Årsmelding Maridalens Venner 2025

1. Styret i 2025

Leder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 Grua
e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
e-post: reiott@online.no

Kasserer Thor Furuholmen
Huk Aveny 50B
0287 Oslo
e-post: tf@vidsjaa.no

Styremedlem Anne Myrvoll
Store Brennenga gård
Maridalsveien 447
0890 Oslo
e-post: annemyrvoll@hotmail.com

Styremedlem Per Skorge
Øvre Kirkeby gård
Maridalsveien 500
0890 Oslo
e-post: per.skorge@gmail.com

Varamedlem Nikolai Danielsen-Brodin
Gamle Maridalsvei 116
0890 Oslo
e-post: nikolaibrodin@gmail.com

Varamedlem Thor Amlie
Glads vei 17
0489 Oslo
e-post: thor.amlie@gmail.com

Varamedlem
En representant fra styret i Maridalsspillet

2. Andre tillitsverv

Valgt revisor: Økoråd Hadeland
Regnskapsfører: Økoråd Hadeland
Valgkomité: Nils Jørgen Brodin, Lars Flugsrud og Anne Keddy

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:
”Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og ei levende og livskraftig kulturbygd!”

4. Mål for Maridalens Venner 2025

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Følgende oppgaver er derfor viktige: Tiltak mot gjengroing av landskapet, bevaring og oppgradering av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen.

Maridalens Venner jobber aktivt i samsvar med formålsparagrafen i forskrift om Maridalen landskapsvernområde: ”Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter.” Vi tar del i arbeidet for å utvikle dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1. Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
2. Kulturarrangementer
3. Årsskrift
4. Nettstedet www.maridalensvenner.no

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap, med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper, og det artsmangfoldet og de kulturminnene som er knyttet til disse, og som sammen viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, har vi fått mange oppgaver å ta tak i. Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres. Verneverdige hus skal vedlikeholdes. Styvingstrær og andre trær skal beskjæres. Gamle ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for friluftsliv. Kulturarrangementene skal videreutvikles. Dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder. Alt dette skal folkeopplyses. For at disse oppgavene skal kunne omsettes til aktiv handling i samsvar med målet for vern av Maridalen, kreves kompetanse, engasjement, arbeidskraft, evne til å prioritere og samarbeide, og tilstrekkelige bevilgninger.

Maridalens Venner har sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet (se også tidligere årsmeldinger for Maridalens Venner).

Maridalens Venner skal:

1. Bidra til at de høyest prioriterte seminaturlige slåttemarkene i Maridalen blir restaurert, og at årlig slått og raking blir gjennomført.
2. Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde seminaturlige beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med fulldyrka mark blir restaurert og tilbakeført til fulldyrka mark.
4. Bidra til at skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst og i områder med størst verneverdi.
5. Bidra til at verneverdige forfalne gårdsbygninger og andre bygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått med flere meters bredde hvert år og til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen blir fullført. På denne måten vil vi oppnå en helhetlig tilrettelegging, som vil fremme friluftslivet i dalen.

Mål 2) Kulturarrangementer
Maridalens Venner er medarrangør i forbindelse med kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa. Dessuten arrangerer vi orkidétur på Slåttemyra i Nittedal.

Det årlige arrangementet "Maridalsspillet" blir satt i scene av foreningen Maridalsspillet. Maridalsspillet er en egen medlemsorganisasjon med eget nettsted, www.maridalsspillet.no.

Medlemmene i Maridalens Venner er også medlemmer i Maridalsspillet.

Mål 3) Årsskrift
Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2026 blir om Sandermosen stasjon og Gjøvikbanen. Forfatter er Stein Erik Kirkebøen.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet www.maridalensvenner.no.

5. Måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
• Delmål a) Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker
Her vises det til punkt 7.

• Delmål b) Restaurering av seminaturlige beitemarker
De ryddete beitemarkene blir holdt i hevd i form av beiting. Ingen nye beitemarker er blitt ryddet. I Skjervenhagen ble massevis av oppslag ryddet, og det ble også slått med beitepusser.

• Delmål c) Restaurering av fulldyrka mark
Her har det ikke skjedd noe nytt i 2025.

• Delmål d) Skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir restaurert
Ingen nye skogbryn er blitt restaurert i 2025.

• Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert
Oslo kommune har ikke gjennomført noen større restaureringstiltak i 2025.

