Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka, vedtatt av KLD 16.02.15

§ 9 i markaloven. Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper

Forut for Stortingets vedtak om markaloven i 2009 var det mye støy rundt paragraf 9 og dens krav til reguleringsplan for anlegging av større løyper.

I proposisjonen var det en grundig drøfting av hva som menes med større løyper (se nedenfor). Stortinget stilte også en rekke spørsmål til MD rundt dette, med spørsmål om en avklaring om hva som menes med større løyper (se nedenfor).

Spørsmålet en da kan stille seg: Hvorfor var det nødvendig med denne presiseringen i § 9, og alle spørsmålene rundt lovforståelsen av "større løyper", siden konklusjonen har blitt: "Kravet til reguleringsplan for større løyper etter markaloven § 9 må forstås likt med kravet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1. Tiltak som ville krevet reguleringsplan utenfor Marka, vil også være avhengig av reguleringsplan innenfor Marka."? (Utdrag fra retningslinjene.)

Ble markaloven i realiteten endret av KLD 16.02.15 når det gjelder krav til reguleringsplan for større skiløyper (samme krav til reguleringsplan innenfor Marka som utenfor: "Tiltak som ville krevet reguleringsplan utenfor Marka, vil også være avhengig av reguleringsplan innenfor Marka.")?

1. Utdrag av lovteksten fra 2009

"Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12. Ved tvil om tiltaket krever reguleringsplan kan saken kreves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Avgjørelsen kan ikke påklages." (Vår uthevning.)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-05-35

2. Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka (KLD 16.02.2015)

Anlegging av større løyper
– krever reguleringsplan etter plan og bygningsloven kapittel 12 og tillatelse etter markaloven § 14

Det er da verdt å merke seg følgende presisering: "I følge markaloven § 9 andre punktum krever større løyper reguleringsplan og tillatelse etter markaloven § 14. Dette betyr at man ved anlegging av større løyper må utarbeide reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12, og ved gjennomføringen av reguleringsplanen må tiltakene ha tillatelse etter markaloven § 14.

Ved vurderingen av hva som er en 'større løype' og dermed krever reguleringsplan, må man se hen til plan- og bygningsloven § 12-1. Kravet til reguleringsplan for større løyper etter markaloven § 9 må forstås likt med kravet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1. Tiltak som ville krevet reguleringsplan utenfor Marka, vil også være avhengig av reguleringsplan innenfor Marka." (Vår uthevning.)

Retningslinjene kan leses her.

3. Flertallsmerknader fra energi- og miljøkomiteen

Ferdsel, friluftsliv og hensynsfull bruk av Marka

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter markaloven, mens anlegging av større løyper vil kreve både tillatelse fra kommunen og reguleringsplan.

Dette flertallet har merket seg noe usikkerhet knyttet til hva som skal regnes som 'større løyper'. I den forbindelse vil dette flertallet presisere at tiltakets antatte virkning for friluftslivet og naturmiljøet skal tillegges vekt. Inngrep som krever sprengning, masseforflytning eller tilførsel av eksterne masser, vil som hovedregel kreve reguleringsplan. Dette innebærer at mindre inngrep som regel ikke vil kreve reguleringsplan. Dette flertallet har merket seg at det også skal legges vekt på om traseens lengde, beliggenhet og belysning påvirker andre deler av friluftslivet.

Flertallet viser til svar fra statsråden på brev fra energi- og miljøkomiteen 24. februar 2009, hvor det tydelig framgår at spørsmålet om løypene har skøytetrasé ikke vil være et moment i vurderingen av om løypene kan klassifiseres som 'større', og dermed kreve reguleringsplan. Loven vil derfor ikke etablere noe skille mellom klassisk skigåing og skøyting når det gjelder mulighetene for tilrettelegging av traseer i Marka."

Les flertallsmerknadene her.

Vi merker oss også følgende kommentar fra mindretallet:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at lovforslaget bruker den noe upresise betegnelsen 'større løyper', uten at det uten videre er klart hva dette omfatter. Disse medlemmer mener at for å unngå konflikter rundt fortolkningen av loven, må begrepet 'større løyper' defineres nærmere.

Disse medlemmer viser til at Skiforeningen i sin høringsuttalelse til komiteen er sterkt kritisk til skillet mellom 'større' og 'mindre' løyper i § 9 i lovforslaget, og definisjonen av dette i merknadene til § 9. Av merknadene i lovforslaget fremgår det at bare løyper med to spor som kan legges i terrenget uten at det er behov for sprenging, masseforflytning eller tilførsel av eksterne masser, kan karakteriseres som 'mindre løyper'. Ifølge Skiforeningen vil de begrensningene som følger av definisjonen gjøre at størstedelen av dagens løypenett ville blitt klassifisert som 'større løyper'. Lovforslaget vil ifølge Skiforeningen medføre at selv mindre endringer og nødvendige omlegginger av skiløyper med skøytetrasé vil kreve omfattende søknadsprosess og reguleringsplan, noe som vil gjøre Skiforeningens arbeid urimelig tungvint og i verste fall uhåndterlig.

