"Morn, Deres Majestet!"

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

Jeg vet ikke hvor ofte det var kongelige personer på tur i Maridalen på 1800-tallet. Det var i alle fall ingen med blått blod som bodde fast i Norge på den tiden. Fram til 1814 bodde kongen i København, og resten av hundreåret bodde han i Stockholm. Sånn var det å dele konge med et annet land og alltid komme i annen rekke.

Det var bare noen svært få måneder av det historiske grunnlovsåret at vi hadde en egen norsk konge i Norge. Han ble valgt på Eidsvoll og bodde en ganske lang sommer på Bygdøy. Det var Kristian Frederik, som 25 år senere ble konge i Danmark under navnet Christian VIII.

Den av svenskekongene som imidlertid oppholdt seg mest i Norge, var uten tvil kong Oscar II. Han regjerte fra 1872 til 1907 (til 1905 hos oss) og var blant annet på besøk på hoffjegermester Otto Gjerdrums jakthytte på Ørfiske. Og der var han kanskje flere ganger. Dette var naboeiendommen til Laskerud hvor min oldefar Olaus Eriksen bodde. Han og kongen var like gamle, født i 1829. Olaus hadde helt sikkert ingen omgang med kongen. Men han kan ha møtt ham på en spasertur eller to og spekulert på om han turde å snakke til ham eller ikke. For hva sier man til en konge?

For 20 til 30 år siden bodde vi på Vestre Aker prestegård – i forpakterboligen – min kone og jeg, våre to døtre og vår sønn. I den første halvparten av disse ti årene gikk barna våre på Ullevål barneskole, og vi var mange ganger på tur i Marka – både sommer og vinter. To ganger møtte vi kong Olav i nærheten av Frognerseteren. Han kom gående mot oss, oppover en bakke, med bikkja i bånd og adjutanten noen skritt bak. Samtidig kjørte vi ned den samme bakken, den ene gangen på ski og den andre gangen på sykkel. Vi smilte og nikket til hverandre. Kanskje fikk jeg fram et kort "hei" mens jeg bukket. Da vi hadde kommet helt ned bakken, spurte jeg vår sønn, som da var cirka ti år gammel, om han visste hvem den mannen som vi møtte, var. "Ja, det så jeg vel! Og jeg prøvde å si: 'Morn, Deres Majestet!', men jeg rakk det ikke."

Vår sønns tippoldefar rakk det helt sikkert hundre år tidligere. Og han kan vel ha sagt omtrent det samme til kong Oscar II: "Morn, Deres Majestet!".

Åtte hundre år før oldefars og kong Oscars tid, var det Håkon IV Håkonson som regjerte i Norge. Han reiste også helt sikkert gjennom Maridalen og Nordmarka, i alle fall ved én anledning. Han bodde nemlig en hel vinter på gården Håkenstad på Gran.

Dette var omkring 1225, noen år før prinsesse Kristina ble født, hun som senere ble giftet bort til den spanske prinsen Felipe. Den gang var det Tønsberg som var Norges hovedstad, for der bodde kongen.

Kong Håkon kan selvsagt ha reist over Ringerike også. Eller han kan ha seilt innover på fjorden Folldin og gikk i land i den vesle byen Oslo, som lå innunder åsen Ekeberg. Da gikk kanskje veien videre gjennom Nittedal. Eller for den saks skyld Maridalen.

Men veien fra Aggers Huus til Aggers Kirke var ikke anlagt på dette tidspunkt, for festningen ble bygget tre kvart århundre senere (ca 1300). Greveveien fra Hammeren i Maridalen til Hakadals Verk ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Hadelandsveien, eller Hadelandschausséen, som de kalte den til å begynne med, helt nede i dalbunnen av Nittedal (den nåværende riksvei 4), sto ferdig i 1872. Og Nordbanen (Gjøvikbanen) ble ikke åpnet før 1900.

Kong Håkon var imidlertid svært ung i 1225. Han kan ha benyttet hesteryggen etter landgangen i Oslo. Da kom han fram langs de fleste veier. Folkene hans tok seg av bagasjen. De brukte kløv på hestene om sommeren og hest og slede om vinteren.

Gjennom tidene har det helt sikkert vært mange kongelige besøk i Maridalen, i og med dens nærhet til hovedstaden. Både formelle og uformelle. Det er nok ingen som har den hele og fulle oversikten. Men hva skal vi med den, forresten? De kongelige er jo egentlig bare helt vanlige mennesker, som trenger frisk luft og en god porsjon med mosjon, de også.

Keisersteinen i Maridalen