Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingede) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt:
Naturlig vegetasjon:
Heiserie:
Lavskog
Bærlyngskog, blåbærskog
Røsslyng-blokkebærskog
Kalklågurtskog
Små, storbregneskog
Fattig sumpskog
Tørr lågurtskog
Engserie:
Edelløvskog med alm, ask, lind og hassel
Gråor, hegg, svartorskog
Høgstaudeskog
Rik sumpskog
Myrserie:
Fattigmyr
Mellomrik myr
Rik, ekstremrikmyr |
Seminaturlig vegetasjon:
Heiserie:
Røsslynghei
Skrinn magereng, finnskjeggrye
Fattig fukthei, røsslyngfukthei
Kalkhei
Engserie:
Magereng, finnskjeggeng
Vekselfuktig fattigeng, blåtoppeng
Lågurteng
Rikeng
Rik fukteng
Rik friskmarkseng
Rik fukteng
Myrserie:
Slåtte/beiteprega fattigmyr
Slåtte/beiteprega mellomrik myr
Slåtte/beiteprega rikmyr |
Hevding av naturlig vegetasjon til seminaturlig vegetasjon gjør at tidligere heivegetasjon omdannes gradvis til engserie. Jordsmonnet omdannes fra barskogens podsolprofil til slåtte- og beitemarkas brunjordsprofil. Jordsmonnet til en velhevdet slåtte- og beitemark består av moldaktig brunjord, med stor tilgang på næringsstoffer og høy biologisk aktivet, i motsetning til den sure råhumusen i barskogen.
Fra Jordbrukets kulturlandskap, Asbjørn Moen, 1998.