Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir


   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Slåttemyra >  Kommentarer til vegetasjonsanalyser på Slåttemyra 2000–2013
Notat og analyser fra professor Rune Halvorsen

Kommentarer til vegetasjonsanalyser på Slåttemyra 2000–2013

Utdrag fra professor Rune Halvorsens notat (se vedlegg nedenfor) til vegetasjonsanalysene:

"Slått homogeniserer artssammensetningen og skaper engpreget fastmattemyr og, på fastmark, semi-naturlig eng, som er likere slåttemyr i artssammensetningen enn den opprinnelige skogsmarka." Side 19 i notatet.

Det er viktig å påpeke at det er ryddet betydelige mengder med trær og busker på Slåttemyra etter at restaureringen av slåttelandskapet startet i 1997 (avhengig av hvor gjengrodd deler av reservatet var). Overflata er også jevnet ut, ved at stubber og tuer er fjernet. Derfor kan det å henvise til kun slått bli misvisende.

At artssammensetningen homogeniseres, kan muligens forklares med at det har vært en bevisst målsetting å rydde helheten i slåttelandskapet; fra skogsbryn, via fastmark, til fukteng og fastmattemyr til mykmatte/løsbunn, og med dråg i mellom. Hele slåttelandskapet blir dermed en helhet med glidende overganger, uten skarpe brudd.

Kommentar fra Rune Halvorsen, side 20 i notatet: "Slått fremmer flere arter enn antallet som går tilbake på grunn av slått. Lista over arter som begunstiges inneholder flere graminider, ikke overraskende! Mer overraskende er det kanskje at takrør og strandrør begunstiges. Sølvbunke, gran og rogn liker ikke slått; ingen av delene burde overraske!"

Til denne kommentaren er det også viktig å vise til at i 1997 startet (og har pågått kontinuerlig siden) restaureringen av Slåttemyra i form av rydding av trær og busker (restaureringsfasen før årlig løpende skjøtsel startet). Overflata er også jevnet ut. Etter en slik rydding av trær og busker, vil vegetasjonen bli sterkt påvirket av en såkalt ryddegjødslingseffekt (tilgangen på næringsstoffer, lys, varme og fuktighet øker). En ryddegjødslingseffekt ser ut til å favorisere takrør, og kanskje også strandrør, sterkt. Andre pionerarter etter rydding, som sølvbunke og snerprørkvein, har gått tilbake etter at restaureringsfasen har blitt etterfulgt av løpende slått (sølvbunke gikk kraftig fram i ryddet fukteng de første åra etter rydding, for så å gå tilbake). Takrør og strandrør har fram til 2014 økt i mengde innenfor de fuktige områdene som ble ryddet for trær og busker (der det var åpne partier med takrørdominans i 1997, ser det ut som om takrør har gått tilbake etter slått).

Kommentar til dette fra Rune Halvorsen: "Gode poenger. Analysene peker på hva som faktisk har funnet sted av observerbare endringer i artssammensetning."

En viktig presisering blir derfor å skille mellom områder som var åpne i 1997 og som var busk- og tresatte. Analysene til Rune Halvorsen viser at de største endringene siden 2000 (da vegetasjonsanalysene startet), er der busk- og tresatte områder er gjort om til slåttemark. (Vegetasjonen har endret seg aller mest i bålplassene.) Der det var åpent i 1997, er vegetasjonsendringene mindre. Se lysbilde 18 i powerpoint-presentasjonen nedenfor artikkelen ("Vegetation change during restoration succession").

Arter som øker eller reduseres i mengde som følge av rydding og slått

(Side 21 og 22 i notatet.)

Arter som øker signifikant i mengde:
Calamagrostis canescens – vassrørkvein
Carex lasiocarpa – trådstarr
Carex pallescens – bleikstarr
Carex rostrata – flaskestarr
Cirsium heterophyllum – kvitbladtistel
Equisetum palustre – myrsnelle
Filipendula ulmaria – mjødurt

Arter som øker betydelig i mengde:
Succisa pratensis – blåknapp
Trichophorum cespitosum – bjønnskjegg
Carex echinata – stjernestarr
Comarum palustre – myrhatt
Dactylorhiza maculata – flekkmarihånd
Eriophorum latifolium – breiull
Phalaroides arundinacea – strandrør
Phragmites australis – takrør

Arter som får sin mengde signifikant redusert:
Deschampsia cespitosa – sølvbunke
Picea abies ssp. abies – gran
Sorbus aucuparia – rogn

Arter som får sin mengde betydelig redusert:
Angelica sylvestris – sløke
Calamagrostis arundinacea – snerprørkvein
Geranium sylvaticum – skogstorkenebb
Rubus saxatilis – teiebær
Triglochin palustris – myrsaulauk

Arter uten signifikant mengdeendring:
Agrostis stolonifera – krypkvein
Alnus incana – gråor
Anemone nemorosa – kvitveis
Betula pubescens – vanlig bjørk
Caltha palustris – bekkeblom
Carex canescens – gråstarr
Carex dioica – tvebustarr
Carex flava – gulstarr
Carex nigra ssp. juncella – stolpestarr
Carex nigra ssp. nigra – slåttestarr
Carex panicea – kornstarr
Carex vaginata – slirestarr
Dactylorhiza sphagnicola – smalmarihånd
Epilobium ciliatum – amerikamjølke
Equisetum sylvaticum – skogsnelle
Geum rivale – enghumleblom
Luzula pilosa – hårfrytle
Maianthemum bifolium – maiblom
Melica nutans – hengeaks
Menyanthes trifoliata – bukkeblad
Molinia caerulea – blåtopp
Oxycoccus palustris – tranebær
Parnassia palustris – jåblom
Phegopteris connectilis – hengeving
Pinguicula vulgaris – tettegras
Potentilla erecta – tepperot
Salix myrsinifolia – svartvier
Solidago virgaurea – gullris
Trientalis europaea – skogstjerne
Trollius europaeus – ballblom
Tussilago farfara – hestehov
Vaccinium myrtillus – blåbær
Vaccinium vitis-idaea – tyttebær
Viola palustris agg. – myrfiol
Viola riviniana – skogfiol

  application/pdfKommentarer til vegetasjonsanalyser RH 2014.01.16.pdf
application/octet-streamAnalyser Rune Halvorsen 2014.01.16.xlsx
application/octet-streamPresentasjon Slåttemyra Asbjørn Moen 20140225.pptx

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349