• Delmål f) Rydding av veikantene
Bymiljøetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen slått med flere meters bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

• Delmål g) Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen
I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007–2015, fattet bystyret 20. juni 2007 følgende vedtak: "Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien."

20. mars 2025 fortalte Nordre Aker Budstikke gjennom en lengre artikkel at byrådet, ved miljø- og samferdselsbyråd Marit Vea (V), har sendt planen over til bystyret for vedtak.

30. april 2025 fulgte NRK opp med en lang og grundig artikkel der de fortalte at planen ville bli vedtatt av bystyret neste dag. NRK fortalte at historien bak sykkelveien har pågått i hvert fall siden 1981, med henvisning til artikkel i årsskriftet til Maridalens Venner fra 1984.

Etter at planen ble vedtatt av bystyret, ble den stadfestet av Klima- og miljødepartementet 29. oktober 2025: "Klima- og miljødepartementet stadfester Oslo kommunes vedtak av 30. april 2025 om detaljregulering for Maridalsveien fra Brekke til Hammeren. Klima- og miljødepartementet viser til oversendelsen 20. juni 2025 fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, med detaljregulering for Maridalsveien fra Brekke til Hammeren til stadfestelse etter markaloven. Klima- og miljødepartementet stadfester Oslo kommunes vedtak av 30. april 2025 om detaljregulering for Maridalsveien fra Brekke til Hammeren. Planforslaget innebærer utvidelse av eksisterende vei med to meter bred skulder på hver side, for å tilrettelegge for bruk for myke trafikanter. Forslaget tilrettelegger for idrett og friluftsliv, samtidig som det har konsekvenser for landskapsbildet, natur og kulturminner. Etter departementets syn er planforslaget samlet sett forenelig med markalovens formål."

Deretter gjenstår at Oslo bystyre vedtar gjennom et budsjettvedtak å avsette tilstrekkelige midler slik at arbeidet kan begynne.

Gå inn på nettsidene. I navigeringen til venstre, under "Kulturlandskap", finner du knappen "Ferdselsveiplan". Der vil du finne lenke til saksinnsyn under overskrifta til sida. Se også tidligere årsmeldinger fra Maridalens Venner og følg med på saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten. Søk på saksnummer "200903491 Maridalsveien fra Brekke til Hammeren – planforslag til politisk behandling".

Mål 2) Kulturarrangementer – se punkt 6. Se også egen årsmelding fra Maridalsspillet.

Mål 3) Årsskrift
Tittelen på årsskriftet 2026 er: "Sandermosen. Togstasjonen som døde to ganger". Av Stein Erik Kirkebøen.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
Arbeidet med å videreutvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig. Nettstedet er et viktig redskap i arbeidet med å realisere Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap.

6. Kulturarrangementer (se egen årsmelding fra Maridalsspillet)

a) 2. pinsedag
Årets prostigudstjeneste ble ledet av bl.a. prost Elisabet Yrwing Guthus og sogneprest Ketil Rosnes. Omkring 300 personer deltok under gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighet, Maridalens Venner og Maridalen Bygdetun.

b) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal
Søndag 29. juni deltok 30 personer på en vandring på Slåttemyra. Denne vandringen var et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Turkameratene Nittedal Turlag og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet av Jørn Simen Øverli, som sang prøysensanger og markaviser. Det ble servert gratis bålkaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra.

7. Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker i 2025

Maridalens Venner har siden 1993 (se årsmelding 2024) hatt ansvaret for å rydde områder med gjenvokst "gammel kulturmark" (for å musealt skape seminaturlige ulike typer slåttemarker; såkalte naturenger, av kulturhistoriske, biologiske og landskapsmessige grunner) i Maridalen.

Bymiljøetaten tok fra 2024 over ansvaret for de skjøttede seminaturlige slåttemarkene Maridalens Venner har ryddet, slått og pleid gjennom 30 år.

Bymiljøetaten utførte i 2025 et omfattende arbeid i form av noe beskjæring av styvingstrær, rydding av trær og kratt, slått og fjerning av slåtteavfall.

Det er behov for en grundigere definisjon av begrepene seminaturlige kulturmarker (slått og beite) og seminaturlig vegetasjon. Det samme gjelder med begrepet "gammel kulturmark". Hva legger man i disse begrepene? Hvorfor skal man bruke ressurser på å ta vare på denne type natur? Hvordan utfører man i så fall hevden som kreves? Og hvilke områder bør man prioritere, særlig i vernesammenheng? 