Disse medlemmer viser til at løyper med spor og skøytemulighet holder seg under fire meters bredde. Det er logisk at man legger til rette også for fremtidens skiteknikk, samtidig som løyper som krever enda større bredde blir underlagt krav om tillatelse og reguleringsplan.

Disse medlemmer viser til at også mindre løyper ofte krever masseforflytning, og at det kun må være ved vesentlig masseforflytning at dette utløser krav om reguleringsplan. Dersom det ikke er et slikt vesentlighetskrav vil et stort omfang av anlegg og vedlikehold av løyper kreve reguleringsplan, noe disse medlemmer mener vil være svært uheldig.

Disse medlemmer vil blant annet peke på at på grunn av klimaendringene må Skiforeningen og andre som preparerer skiløyper i dag preparere dem på mindre snø enn tidligere. Det krever mer rydding, planering og annet grunnarbeid i løypetraseen enn tidligere. Dette krever masseforflytning. Det er viktig at dette viktige arbeidet for å legge til rette for bruk av Marka ikke må bli kvalt av byråkratiet gjennom krav om reguleringsplan.

Disse medlemmer peker på det betydelige arbeidet Skiforeningen, kommuner og idrettslag gjør for å rydde og preparere skiløyper i Marka, og mener at dette arbeidet ved den fremtidige forvaltningen av markaloven ikke blir vanskeligere eller mer byråkratisk enn i dag. Dersom denne bestemmelsen utløser økt krav om reguleringsplan, vil dette legge hindringer i veien for å tilrettelegge for bruk av Marka, og være i strid med lovens formål."

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2008-2009/inno-200809-058/

4. Proposisjonen, del 4, § 9

Denne paragrafen er forklart nærmere i proposisjonen:

Om "større løyper" står det:

"Anlegging av større løyper krever etter annet punktum reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Kap 12 i tillegg til tillatelse av kommunen etter markaloven.

Ved vurderingen av hva som regnes som 'større løyper' i henhold til første ledd annet punktum skal det legges vekt på tiltakets antatte virkning for friluftslivet og naturmiljøet mv. Med 'mindre løyper' menes som hovedregel løyper med to spor som kan legges i terrenget uten at det er behov for sprengning, masseforflytning eller tilførsel av eksterne masser. Dersom en løype har flere spor eller bredde for skøyting, vil det som hovedregel måtte regnes som 'større løyper' som krever reguleringsplan. Når det skal avgjøres om anlegging av en løype krever reguleringsplan for 'større løyper', skal det også legges vekt på om traséens lengde, beliggenhet og belysning påvirker andre deler av friluftslivet. Dette innebærer også at en løype som ellers fremstår som en 'mindre løype', vil måtte regnes som en 'større løype' på grunn av traséens lengde, beliggenhet og/eller type og omfang av belysning, slik at anlegging av løypen dermed vil måtte medføre krav om reguleringsplan. En løypetrasé som reelt sett framstår som en veg, vil alltid falle inn under reglene for 'større løyper' og dermed kreve reguleringsplan på lik linje med veganlegg. Løyper med lysanlegg som ikke naturlig passer inn i terrenget eller på annen måte kan være til sjenanse for friluftsliv og naturopplevelse i Marka, vil måtte regnes som 'større løyper'. Konkurranseløyper vil alltid være å anse som 'større løyper' som krever reguleringsplan.

Ved tvil om tiltaket krever reguleringsplan kan spørsmålet i henhold til første ledd tredje punktum avgjøres av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Avgjørelsen kan i henhold til siste punktum ikke påklages."

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-23-2008-2009-/id541061/sec4

5. Spørsmål og svar fra Stortinget til og fra MD under Stortingets behandling av markaloven i 2009

"På høringen 17. februar var det også motforestillinger fra idretten, spesielt Skiforeningen, til definisjon av 'større' og 'mindre' løyper i merknadene til § 9 i lovforslaget. Ifølge Skiforeningen vil de begrensningene som følger av definisjonen gjøre at størstedelen av løypenettet i dag ville blitt klassifisert som 'større løyper' som vil kreve omfattende søknadsprosess og reguleringsplan. Dette vil gjøre Skiforeningens arbeid urimelig tungvint og i verste fall uhåndterlig.

– Er det Statsrådens oppfatning at alle løyper med skøytetrasé som hovedregel skal klassifiseres som 'større' løyper?

– Er det Statsrådens intensjon å etablere et skille mellom klassisk skigåing og skøyting når det gjelder mulighetene for tilrettelegging av traseer i Marka?"

Utdrag av brev fra komitéleder Gunnar Kvassheim, energi- og miljøkomiteen, til statsråd Erik Solheim, Miljøverndepartementet, 24. februar 2009. (Vår uthevning.)

Spørsmålene fra Stortinget og svarene fra MD kan leses her.