Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  DRØMMEN OM MARKA – 100 års kamp for friluftsliv
Jon Gangdal:

DRØMMEN OM MARKA – 100 års kamp for friluftsliv

Denne boken forteller historien om utviklingen av friluftslivet i hovedstaden, en politisk og juridisk heksegryte der det fortsatt brygges til strid. Oslomarka er unik. Ingen andre hovedsteder i verden har ren og fri natur så tett innpå seg. Men dette har ikke kommet av seg selv. I mer enn 100 år har framsynte ildsjeler kjempet for å bevare Oslomarka som natur- og friluftsområde, så det skulle bli lettvint å komme seg "ut av denne kvalmende by".

Drømmen om MarkaUtdrag fra boka

"Noen av de argeste motstanderne bor i Maridalen. De er organisert i Maridalens Venner, en bevegelse som startet allerede i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet, og som i dag er en forening med en heltidsansatt leder, finansiert av Oslo kommune siden 2003. Før det ble Maridalens Venner sponset av entreprenøren Thor Furuholmen. Ifølge foreningens nettside

'… jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen: å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme friluftslivet i dalen blir dermed viktige oppgaver. Vår visjon i dag er at Maridalen skal være et KUNNSKAPSSENTER FOR KULTURLANDSSKAP, og ei LEVENDE og LIVSKRAFTIG KULTURBYGD!'

Lederen for foreningen, Tor Øystein Olsen, har naturlig nok fulgt godt med i arbeidet med den nye loven, og har ved andre anledninger markert tydelig at markaloven er altfor rigid. Han mener at den ikke bare vil hindre tilrettelegging av et moderne friluftsliv, men også legge sterke begrensninger på jordbruket. I stedet for å delta i høringsrunden, sendte Olsen brev med en rekke spørsmål direkte til miljøvernministeren.

To av Olsens viktigste støttespillere er skiløperen og friluftsmannen Vegard Ulvang, og den profilerte samfunnsdebattanten og tidligere RV-politikeren Aslak Sira Myhre, begge bosatt i Maridalen. De er vant til å stå på barrikadene, om enn i forskjellige sammenhenger. Olsen har også sin politiske bakgrunn i den rødeste leiren, men tillegger det ikke annen vekt enn at 'alle samfunnsengasjerte mennesker over 55 år har vært innom AKP(m-l)'.

Det er en rekke bestemmelser i det nye lovforslaget som faller Maridalens Venner tungt for brystet. Allerede formålsparagrafen halter, synes de:

'Formålet med loven er å fremme friluftslivet og tilrettelegge for naturopplevelse i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner i Marka. Det skal også legges til rette for idrett som naturlig kan innpasses i Marka.

Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.'

Olsen og vennene hans har kjempet mange slag før – og vunnet. Men i stedet for å gå ut mot Solheims lovforslag fire dager før julaften, og risikere at budskapene drukner i de siste, hektiske juleforberedelsene, setter de seg rolig ned og legger en strategi for hvordan de skal angripe markaloven, alternativt få den endret så den ikke ødelegger det levende kulturlandskapet i Maridalen de har slåss for i nesten 40 år. 

De venter til en vakker skihelg i mars, en snau måned før loven skal behandles i Stortinget. Utspillet som de kommer med, sender sjokkbølger langt inn i både regjering og Storting. Sjelden har en proposisjon blitt utsatt for større rystelser – selv langt inn i regjeringspartienes egne rekker." (Side 9–10)

[…]

"De som prøver å stoppe dette kjøretøyet med både økonomiske og juridiske spikermatter og veisperringer, er Carl Otto Løvenskiold, landsbruksorganisasjonene, flere av kommunene og Maridalens Venner med Tor Øystein Olsen, Vegard Ulvang, og Aslak Sira Myhre i spissen.  To av dem har akkurat passe høy kjendisfaktor til at de kan få den medieomtale som trengs." (Side 194)

[…]

"Jøran Kallmyr fra Fremskrittspartiet sa blant annet:

Ingen formulerte dette noe bedre enn Maridalens Venner på samferdsels- og miljøkomiteens høring. De sa nemlig: Om markaloven hadde blitt vedtatt for 100 år siden så hadde det ikke vært noe Marka å verne i dag. Da hadde vi ikke hatt de populære hyttene, turveiene og utkikkspostene." (Side 209)