Norsk jordbruk har historisk vært gras- og utmarksbasert. Siden bondesamfunnets opprinnelse for flere tusen år siden og fram til våre dager har naturbeitemarkene vært viktige som fôrgrunnlag til de innførte husdyrene som kan omdanne gress til kjøtt (hest, stor- og småfe). Beite av husdyr i Norge startet for over 5 000–6 000 år siden, i overgangen til yngre steinalder. De første bøndene innførte sau, geit og storfe som utnyttet utmarka til beite. Denne tidlige husdyrholdpraksisen la grunnlaget for jordbruket og utmarksbruken, inkludert utstrakt bruk av setrer, som har formet det norske landskapet i årtusener. Utnyttelsen av utmarka nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, ofte i sammenheng med seterdrift. I en naturbeitemark utnytter bonden markens egen naturgitte egenskaper til å produsere fôr til buskapen. Og fremdeles er utmarksbeite svært utbredt i store deler av landet, og i 2024 var til sammen 2,2 millioner beitedyr (264 000 storfe) på utmarksbeite.

Begrepet "gammel kulturmark" blir brukt om ikke fulldyrkede områder, men hvor naturgrunnlaget er sterkt preget av høsting til ulike former for jordbruksdrift (beite, slått, lauving). Vegetasjonen på "gammel kulturmark" blir kalt seminaturlig vegetasjon; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon (hogst, rydding, brenning, slått, beiting, lauving med mer), og som består av naturlig forekommende (viltvoksende) arter, ikke innplantede eller innsådde.

Det er selvfølgelig ulike grader av kulturpåvirkning på de hevdete arealene i Norge, avhengig av hvor intens høstingen har vært – og er.

Jernredskaper ble introdusert for noe over 2 000 år siden (jernalderen), og gjorde det mulig å samle inn vinterfôr på en mer effektiv måte enn tidligere. Dessuten førte et kaldere klima til at det ble helt nødvendig å høste vinterfôr for at beitedyrene skulle overleve vinteren. Det oppsto derfor et system med store, (naturlige) slåttearealer (seminaturlige slåttemarker) – i kombinasjon med beitearealer – som indirekte forsynte små, permanente åkerareal med en strøm av næringsstoffer i form av gjødsel ("eng er åkers mor"). Dyra ble vinterpint, og var primært gjødselprodusenter vinterstid. På samme måte som med naturbeitemarka utnyttet bonden markens egen naturgitte egenskaper til å produsere fôr fra naturslåttemarkene, og de samme arealene har vært nyttet til slått og beite opp gjennom historia. Gjeternes primære oppgave var å passe på at beitedyra ikke beitet der en ville slå. Innmark og utmark oppsto dermed i denne perioden.

På 1800-tallet endret jordbrukssystemet seg gjennom jordreformer som stimulerte til omfattende nydyrking og innføring av en rekke tekniske (bedre utstyr) og biologiske forandringer (skiftebruk ble innført – også kalt vekselbruk – med eksempelvis fireårig veksling mellom kløvereng, høstkorn, rotvekster og vårkorn, og hvor disse åkrene kunne bli overlatt til beite senere på høsten). Helt på slutten av 1800-tallet var imidlertid fulldyrkede kunstenger (kulturenger) – med innsådde engfrøblandinger med innslag av nitrogenfikserende ertevekster (som var/er kulturvekster) – i ferd med å bli dominerende innen fôrproduksjon i de største og rikeste bygdene. Men utmarkas høstingsbruk ble likevel drevet mest intensivt i siste halvdel av 1800-tallet, og på denne tida var det knapt en engskog eller ei "grasmyr" i Norge som ikke ble utnyttet til husdyrbeite eller slått. Ifølge Norges landbrukshistorie III (1814–1920), er det grunnlag for å hevde at det for hele landet var mer natureng enn kunsteng til vinterfôr omkring 1860, og at de to bytta posisjon i perioden som fulgte, trolig rundt 1890. I 1959 var slåttearealet i utmark bare 50 km², og i 1960-årene ble denne høstingen avsluttet.

