinasjon av kulturhistorisk verdi, opplevelsesverdi og autentisitet som Martinhytta.

Omfang
Riksantikvaren legger Byantikvarens foreslåtte omfang til grunn, med selve hytta med interiør og fast inventar, samt hage og brønnhus. Vi anbefaler også at hyttas nærmeste omgivelser vurderes i forbindelse med fredningssaken.

Tilstand
Hytta er godt vedlikeholdt, og tilstanden beskrives som god. Hytta er lite endret fra byggeåret, og både eksteriør og interiør har høy grad av autentisitet, noe som forsterker hyttas verneverdi. Mye av det opprinnelige inventaret er i behold. Det er kun komfyr og det elektriske anlegget som er skiftet ut, mens det nylig er blitt montert et nytt elektrisk toalett for å imøtekomme kommunens krav til avløpshåndtering. I 1979 bestemte stiftelsen seg for å overføre forvaltningen av hytta til Oslo Arbeiderparti, og siden 1998 har Maridalens venner hatt det løpende ansvaret for vedlikehold av hytta mot vederlagsfri leie.

Fredningsstrategi
Riksantikvarens fredningsstrategi prioriterer kulturmiljøer som viser våre historier om fellesskap og demokrati. Arbeiderbevegelsen satte sitt tydelige preg på fellesskapet i etterkrigstiden, og hytta symboliserer politisk kultur og møteplasser. Byantikvaren knytter Martinhytta til fredningsstrategiens tema "rekreasjon, fritid og folkehelse", noe Riksantikvaren vurderer er mindre relevant i dette tilfellet.

Eiers innstilling
Hytta er eid av stiftelsen Martinhytta i Kroken i Maridalen. Stiftelsens styre består av representanter fra Arbeiderpartiet, LO og Dagsavisen. Stiftelsen har i brev uttrykt seg skeptiske til fredning, men gjennom møter med stiftelsen opplever Riksantikvaren at deres skepsis vil kunne løses gjennom utformingen av fredningsvedtaket. Det har vært diskutert i styret om et eventuelt salg av hytta. Et mulig eierbytte påvirker ikke fredningssaken.

Videre prosess
Riksantikvaren gir sin tilslutning til at Byantikvaren kan starte fredningssak av Martinhytta. I vår vurdering av saken har vi sett fredningsspørsmålet av Martinhytta opp mot den totale saksmengden av fredninger i Oslo. Vi merker oss at Byantikvaren ønsker å prioritere denne fredningssaken."

– Svært høy kulturminneverdi

Høsten 2021 skrev Byantikvaren blant annet følgende om hytta og eventuell fredning, stilet til Arbeiderpartiet:

"Formålet med å føre Martinhytta på Gul liste, er å bevare en fritidsbolig tegnet av Knut Knutsen, og spesialtegnet for og brukt av Martin Tranmæl, en av arbeiderbevegelsens fremste ledere på 1900-tallet. Dette i seg selv er med på å gi hytta svært høy kulturminneverdi.

Hytta har klare objektkvaliteter og en interessant og moderne tilnærming til den tradisjonelle lafteteknikken. Hytta har ingen åpenbare svakheter og er godt egnet for videre bruk og til formidling av både arbeiderbevegelsens historie, men også friluftslivets økte betydning og hyttelivets fremvekst etter krigen.

Hytta fremstår som svært opprinnelig, både i eksteriør og interiør. Den ligger plassert i skogbrynet og er synlig over åpne enger og jorder i forkant, og bidrar til områdets miljøkvaliteter."

Nordre Aker Budstikke gjør for ordens skyld oppmerksom på at styreleder i Nordre Aker Budstikke, Eirik Hoff Lysholm, tidligere var medlem i stiftelsesstyret for Martinhytta. Han er ikke lenger en del av styret i stiftelsen, og Nordre Aker Budstikkes redaksjon gjør egne vurderinger.


Samleside:
Hyttene til Martin Tranmæl: Golas (Tranmælhytta i Bærumsmarka) og Martinhytta i Maridalen


Les om "Martinhytta i Kroken"

Les om Martinhytta etter 1991

Les om Martinhytta – tidslinje

Martinhytta på Gul liste. Brev til Lotteri- og stiftelsestilsynet

Martinhytta – Dagsavisen

Martinhytta på Facebook

Brev fra Gudmund Hernes til stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen"

Hyttene til Martin Tranmæl

Hva Haakon Lie, Aksel Zachariassen og Einar Gerhardsen skriver om hyttene til Martin Tranmæl

Hadde Martin Tranmæl orket politikken uten Nordmarka?

Stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" og stiftelsesloven


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349