[…]

"Samtidig ulmet det i Skiforeningen. Med nær forestående VM på ski i 2011 og sterkt økende interesse for skigåing, var man skeptisk til det restriktive byggeforbudet i Marka, når det gjaldt både løypetraseer og bygninger. Maridalens Venner var heller ikke blitt mer vennlig stemt." (Side 216)

[…]

"Dermed var det duket for en mediedebatt som ble så intens at Stortinget måtte usette behandlingen av saken med en uke. En av de kraftigste salvene ble avfyrt i et leserinnlegg i Aftenposten. Det var skrevet av de tre Maridals-vennene Tor Øystein Olsen, Vegard Ulvang og Aslak Sira Myhre.

Innlegget snudde en del av lovens argumenter opp ned:

'Bruk eller hermetisering av Marka?

Markaloven. I praksis ser det ut til at den nye markaloven vil forby alle former for tilrettelegging, det være seg skiløyper, rasteplasser, sykkelveier, oppussing av Marka-stuer eller idrettsanlegg.

Regjeringen har nå lagt frem forslaget til markalov. Loven fastsetter grensene for Marka og vil, om den blir vedtatt, sikre innbyggerne i Oslo og det sentrale Østlandet tilgang til et rikt natur- og friluftsområde. Men dessverre ser loven, slik den er utformet i dag, ut som en trojansk hest for alle som er glad i å bruke Oslomarka.

Loven fastsetter nemlig ikke bare grensene for hvor det vil være lov å bygge ut boligblokker. Den vil også komme til å regulere bruken av Marka så strengt at det kan minne om hermetisering.

(…)

Vi tror det store flertallet av folk støtter en skarp grensesetting mot byområdene. Men markaloven vil hindre en videre utvikling av tilrettelegging for aktivitet. Er det virkelig meningen at markaloven skal gjøre det vanskeligere å lage og å utbedre skiløyper i Nordmarka? Er det meningen at Marka ikke skal utvikles slik at den blir mer og bedre tilgjengelig for barn, unge og funksjonshemmede? Er det meningen at idrettsanlegg i randsonen rundt Marka ikke skal kunne videreutvikles? I så tilfelle vil loven sakte, men sikkert bidra til at færre bruker Marka, og dermed undergrave seg selv.

(…)

Slik loven fremstår i dag, ser den på folks bruk av naturen som et problem som må reguleres strengest mulig. Dette gjelder enten det dreier seg om skiløperne, beboerne i Marka eller bøndene som holder kulturlandskapet i hevd. Får denne reguleringen gjennomslag, får vi en antifriluftslov; en lov lov som er tilpasset de fås eksklusive naturbruk.'

Innlegget vakte stor oppsikt, og ble fulgt opp to dager senere av at Sira Myhre poserte i Aftenposten sammen med skiløper, FIS-medlem og markaboer Vegard Ulvang og leder for Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen. Under tittelen forsterket de det etterlatte inntrykk av leserinnlegget: Markaloven slik den er fremmet, vil båndlegge all aktivitet i marka, og derfor virke mot sin hensikt. Ulvang sa blant annet:

'Utbedringer vil markaloven stoppe. Den slår fast at «bygge-og anleggstiltak er forbudt i Marka». Hvis Kikutstua brenner ned, er det ikke gitt at den blir bygget opp igjen. I hvert fall blir det dyrt og vanskelig. All bygging innen for markagrensen vil kreve en reguleringsplan. Bare gebyrene for å få laget en slik plan er på minst  87 000 kroner.'

Utspillet utløste en voldsom debatt i avisene, særlig i Aftenposten. Timingen var perfekt. Vintermarka var på sitt aller beste, med marssol og milevis med preparerte skiløyper.

For Oslo og Omland Friluftsråd var det mest bekymringsfulle at utspillet så ut til å ha truffet også flere tilhengere av markaloven. Er det noe friluftsfolk egentlig ikke liker, så er det jo å bli regulert. Det er jo derfor mange søker ut i fri natur, fordi den nettopp er fri. Ikke mange tenker på at denne friheten nettopp er skapt av at noen har vært ekstra bevisst verdien av den, og derfor har jobbet med å verne den helt siden 1930-tallet.