Det er viktig å understreke at bruken av det samme landskapet til høsting har variert opp gjennom historia. Den eldste jordbrukshistorien kjennetegnes av ryddegjødsling og svedjebruk til dyrking av korn til menneskemat, i tillegg til ekstensivt dyrehold og god tilgang på høyproduktiv naturbeitemark. Dette enkle åkerbruket ble introdusert i Norden for 5 000–6 000 år siden. Svedjebruk kjennetegnes av at det ikke var tilførsel av næring utenifra. Næringsstoffer ble frigjort gjennom rydding og brenning av skog- og buskmark, og var svært arealkrevende. Etter noen års bruk var jorda utmagret og det var nødvendig å rydde nye åkre.

Dette systemet i bronsealderen ble etterfulgt av et jordbruk under jernalderen som var karakterisert av husdyrgjødsel (via store slåttearealer, som tidligere var naturbeitemarker) til de små permanente åkrene (som i sin helhet produserte menneskemat). Dette førte til en minkende tilgang på produktiv naturbeitemark, selv om svedjebruk tok slutt, og tidligere arealer med denne bruken kunne frigjøres til beite- eller slåtteland.

Utviklingen etter dette gikk mot et jordbruk karakterisert av bruk av kunstgjødsel. Innføring av kunstgjødsel og generell industrialisering forårsaket en revolusjon i jordbruket. Kunstgjødsel kom i vanlig bruk først på 1900-tallet, og skjøt fart etter 2. verdenskrig. Næringsstoffene ble produsert industrielt og tilføres nå innmarka maskinelt. De store fôrproduserende, seminaturlige slåttemarkene i utmarka (og dels i innmarka) var ikke lenger nødvendige for å forsyne åkeren med næringsstoffer, og forsvant etter hvert fra landskapet. De ble dyrket opp, drenert og gjødslet (fulldyrket), anvendt som beite i inn- og utmark, og de store slåttearealene i utmarka kunne igjen anvendes til utmarksbeite der det fremdeles var/er beitedyr. Men de ble også tilplantet, eller fikk gro igjen – særlig viss det var lite med beitedyr. I lavlandsområder i Sør-Skandinavia, i områder med gunstig klima og jordbunnsforhold, kunne hele slåttemarksarealet bli oppdyrket. 

Etnolog Per Nilsen skriver i rapporten En bynær bygd. Kulturminner og kulturlandskap i Maridalen. 1992: "Alt i 1875 ser en at sjøl små og marginale husmannsplasser som Vestern ved Blåsås nær Hammeren (nedlagt litt før 1900), hadde brukt gressfrø til høy. Bruk av naturfôr var antagelig alt da på tilbakegang. Det ser ut til at bruk av naturfôr har hatt en sosial og geografisk retrett: De sentrale gardene, og dels husmannsplassene, gikk over til å ikke bruke slåtteenger mer, mens geografisk marginale og små plasser/småbruk brukte naturfôr lenger. Et eksempel på det siste er Steinsrud ved Hammeren, som mer var en skogsplass. Her finnes det opplysninger om at en har brukt slåtteeng fram til ca. 1940–45."

Arbeidet med å rydde og årlig pleie de høyest prioriterte seminaturlige slåttemarkene i Maridalen har vært i tråd med forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde, som kom på høring i 1996, og rapporter fra Kelvin Ekeland (Maridalen. Synpunkter på åtgärder. Skjøtsel av kulturlandskap. 1992) og Stein Flatby (Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker. Oversikt over prioriterte områder. 1994). Parallelt med forarbeidene til den statlige forvaltningsplanen, med eksempelvis rapportene til Kelvin Ekeland og Stein Flatby, kartla Oslo kommune naturkvalitetene i Maridalen, gjennom bl.a. rapporten "Naturregistreringer i skogbestand i Oslo kommunes skoger. 1993". Med grunnlag i bl.a. denne rapporten ble de restaurerte seminaturlige slåttemarkene (som hadde blitt ryddet og pleiet av Maridalens Venner siden 1997), administrativt vernet av Oslo kommune som edelløvskog i 2005 (mål og retningslinjer; bystyrevedtak), og stadfestet av bystyret i 2007 (flerbruksplanen).

De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Vi kaller hevdet gammel kulturmark, med tusenårige røtter, for "naturens stavkirker". Med dette forteller vi at våre mest verneverdige gamle kulturmarker er natur, men naturen er kulturbetinget, og samtidig er de også verdifulle kulturminner. Det kulturbetingete landskapet avspeiler naturvilkår, samfunnsforhold og historie, og har gitt inspirasjon til våre kunstnere i form av musikk, klær, malerkunst, litteratur, byggetradisjoner, mattradisjoner og dans, men også til idrett og friluftsliv. Kort sagt: Dette landskapet er basis for vår nasjonale natur- og kulturarv, som gir oss stedstilknytning og identitet, og er en uerstattelig del av Europas samlede kulturarv.

