Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
         
Skjøtselsoner
         
Rådgivende utvalg
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen for Maridalen

Maridalen landskapsvernområde ble vernet ved kongelig resolusjon den 31. august 2001 i henhold til naturvernlovens § 5 om landskapsvernområder:

«For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. ...»

§ 6 i naturvernloven gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om skjøtsel o. a. i landskapsvernområder. I verneforskriften er dette nedfelt i kap VII:

«Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtseltiltak for å fremme verneformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan som skal inneholde nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.»

Forvaltningsplanen godkjennes for en periode på 10 år, men kan tas opp til ny vurdering dersom forholdene i området tilsier det.

Verneforskriftenehttps://lovdata.no/forskrift/2001-08-31-978


 

Digitalisert kart over Maridalen

Verneplankartet med klikkbare (med henvisning til artikler på nettsidene) og zoombare polygoner med ulike arealtyper (som ryddet beitemark i hevd, ryddet slåttemark i hevd, fylldyrka mark) og gårder, plasser og tun, samt klikkbare punkter med tidligere gårder, plasser, bygninger, nåværende andre bygninger, andre kulturspor, naturelementer og stedsnavn er nå blitt digitalisert.

Bakgrunnskartet er Statens kartverk, der man zoomer til ønsket målestokk. Klikkbare punkter åpnes automatisk ved innzooming. Kartgrunnlaget er verneplankartet fra 2002 og egne opplysninger. Kartet ligger på en egen sørver.


dot
Forvaltningsplanen for Maridalen
Forvaltningsplanen forsideHer kan du lese hele forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002, og laste den ned som PDF-dokument.

Verneplankartet
Verneplankart

Her kan du se verneplankartet som følger vedlagt forvaltningsplanen, og du får også muligheten til å se kartet i 100% størrelse. Bruk musemarkøren og klikk på skjøtselsonene og andre konkretiseringer av forvaltningsplanen. Et nytt vindu åpnes, og du kan lese om foreslåtte tiltak (for å fremme verneformålet) innenfor landskapsvernområdet.


dot
Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om Maridalens kulturlandskap
Kongeeikene ved Nes gård; Målfrid Voll"Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd."

Utdrag fra forvaltningsplanen:
Forvaltingsplanen om skjøtsel av kulturminner
Øyungsdammen; Ann-Else Aalling"Av kjente automatisk fredete kulturminner, kan nevnes ruinene av Margaretakirken og en bygdeborg på østsiden av Maridalsvannet."

dot
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Trekk fra Maridalens kulturhistorie
Bjørk over bronsealderrøys, Turter; Frances Dodman"I Maridalen er det ikke foretatt systematiske undersøkelser for å kartlegge forhistorisk bosetning. De få tilfeldige innkomne løsfunn indikerer imidlertid at området er brukt gjennom hele forhistorien. Kulturhistorien i Maridalen må derfor ses på bakgrunn av det vi vet om bruk av denne type landskap i andre deler av Osloområdet."

Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om skjøtsel av kulturlandskap
Rydding av løveng Foto: Arild Andresen"Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30-40 år. Bygninger og gårdsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000-1200 daa) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen."

dot
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Geologi i Maridalen
Jettegryte ved Hauger gård; Frances DodmanHer kan du lese en kort innføring i Maridalens geologi.

Skötselplan för slåttermark i Maridalen (1998)
Les Maridalens Venners skjøtselsplan for slåttemarker i Kirkebyområdet, utarbeidet av Henrik Holmberg i 1998, som pdf-fil. Denne skjøtselsplanen er vedlagt forvaltningsplanen.

dot
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Skjøtselsoner
"På verneplankartet er verneområdet inndelt i soner med forskjellige krav til behandling. Hovedkategoriene er dyrka mark og skog. I og mellom disse er det delområder hvor det foreslås tiltak for å fremme verneformålet, eller områder hvor verneformålet best ivaretas dersom det ikke foretas inngrep."

Følgebrevet til forvaltningsplanen
Her kan du lese følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen fra fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 21. januar 2002.

dot
Lise Økland 1987
Maridalen – landskapets estetiske kvaliteter og opplevelsesverdier
Lise Økland 1987

Maridalens Venner og den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner.


dot
Bevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!

Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der. Paragraf seks i verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde fra 2001 fastslår dette.


Muligheter for reguleringsplaner i et landskapsvernområde vernet etter naturvernloven

dot
Miljødirektoratets vedtak om nødvendig landbruksvei til Hagastua (Hagaløkka)
Manglende samsvar mellom den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002 og miljømyndighetenes forvaltning av Maridalen i 2021

Fylkesmannen i Oslo og Viken i vedtak 2. november 2020 om nødvendig landbruksvei til Hagastua: "Et pålegg om driveplikt er ikke hevet over verneforskriftens bestemmelser. Bygging av landbruksveien er i strid med verneforskriftens bestemmelser, jf. § 4 punkt 1. Fylkesmannen kan derfor ikke ta hensyn til at det er gitt pålegg om driveplikt. Avgjørende for Fylkesmannen er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 er oppfylt. I denne saken har vi vurdert at det ikke er tilfelle."


Forvaltning av Maridalen landskapsvernområde:
Har vi fått et fundamentalt nytt natur- og kulturvernsyn?
2014-04-23

Fylkesmannen (forvaltningsmyndighet for Maridalen landskapsvernområde) støttet riving av øvre ventilhus i Skjærsjøelva innenfor Maridalen landskapsvernområde (men ble stoppet av Byantikvaren). Fylkesmannen støtter også riving av Tømte skifabrikk (Byantikvaren er i mot riving).


dot

dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349