Enka som ble narret med til Canada

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

Det finnes tusenvis av hendelser i livet som kan endre historiens gang for oss alle. De fleste av disse kan være tilsynelatende ubetydelige, mens andre er større. Felles for dem alle er at om de ikke hadde funnet sted, så hadde livet vårt tatt en annen retning. Men de fleste slike hendelser tenker vi aldri over.

Den historien som jeg skal fortelle her, har tilknytning til husmannsplassen Laskerud, som ligger rett over kommunegrensen mellom Maridalen og Nittedal.

Før min oldefar Olaus Eriksen kom til Laskerud i 1868, bodde det ei enke der ved navn Anne Jensdatter. Hun hadde vært gift med Anders Persen, som igjen var bror til Mattis Bjørneskytter. Disse brødrene hadde altså vokst opp på Laskerud.

Mattis møtte eventyrsamleren P. Chr. Asbjørnsen i 1836, og det resulterte i fortellingen "Matthias Skytters historier" i samlingen "Norske Folkeeventyr" og i en beretning fra barndommen på Laskerud i "Norske huldre-eventyr og folkesagn".

Men det er ikke Mattis det skal handle om her. Heller ikke om broren Anders. Det skal handle om en mann fra Toten, som også het Anders, men som var 25 år yngre enn den avdøde mannen til Anne.

Enkemannen Anders Pedersen fra Vardal ved Gjøvik står i folketellingen for 1865 oppført som "losjerende" på Laskerud. Han var åtte år yngre enn Anne Jensdatter. Men de to bodde ikke alene på husmannsplassen. Anne hadde også ei tjenestejente og to tjenestegutter hos seg. Alle disse tre var i 20-årsalderen.

Så gikk det slik at enkemannen etter hvert fridde til den åtte år eldre enka. Han foreslo også at de skulle emigrere til Amerika, men at de skulle vente med bryllupet til de hadde kommet over. For det viktigste nå var å skaffe penger til reisa.

I februar 1867 tegnet Anne forsikring på Laskerud. Det var vel mest for å få fastsatt verdien. Så holdt hun auksjon på inventaret. Og kanskje var det min oldefar Olaus Eriksen som kjøpte det meste, hvis han allerede på det tidspunktet visste at han skulle få overta plassen.

"Palmelørdag" 4. april 1868 dro Anne og Anders til Canada. Overfarten tok seks uker, og de ankom Quebec fredag 15. mai. Tjenestejenta og en av de unge guttene var også med på turen over dammen. Kanskje var det Anne som betalte alle billettene. Anne var på dette tidspunkt 70 år gammel og Anders 62.

Da de vel var kommet over til Canada, stakk Anders fra henne – og han ble borte for godt. Om han også hadde "tatt vare på" resten av pengene, vet vi ikke noe om. Vi vet dessverre heller ikke noe om hvordan det gikk videre med henne.

Det at Anne forlot Laskerud, var faktisk den hendelsen som "åpnet for" vår oldefar på plassen. Uten at Anne hadde blitt lurt av gårde til Canada med denne totningen, så ville mine oldeforeldre og besteforeldre kanskje aldri ha møtt hverandre. Og da ville ikke noen av oss i etterslekten ha blitt akkurat de samme som vi ble.

Men vi skulle jo ha ønsket for Anne at hun ikke hadde blitt forlatt i en ny verden i en alder av 70 år. Vi får inderlig håpe at de to ungdommene som var med henne over, ga henne den støtten som hun trengte og fortjente.