For at diskusjonen om bevaring og videreutvikling av Maridalen landskapsvernområde skal være fruktbar, må formålet med vernet være et helt sentralt begrep. Alt formelt statlig vern av norsk natur (og kulturminner/-miljø) må ha et klart formål. Dette formålet vil styre prinsippene for hvordan vi skal forvalte verneområdene. Formålet vil variere avhengig av hva vi ønsker å ta vare på og hva vi på sikt vil oppnå med vernet.

Vi pleier grovt sett å skille mellom to ulike hovedformål ved vern av naturområder (som i noen tilfeller kan kombineres):

1. Forvaltning av natur i naturtilstand
2. Forvaltning av kulturbetinget (hevdpåvirka) natur, der forvaltningsmotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. ei historisk (seminaturlig) slåttemyr, eller et helhetlig kulturhistorisk landskap som Maridalen

Forvaltning av biologisk (og kulturelt) mangfold forutsetter derfor ikke bare forvaltning av såkalt uberørt natur, men også forvaltning av kulturpåvirka natur (og kulturminner/-miljø), samt kunnskaper om hvordan vi skal forvalte disse to typene av natur.

Maridalen og Mellomkollen har ulik type vern
Det er åpenbart at formålet med vern av Maridalens historiske jord- og skogbrukslandskap – inklusive spor etter forhistorisk produksjon, jernproduksjon, sagbruk, fløting og moderne industri – er et annet enn formålet med vern av gammelskogen i Mellomkollen naturreservat nord for dalen. I Maridalen er det formålstjenlig med et "aktivt" vern, fordi vi gjennom en målretta kultivering vil fremme ei levende og livskraftig bygd der folk også skal leve og bo.

I Mellomkollen, derimot, er det formålstjenlig med et "passivt" vern der naturen skal få utvikle seg fritt, uten noen form for menneskelig påvirkning.

Slåttemyra i Nittedal har egen årsrapport, se nettsidene til Maridalens Venner.

8. Historiske ferdselsveier

Årsskrift 2017 var viet historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland. Forfatter var Ståle Pinslie. Han fulgte opp med to nye skrifter i 2021 og ett i 2023.

Maridalens Venner ble i 2025 satt som eier for disse fem turene på UT.no.

På nettsidene er det opprettet en underside under Kulturhistorie, der alt arbeidet med de historiske ferdselsveiene blir presentert.

9. Skar leir

Bystyreflertallet i Oslo kommune vedtok i 2007 et kommunalt kjøp av Skar leir. Ifølge Nordre Aker Budstikke har Oslo kommune brukt over 80 millioner kroner på drift og vedlikehold av eiendommen siden 2007.

Les mer om Skar leir i årsskrift 2021 og søk på Maridalsveien 621 i saksinnsyn Oslo kommune.

I oktober 2024 la Oslo kommune Skar leir ut for salg i det åpne markedet, og 18. desember 2024 fortalte Nordre Aker Budstikke at Ragde eiendom har lagt inn høyeste bud på 17,1 millioner kroner. Budet er administrativt akseptert av Eiendoms- og byfornyelsesetaten, men må godkjennes av bystyret før salget kan bli avsluttet. Dette skjedde 30. april 2025.

170 mål skogsareal og vaktbua, som i 2019 ble bygget om til varmestue, er fradelt og forblir i kommunalt eie.

14. august 2025 orienterte Nordre Aker Budstikke om at Ragde eiendom søkte om leietakere til Skar leir.

10. Martinhytta

Årsskrift 2024 var viet hyttene til Martin Tranmæl: Golas i Bærumsmarka (bygd 1903, kjøpt av Martin Tranmæl i 1934, solgt til søsterdatter 1953) og Martinhytta i Maridalen (ferdig bygd 18. januar 1953, opprettet stiftelse 11. mai 1953). Martin Tranmæl døde 11. juli 1967.

Det er utarbeidet en tidslinje for den historiske utviklingen av Martinhytta. Denne tidslinja finner man på nettsidene under Kulturminner og Martinhytta.

