Krypjonsokkoll fra Varingskollen. Merk de lange utløperne med spirende blomstrende aks ved hver ende. På den måten sprer arten seg ukjønnet. Kjønnet spredning er ved hjelp av maur: Ved frømodning legger akset seg ned mot bakken. Maurene er interessert i et lite næringsrikt vedheng (fettlegeme) til frøene. Dette vedhenget blir spist av maur, som frakter frø med vedheng til maurtua. Etterpå kaster maurene fra seg de uskadde frøene. På denne måten blir frøene til krypjonsokkoll spredd. Foto: Arild Andresen.
Viltvoksende i Norge er krypjonsokkoll kun funnet i et lite område i Nordmarka mellom Laskerud, Gørjehøgda og Varingskollen, 330–500 moh (Oslo og Nittedal). Arten er klassifisert i rødlista som direkte truet, og nærmeste lokalitet er i Sør-Skåne. I Nordmarka vokser den i vegkanter og i hjulspor, og i gamle, gjengroende, ofte fuktige, skogsbeiter og slåtteenger. Arten har vært kjent fra Nordmarka siden 1874, men den hadde ikke vært sett siden 1984, før den ble funnet i Nesseterdalen høsten 1999. Nittedølen Arild Andresen har de siste årene funnet den en rekke steder på Gørjehøgda, Varingskollen og i Nesseterdalen.
Krypjonsokkoll blander seg med den vanlige jonsokkoll der begge fins, og mange overgangstyper mellom dem fins sammen med foreldreartene, særlig er dette vanlig på typiske voksesteder for vanlig jonsokkoll, som gamle litt tørre slåtte- og beitemarker, mens i mer fuktige enger synes krypjonsokkoll å være helt rein.
Krysning mellom krypjonsokkoll og vanlig jonsokkoll fra Gørjehøgda. Foto: Arild Andresen.
Den reine krypjonsokkoll har lange utløpere mellom bladrosettene, med en blomsterstand fra hver rosett, mens hybriden har flere nedliggende, men ikke rotslående, blomstrende skudd fra samme rosett.
Krypjonsokkoll fra Gørjehøgda. Foto: Arild Andresen.