Er varslet naturvernbrenning i Maridalen i tråd med formålet med vern og med ønsket forvaltning av Maridalen landskapsvernområde?

Oslo 3. juni 2026

Alle statlige verneområder må ha et klart formål

Alt formelt statlig vern av norsk natur må ha et klart formål. Dette formålet vil styre prinsippene for hvordan vi skal forvalte verneområdene. Formålet vil variere avhengig av hva vi ønsker å ta vare på og hva vi på sikt vil oppnå med vernet. For at diskusjonen omkring forvaltningen av våre verneområder skal være fruktbar, må alltid formålet med vernet være et sentralt begrep. Ulikt formål og forvaltning, gir forskjellig natur.

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter."

Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området (i dag Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus).

Hvem tok initiativ til at Maridalen skulle vernes, hva var bakgrunnen, hvorfor ønsket framtidsretta folk å verne Maridalen og hvordan skal verneområdet forvaltes?

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner.

Maridalen kunne ha fått en helt annen utvikling etter 1970, rivningsplanen kunne ha blitt vedtatt, og gårdene kunne ha vært historie, slik at verneprosessen fram mot vernevedtaket i 2001 hadde vært uaktuelt. Slik gikk det ikke. Takket være de visjonære initiativtakerne i 1970, der de startet arbeidet med å samle Maridalens, og i særdeleshet gårdenes, kulturhistorie, og som endte opp med boka «Kom til den fagre Maridal», utgitt i 1972. Etter det har det blitt gitt ut årlige årsskrifter som beskriver og begrunner vernet av Maridalen gjennom aktiv forvaltning. Alt er tilgjengelig på et innholdsrikt nettsted, maridalensvenner.no.

Utdrag fra den statlige vedtatte forvaltningsplanen

Utdrag fra innledningen:
"Kulturlandskapet er en helhet som er oppstått i samspill mellom mennesker og natur, og avspeiler forholdet mellom naturgrunnlaget og de økonomiske og sosiale systemer mennesket har anvendt i kampen for tilværelsen. Menneskers omforming av naturen gjennom beitebruk, åkerbruk, skogbruk, anleggs- og industrivirksomhet m.v. danner kulturlandskapet.

Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd.

Det er også et mål å tydeliggjøre spor etter menneskelig virksomhet, som har medvirket til landskapets utvikling. Et bredt spekter av rester og elementer fra tidligere tiders bruk av dalen er med og forklarer hvordan kulturlandskapet har utviklet seg under påvirkning av mennesker og husdyr. Prosessen kan synliggjøres gjennom at en del enkeltelementer settes i stand som eksempel på en bestemt tidsperiode, eller gjennom planmessig skjøtsel av utvalgte arealer.

Videre vil et delmål være å tilrettelegge muligheten for variert bruk av dalen til kunnskapsformidling. Ikke minst vil dette være kunnskap om landbrukets og kulturlandskapets gjensidige vilkår og utvikling. Av dette følger en varsom tilrettelegging for ferdsel, for å kunne lære og forstå gjennom å oppleve dette området."

"En forutsetning for et vellykket vern er at skogen og jorda blir drevet, og at landbruket i området er levedyktig."

Beskrivelse av planområdet. Dagens bruk. 5.4 Jord- og skogbruk.
"Hensynet til drikkevannet har i perioder truet jordbruket i Maridalen med avvikling og nedbygging. Kommunen nedla forbud mot husdyrhold på sine eiendommer i 1967. Etter 1970-tallet er anslagsvis 1000–1200 daa dyrket mark tilplantet med barskog. I 1970 vedtok formannskapet en rivingsplan for Maridalen, som innebar riving av ca. en tredel av kommunens 25 bebygde eiendommer, deriblant gårdsbrukene Store og Lille Brennenga, Stubberudgårdene, Låkeberget, Kirkebygårdene,Turter og hele Neskroken med plassene Brenners, Sittpå, Vestby, Vårnhus, Nordby og Bakken foruten Berntsberg og Sanderberget. Noe av dette utgjør kjernen i det kulturlandskap som i dag oppfattes som særlig verneverdig. Rivingsplanen utløste stor motstand både innenfor og utenfor dalen, og førte bl.a. til etablering av støtteforeningen Maridalens Venner. Først etter at flere gårdsbruk og bygninger var revet, ble store deler av planen skrinlagt."