Dette har skjedd i 2025:
17. februar 2025 (og 17. oktober): Fredningsprosessen av Martinhytta er utsatt. I en e-post til Rita Olsen Wiik skriver Byantikvaren: "Takk for henvendelsen. Vi har dessverre mange fredningsprosesser vi gjerne skulle ha startet på, men fredningsprosesser som ikke er nevnt i tildelingsbrevet for 2025 som prioriterte, ligger på vent grunnet kapasitetsutfordringer. Det betyr at vi heller ikke kan estimere når vi har anledning til å begynne på fredningen av Martinhytta."

9. juni 2025: Svar fra Stiftelsestilsynet vedrørende spørsmål om en stiftelse kan selge en hytte uten først å oppløse stiftelsen: "Vedtektene i en stiftelse kan inneholde forbud mot salg eller andre bestemmelser som innebærer at stiftelsen ikke kan selge, for eksempel dersom hytten inngår i stiftelsens grunnkapital og/eller formål og/eller navn. I slike tilfeller kan styret ikke selge hytten uten først å søke om (og få godkjent) en omdanning av stiftelsen, for eksempel endring av vedtekter eller avvikling."

27. juni 2025: Årsregnskap 2024 for stiftelsen. Innsendt og revidert årsregnskap for stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen".

Driftskostnadene var uspesifisert kr 127 005 i 2024 og kr 44 447 i 2023. Samlet gjeld 31.12.2024: kr 256 914 (til LO).

I årsregnskapet er lovpålagt grunnkapital for en stiftelse satt til kr 6 000 (antakeligvis fordi at i det opprinnelige stiftelsesdokumentet fra 11. mai 1953 står det under punkt 1: "Samtidig avsetter jeg kr. 6 000 til Stiftelsen. Denne kapitalen skal brukes til å gjerde inn hytta og til å dekke vedlikehold så langt den rekker."). Men i brev fra Stiftelsestilsynet 26. august 2024 står det: "Det går fram av stiftelsesdokumentet at oppretter ga hytta 'Kroken i Maridalen' til stiftelsen. Slik vi forstår stiftelsesdokumentet er det klart at hytta er grunnkapital.​" I stiftelsesdokumentet fra 22. november 2024 står det: "§ 4. Grunnkapital. Stiftelsens grunnkapital er hytta. […] Verdien på hytta ble i 2020 taksert til å være NOK 2 750 000."

I årsregnskapet for 2024 er "Tomter, bygninger og annen fast eiendom" satt til null. Dette er forklart i note: "Fast eiendom er oppført til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivinger i perioden eiendommen har vært overlatt Oslo Arbeiderparti."

Oslo Arbeiderparti har aldri eid Martinhytta. Det er stiftelsen "Martinhytta i Kroken i Maridalen" som har eid den etter at Martin Tranmæl opprettet stiftelsen 11. mai 1953. Oslo Arbeiderparti har bare forvalta den etter en leieavtale fra 1979 (styret i stiftelsen – i praksis Samarbeidskomiteen – ga Oslo Arbeiderparti disposisjonsrett og forvalteransvaret for Martinhytta, men ikke overføring av eierskap).

Oslo Arbeiderparti har i sine årsregnskap oppført Martinhytta som eiendel under regnskapets balanse, og i svært mange år har de avskrevet dens verdi med 5 510 kroner årlig – helt til 2022, da hytta ble nedskrevet til null.

29. oktober 2025: Besøkte Gudmund Hernes, Trygve Tamburstuen og Fellesrådet for historielagene i Oslo Martinhytta. Hernes og Tamburstuen har tatt et initiativ for å få liv i stiftelsen og hytta igjen.

11. Om myr, torv og grunnvann

Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegnes altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser som er i aktiv vekst.

Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann. Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. 

Det er behov for å se nærmere på begreper som myr og torv og grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter. Å skille mellom ferskvann, våtmark (der en skiller mellom med torvproduksjon, som er myr, og uten torvproduksjon, som sumpskog) og fastmark, er helt avgjørende om en skal forstå hva myr er. 

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter). Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog (altså våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann. Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser (særlig forskjellige torvmoser). 

Om en fyller opp eksisterende torvmark med vann over markoverflata pga. anlagte demninger, er det viktig å vurdere om myrarter vil etablere seg der, og om dette vil føre til torvproduksjon. Det samme bør en spørre seg om hvis bever etablerer seg og demmer ned eksisterende myrområder (eller andre områder som ulike typer skog og fulldyrka mark). Hva skjer med den neddemte myra, og vil vi få i gang torvproduksjon i andre neddemte arealer? Vil minne om at dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, er det et ferskvannssystem, hvor det ikke forekommer torvproduksjon. 