Trolig var det like mye denne skjøre balansegangen, som en noe rigid formulert lovtekst, som gjorde at det var en enkel øvelse å snu argumentasjonen på hodet. Når i tillegg friluftsorganisasjonene hadde forskjellige syn på adgangen til å utvikle idrettsaktiviteter i Marka, var det enda enklere for motstanderne av loven å score ganske mange mål i offentligheten.

Etter at Naturvernforbundet i Oslo og Akershus hadde mottatt alarmerende meldinger fra Stortinget om at hele lovforslaget sto i fare for å bli vraket, tok forbundet initiativ til å samle troppene. Den 10. mars sendte styrelederne i fem av medlemsforeningene ut en felles melding – det ble trolig avgjørende for resultatet:

'Vi, undertegnede markaorganisasjoner, er i møte den 9. mars 2009 enige om følgende uttalelse:

Markaloven, slik den foreligger fra Regjeringens hånd, fremstår som et kompromiss mellom ulike hensyn. Vi har alle under høringene gitt uttrykk for støtte til loven, selv om vi hver for oss kan se enkelte mindre tilfredsstillende sider ved den. Vi er enige om at loven vil være av grunnleggende betydning for friluftslivet i Oslomarka i framtida, og vil innstendig be Stortinget å vedta loven nå.

Vi ber samtidig om at det i forbindelse med at loven vedtas, presiseres at loven må praktiseres på en slik måte at man kan videreføre et aktivt og variert friluftsliv i Marka.

Knut Støren, Den Norske Turistforening Oslo og Omegn
Knut Frigaard, Naturvernforbundet Oslo og Akershus
Ole Fr. Anker-Rasch, Skiforeningen
Hans-Petter Aas, Oslo og Omland Friluftsråd
Steinar Saghaug, Østmarkas Venner.'

Miljøvernminister Erik Solheim meldte seg også på i debatten. I et leserinnlegg i Aftenposten den 13. mars med tittelen 'En milepæl for friluftslivet', forsøkte han å imøtegå kritikken så konkret som mulig:

'Flere har påstått i mediene at alle tiltak nå vil kreve reguleringsplan. Det er ikke riktig. En reguleringsplan utarbeides av kommunene og danner grunnlag for hvilke bygge- og anleggstiltak som kan gjennomføres i et område, og sikrer en grundig avveining mellom forskjellige interesser med høring og medvirkningsadgang for berørte parter.

Som ellers i landet er det de store tiltakene som krever reguleringsplan. Hverken innenfor eller utenfor Marka vil man for eksempel kunne anlegge en syv–åtte meter bred løypetrasé som medfører store terrenginngrep, uten at dette krever reguleringsplan. Dette er hverken noe nytt eller et urimelig krav, men et nødvendig tiltak for å sikre at Marka ikke raseres.

(…)

Det vil også kunne planlegges for bygging av nye idrettsanlegg, eller for utvikling, opprustning og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg, så lenge det dreier seg om anlegg som kan innpasses i Marka. Eksempler er Holmenkollen, Linderudkollen/Grefsenkleiva, Skullerud skianlegg og Tryvann Vinterpark.

Markaloven legger til rette for bygging, utvidelse og modernisering av markastuer og enklere serveringssteder i forbindelse med friluftsliv og idrett. Formålet med markaloven er jo å tilrettelegge for friluftsliv og idrett. Dette lar seg ikke gjøre uten markastuene.

Vegard Ulvang har sagt at det ikke er sikkert at Kikutstua kan bygges opp igjen dersom den skulle brenne ned. Her kan jeg berolige både Ulvang og andre. Som jeg sa til Aftenposten i går: Jeg garanterer at Kikutstua ville blitt bygget opp igjen. Selvfølgelig ville den det. Jeg skal frivillig melde meg som leder i byggekomiteen. Det samme gjelder selvfølgelig også for folks hjem eller hytter.

Dersom hjemmet eller hytta brenner ned, vil man kunne bygge den opp igjen. Dette er en selvfølge. Like selvfølgelig er det at bygging av et konferansehotell på Bjørnholt ikke er innenfor det som vil tillates etter markaloven.'

Utspillet fra de fem toneangivende friluftsorganisasjonene og forklaringene fra miljøvernministeren roet ned en del av gemyttene. Men 'Markageriljaen i Maridalen', som Sira Myhre, Ulvang og Olsen nå ble kalt, hadde mer krutt på lager. Den 17. mars samlet de politikere, presse og markaentusiaster på Skjerven gård i Maridalen.