6. Skjøtselsplan. 6.1 Jordbruk
"Kulturlandskapet fremstår som et uttrykk for samspillet mellom naturgrunnlaget og menneskers virksomhet gjennom tidene. Kulturlandskapet er dynamisk. Dersom bruken endres eller opphører, endres landskapet. Verneverdiene i Maridalen beror på at landskapet holdes i hevd gjennom bruk av jord og skog. Jordbruket er den viktigste former og bruker av landskapet og har bidratt til at kulturlandskapet i Maridalen fremstår som verneverdig. Det er nødvendig med fortsatt jordbruk for å oppfylle verneformålet. Verneforskriften tillater 'Vanlig jordbruksdrift på eksisterende dyrkede arealer, herunder nødvendig grøfting.', jf. kap. V, pkt. 3."

6.2 Skogbruk
"Ca. 70 % av arealet innen verneforslaget er skog. De skogkledde åsene står som en intakt ramme rundt dalbunnen, hvor landskapet veksler mellom åpen kulturmark, vann og skogkledde arealer. Måten skogen drives på har betydning for landskapets art og karakter, og skogsdriften må vurderes opp mot formålet med vernet. Målet for skogbehandlingen fremgår av verneforskriftens kap. IV, pkt. 3, første strekpunkt: 'Skogsdriften skal legge til rette for bevaring av et variert og flersjiktet skogbilde og et stabilt landskapsbilde, som samtidig bidrar til å opprettholde skogens biologiske mangfold.' Samtidig er det en forutsetning at skogproduksjonen og et drivverdig skogbruk opprettholdes."

Under 6.2.1 Retningslinjer for skogbruksplanlegging står det bl.a.: "Arealer med lang kontinuitet har ikke vært utsatt for skogbrann, sterk gjennomhogst eller andre større kalamiteter på svært lang tid."

Ulikt formål og forvaltning – gir forskjellig natur

Vi pleier grovt sett å skille mellom to ulike hovedformål (som i noen tilfeller kan kombineres) når det gjelder vern av norsk natur:

1. Forvaltning av natur i naturtilstand
2. Forvaltning av kulturbetinget (hevdpåvirka) natur, der forvaltningsmotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. ei historisk slåttemyr, eller et helhetlig kulturhistorisk landskap som Maridalen

Forvaltning av biologisk (og kulturelt mangfold) forutsetter derfor ikke bare forvaltning av såkalt uberørt natur, men også forvaltning av kulturpåvirka natur (og kulturminner/-miljø), samt kunnskaper om hvordan vi skal forvalte disse to typene av natur.

Maridalen og Mellomkollen har ulik type vern
Det er åpenbart at formålet med vern av Maridalens historiske jord- og skogbrukslandskap – inklusive spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri – er et annet enn formålet med vern av gammelskogen i Mellomkollen naturreservat nord for dalen. I Maridalen er det formålstjenlig med et "aktivt" vern, fordi vi gjennom en målretta kultivering vil fremme ei levende og livskraftig bygd der folk også skal leve og bo.

I Mellomkollen, derimot, er det formålstjenlig med et "passivt" vern der naturen skal få utvikle seg fritt, uten noen form for menneskelig påvirkning.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg i samsvar med verneformålet, sånn at en oppnår statens ønske fra 2002: "En forutsetning for et vellykket vern er at skogen og jorda blir drevet, og at landbruket i området er levedyktig."

Siden formålet med vern av Maridalen er å bevare og forvalte et historisk jord- og skogbrukslandskap, blir det derfor feil å gjennomføre naturvernbrenning i Maridalen, og vi ber Statsforvalteren om å stanse tiltaket. Hvis slik brenning skal utføres, bør det gjøres i en skog vernet med et annet verneformål, som i Mellomkollen naturreservat.

Vennlig hilsen

Tor Øystein Olsen
Leder Maridalens Venner

---

Søknadssenter: Naturvernbrenning i Maridalen – Sandermosen

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus: Kontrollert naturvernbrenning

Oslo kommune: Naturvernbrenning i Maridalen

NRK: Naturvernbrenning i Maridalen i Oslo

Dagsavisen: Ikke brenn skogen i yngletiden

Avisa Oslo: Derfor kan du merke røyk i det populære turområdet: – Området bør unngås

Vårt Oslo: Planlegger kontrollert skogbrann i Maridalen: – Viktig for truede arter

Nordre Aker Budstikke:

Snart står deler av Maridalen i brann – første gang dette gjennomføres

Flere er bekymret for brannen i Maridalen: – Galskap iverksatt av "pyromane"

Stiller seg kritisk til "Maridal-brannen": – En dyretragedie

Ikke brenn skogen i yngletiden

Ber Statsforvalteren stanse kommunen: – Helt feil å brenne skog i et landskap som Maridalen

Truer med å anmelde kommunen om Maridalen-planer gjennomføres: – Grov kriminalitet

---

Se hva Bymiljøetaten svarer til NAB.no:

"I sommer planlegges det en naturvernbrenning i Maridalen. For mange kan dette høres dramatisk ut: at vi med vilje setter fyr på skog.