Derfor må det ligge et bevisst valg bak forvaltningen av et landskap: Er formålet med forvaltningen å ta vare på et historisk jordbrukslandskap, som jordene nedenfor tidligere Turter gård, så lar dette seg ikke kombinere med at bever demmer ned den fulldyrka marka, og gjør dem vassjuke. Det samme gjelder for myrreservater, som er verna med et formål. Om en tillater bever i et område, da blir dette området forvaltet som en form for ferskvannssystem, med de kvalitetene dette har. Derfor må en velge: Det er ikke mulig å kombinere et aktivt jordbrukslandskap med et neddemt beverlandskap på samme areal, og heller ikke et beverlandskap med et myrlandskap med aktiv torvproduksjon på samme areal. 

Det bør bygges opp et kompetansemiljø innen forvaltningen om hva myr og torv er for noe, og kunnskaper om torvmoser, de 57 kjente artene, og deres ulike egenskaper. Dessuten er det helt avgjørende å forstå grunnvannets betydning for dannelse av torv. Denne kompetansen må hente impulser fra fagmiljøene på universitetene, særlig fagmiljøene på de naturhistoriske universitetsmuseene. 

Les mer om restaurering av Skjervenmyra og om myr generelt inne på nettsidene til Maridalens Venner.

12. Markaloven

Da markaloven ble vedtatt i Stortinget 5. juni 2009, kom det inn følgende presisering i § 5 Forbud mot bygge- og anleggstiltak: "Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak."

Unntaket for landbrukstiltak ble i 2009 begrunnet på følgende måte gjennom flertallsmerknadene fra energi- og miljøkomiteen: "Marka som område for friluftsliv og naturopplevelse omfatter unike naturområder og et rikt kulturlandskap, som har vært verdsatt som tur- og rekreasjonsområde helt siden 1800-tallet. Områdets rike kulturlandskap er et resultat av tidligere tiders bruk av Marka helt siden steinalderen.

Flertallet peker på at virksomhet innen tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bidratt til – og bidrar fortsatt til – å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i området. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene i Marka for allmennheten. Flertallet mener at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde.

Flertallet har merket seg at Marka er et av de aller viktigste friluftsområdene i landet, og at markaloven vil sikre over en million mennesker tilgang til naturen og et verdifullt kulturlandskap i sitt nærmiljø. Samtidig har Marka levende lokalsamfunn og bærekraftig næringsutøvelse som det er viktig å ta vare på, og som kan videreføres innenfor rammen av markaloven."

Markaloven ble vedtatt endret av Stortinget 22. mai 2025: "Endringer i markaloven (klargjøring av regler om byggeforbud og saksbehandling m.m.)".

Der vedtok Stortinget bl.a. følgende:

§ 2 (Stedlig og saklig virkeområde) nytt sjette ledd skal lyde: "Loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5, inkludert bygge- og anleggstiltak i landbruket."

Denne endringen skal sees i sammenheng med endret § 6:
"§ 6 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer i Marka
Kommunale planer etter plan- og bygningsloven kan uavhengig av § 4 første ledd og § 5 første ledd [Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka.] åpne for følgende bygge- og anleggstiltak i Marka:
​a. tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep"

Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet, fremmet et såkalt løst forslag (ble ikke behandlet i energi- og miljøkomiteen) under stortingsdebatten, der hun bl.a. foreslo denne endringen i lovendringsforslaget:
– § 2 nytt sjette ledd skal lyde:
– Loven omfatter bygge- og anleggstiltak som nevnt i § 5.
– Loven omfatter ikke: "c. bygge- og anleggstiltak i landbruket"

Denne foreslåtte endringen fra Marit Arnstad fikk ikke flertall.

Stortinget vedtok at det er viktig å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Sørkedalen og Maridalen gjennom § 6 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer i Marka: "f. begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen når utbyggingen er nødvendig for å opprettholde et etablert lokalsamfunn".