Dagen etter meldte NRK Østlandssendingen at de nå hadde fått Stortinget på glid med sin kritikk av markaloven:

'Kritikerne av markaloven er i ferd med å vinne gehør for at loven er for streng og vil være til hinder snarere enn til glede for friluftslivet.

Etter all kritikken mot regjeringens lovforslag har Stortingets energi- og miljøkomité utsatt behandlingen av loven i én uke.

Markaloven kan bli endret slik at det blir lettere blant annet å lage skiløyper og utføre enkle byggearbeider. Regjeringspartiet Senterpartiet går nå inn for å endre loven, og etter det Østlandssendingen erfarer, gjør Arbeiderpartiet det samme.'

Den gamle aktivisten Aslak Sira Myhre triumferte:

'Vi hadde et håp om at vi kanskje skulle klare å få endret noe. Men at det skulle bli så mye debatt som dette og at det skulle komme så langt hadde vi ikke trodd.'

Vegard Ulvang spilte på enda mykere strenger:

'Jeg er livredd for at dette vil stoppe aktivitet og tilrettelegging for barns aktivitet i Nordmarka.'

Kritikerne krevde konkrete endringer i loven. Blant annet ville de ha slått fast at bygge- og anleggstiltak som fremmer lovens formål skal være tillatt, for eksempel anlegging av skiløyper og oppussing av markastuer. Dessuten ville de fjerne det generelle bygge- og anleggsforbudet for landbruket.

Under PR-stuntet på Skjerven gård fikk de full støtte fra Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen. Han mente også at loven var altfor konserverende, og regnet med å få flere av de andre regjeringspartiene med seg nå som komitéinnstillingen var blitt utsatt. Han sa blant annet:

'Det er behov for å gå grundigere inn i saken. Nå er det en felles forståelse for å gjøre en bedre jobb.'

KrF ville sende forslaget til ny markalov i retur til regjeringen. Årsaken var at partiet mente arbeidet med loven hadde vært for dårlig. Også i Høyre var det sterke røster som mente at saken burde utsettes ytterligere.

Byrådsleder Erling Lae utdypet sin kritikk fra høringen i Energi- og miljøkomiteen og mente i likhet med aktivistene i Maridalen, at Marka måtte vernes gjennom bruk, ikke hermetisering. Han antok at miljøvernministeren ikke hadde skjønt konsekvensene av loven han hadde lagt fram – til tross for at alle var enige om intensjonene med loven.

Flere ordførere gjentok sine tidligere argumenter om at markaloven, slik den var blitt utformet, var blitt et hastverksarbeid, blant annet siden grensene for de enkelte kommunene ikke var satt før loven ble lagt fram.

Erik Solheim prøvde seg på en folkelig vri. I et intervju med journalist Andreas Bakke Foss i Aftenposten den 9. mars med tittelen 'Markaloven gir Marka til folket', sto det blant annet:

'Solheim reagerer på søndagens uttalelser i Aftenposten, der det hevdes at Marka ville vært folketom hvis den nye markaloven hadde kommet for 50 år siden.

– Dette er virkelig å lese loven som fanden leser Bibelen. Formålet med loven er jo nettopp å gi Marka til folket. Skape et vern hvor det legges til rette for friluftslivet i Norges tettest befolkede område, sier Solheim.

Han mener markaloven på ingen måte vil hindre at Skiforeningen kan forbedre løypenettet, eller andre kan skifte ut vinduer eller forbedrer skistuene.

– Det loven derimot skal hindre er at det bygges nye store boligområder, eller etableres store veiprosjekter tvers igjennom Marka, sier Solheim.

– Er det noen motsetning mellom markaloven og det å skape aktivitet i Marka?

– Jeg ser ikke det i det hele tatt. Markaloven sikrer folk muligheten for friluftsliv, skiturer, fisketurer og at man kan bruke Marka aktivt. Vil man sykle på asfalt er det svært mange andre områder man kan gjøre det på i Oslo-området. Poenget med loven er at det mest brukte friluftsområde er under sterkt press, sier han.'" (Side 216–223)

  application/pdfDrømmen om marka.pdf
application/pdfErik Sture Larre intervju i Kapital 04.11.2011.pdf

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349