Historisk har skogbranner vært en naturlig del av økosystemet, ofte utløst av lynnedslag. Slike branner har formet skogen og gitt livsgrunnlag for en rekke arter. I dag skjer dette sjelden. Resultatet er at mange arter som er avhengige av brent skog, mister leveområdene sine og dermed står i fare for å dø ut.

Naturvernbrenning er en skjøtselsmetode der skog settes i brann med vilje for å ivareta et biologisk mangfold av arter som er avhengige av brent skog. Dette er første store naturvernbrenning i Oslo kommunes skoger. Kontrollerte branner har lenge vært brukt i Sverige og Finland for å bevare økosystemer og sikre leveområder for brannavhengige arter. Naturvernbrenning har også vært gjennomført andre steder i Norge, blant annet i Gutulia nasjonalpark.

I Maridalen skal et område med gammel furuskog brennes kontrollert. Her står trær som er opptil 200–300 år gamle. Brannen vil hovedsakelig ta det øverste laget av vegetasjonen, som mose og lyng. Furutrærne, med sin tykke bark og høye greiner, er tilpasset denne typen brann og vil i stor grad overleve. Gran, derimot, med sin tynne bark og lavthengende greiner, er langt mer sårbar og vil som regel dø i brannen. Brannen vil derfor favorisere de gamle furutrærne som får mulighet til å omdannes til sølfargede kelotrær, trær som er særdeles verdifulle for det biologiske mangfoldet.

For mange arter er nettopp dette avgjørende. Over 100 arter er helt eller delvis avhengige av skogbrann. Sopper, insekter og planter finner nye muligheter i det som for oss kan se ut som et brent landskap. Noen arter, som den rødlistede brannklokkehatten, som er nedbryter på kullrester etter skogbrann. Andre, som sotpraktbillen, oppdager brann på lang avstand og er blant de første som ankommer.

Det kan være krevende å akseptere at brenningen skjer midt på sommeren. Ideelt sett skulle det vært annerledes. Men skogen må være tørr nok til å brenne, og artene må være aktive for å kunne dra nytte av effekten. Det er nettopp i sommerhalvåret slike prosesser naturlig har skjedd. Selv om noen dyr og organismer vil gå tapt, er den samlede gevinsten for det biologiske mangfoldet større. Brannen skaper død ved, gir næringsrik jord og åpner skogen for nytt liv. Over tid kan dette gi en rikere og mer robust natur. Når vi mennesker i generasjoner har begrenset skogbranner, har vi samtidig fjernet en viktig motor i økosystemet. Naturvernbrenning er et forsøk på å rette opp i dette.

Tiltaket i Maridalen gjennomføres under strenge sikkerhetsrammer, i samarbeid med fagmiljøer med høy kompetanse.

I korthet kan man si at tidspunktet styres av tre ting:

• Det må være tørt nok for å brenne godt nok.
• Regn og vind kan gjøre at det er uegnet å brenne.
• Tidspunktet for brenningen er avgjørende for at insekter som f.eks. sotpraktbillen eller blomsten bråtestorkenebb skal rekke å formere seg, spre frø eller fullføre livssyklusen sin. Hadde vi utført brenningen f.eks. i september, hadde det vært for sent for disse artene. Effekten for eksempelvis sotpraktbillen blir størst når brannen skjer mens billene er i aktivitet om våren eller tidlig sommer slik at de rekker å legge egg.

Hvis vi kommer for sent ut på sommeren kan den økologiske effekten av brenningen bli mindre. Nå har det imidlertid regnet mye, og det bør være tørt i en uke for å få god effekt av brenningen. Brannen er derfor nå planlagt i andre halvdel av juni, eventuelt i august. Da betyr det at vi kanskje ikke helt får den ønskede effekten, men fortsatt kan brann skape gunstige forhold for sopper, moser, planter og insekter i årene etterpå. Hvis værforholdene i 2026 ikke er egnet, vil prosjektet utsettes til neste år."

---

På Facebook

Fra Nordre Aker Budstikke:

Snart står deler av Maridalen i brann

Flere er bekymret for brannen i Maridalen

Flere mener dette er galskap

Ut mot kommunens planer: – Galskap

Mener de planlagte brannene vil ende i dyretragedie

Stusser over at kommunen skal gjennomføre dette i hekketiden

– Jeg er imot av prinsipp og mener det er helt feil å brenne skog i et landskap som Maridalen

Kaller kommunens planer for grov kriminalitet

Fra Dyrenes Rett:

30 dekar skog skal brennes i yngletiden

Naturvernbrenning i Maridalen landskapsvernområde.pdf