Det er behov for at noen drøfter denne flertallsmerknaden fra Stortinget i 2009, f.eks. gjennom et årsskrift (om bl.a. veienes historiske utvikling i Maridalen og Nordmarka, og betydningen for natur og friluftsliv): "Flertallet peker på at virksomhet innen tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk har bidratt til – og bidrar fortsatt til – å vedlikeholde Markas verdifulle kulturlandskap, ikke minst ved å sikre og vedlikeholde de tradisjonelle ferdselsvegene i området. På denne måten bidrar denne næringsutøvelsen til å gjøre Marka attraktiv som et friluftsområde, og er viktig for å sikre tilgjengeligheten til naturverdiene i Marka for allmennheten. Flertallet mener at jordbruket og skogbruket fortsatt vil være viktige for å bevare og videreutvikle Marka som et attraktivt og tilgjengelig friluftsområde."

13. Maridalen skole

Utdanningsetaten i Oslo kommune sendte 13. mars 2025 Skolebehovsplan 2026–2045 ut på høring. I denne planen ble det foreslått å avvikle Maridalen skole og flytte elever og ansatte til Kjelsås skole. Dette førte til et voldsomt engasjement fra lærere, elever og lokalsamfunn i Maridalen og Sørbråten, men også sammen med andre nedleggingstruete skoler.

2. desember 2025 ble bystyret enige om følgende, ifølge NTB: "Bevaring av grendeskolene i Sørkedalen og Maridalen er del av den endrede skolebehovsplanen for Oslo som Høyre, Venstre, Frp og KrF nå er enige om."

I høringsuttalelsen til Maridalens Venner ble det vektlagt den betydningen Maridalen skole har i et vernet landskapsvernområde.

"Bevar Maridalen som ei levende og livskraftig bygd – bygda i byen!
I ei levende og livskraftig bygd er noen institusjoner identitetsskapende og helt sentrale for å opprettholde bygda: Skolen. Idrettslaget. Kirka og menighet. Aktivt bygdetun. Forsamlingshus. Lokal velforening. Bondeorganisasjoner. Og andre lag og aktiviteter."

Det ble vist til utviklingen av Maridalen som ei bygd, og arbeidet med å bevare denne bygda, som kampen mot rivningen av de fleste gårdene på 1970-tallet. Historien om Maridalen skole ble også gjennomgått, og det vises til at Maridalen skole er en "sentral og identitetsskapende institusjon som støtter oppunder vernet av Maridalen".

Formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde fra 2001 bekrefter betydningen av å opprettholde Maridalen skole. Dette er begrunnet med at vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, og det er derfor en forutsetning at de som i praksis forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der. Maridalen skole er dermed en sentral og identitetsskapende institusjon som støtter oppunder vernet av Maridalen.

Markaloven ble vedtatt endret av Stortinget 22. mai 2025. I § 6 Unntak for tiltak i kommunale eller statlige planer i Marka, står det nå: "f. begrenset spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen når utbyggingen er nødvendig for å opprettholde et etablert lokalsamfunn".

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg i samsvar med verneformålet. Da blir bevaring og videreutvikling av bygningsmassen og å støtte oppunder viktige og sentrale institusjoner som Maridalen skole helt avgjørende.

Høringsuttalelsen til Maridalens Venner er trykt etter årsmøtepapirene i årsskriftet.

14. Statsforvalterens rådgivende gruppe

Det har ikke vært noen møter i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i 2025. Siste gang det var et slikt møte var 14. september 2022.

15. Sverre Grimstad (1942–2025)

Markaforfatter Sverre Grimstad døde 29. desember 2025, 83 år gammel. Sju store bøker ble forfattet av Sverre Grimstad, i tillegg til en rekke artikler i "Snø og ski" og Skiforeningens årbøker. Den første boka ble gitt ut i 2005 med tittelen Krokskogen på kryss og tvers. De andre fulgte på rekke og rad: Nordmarka. Merker og mysterier. 2008. Nordmarka og Maridalen. 2010. Nordmarka og Hakadalen. 2011. Nordmarka nord. 2013. Nordmarkshistorier. 2015. Fra Nordmarka og Alaska. 2018. Alle utgitt på Dreyer forlag. Et bilde som viser alle sju bøkene, kommer etter årsmøtepapirene.

16. Bystyret i Oslo bevilget kr 250 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok 11. desember 2024 budsjett for Oslo kommune for 2025. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 250 000 til Maridalens Venner. Kr 250 000 ble også bevilget for 2026 under budsjettvedtaket 11. desember 2025.

17. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Brutto årslønn til leder i 2025, i samsvar med vedtatt budsjett 2025, var kr 90 000 (eksklusiv arbeidsgiveravgift og administrering av lønn).

Årsmelding 2025 Signert.pdf