En søndag i 1910 kom de sammen fra alle kanter …

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

Vi vet ikke nøyaktig når Maridalen Vel ble stiftet, bare at det må ha vært før den 20. september i året 1910. Mest sannsynlig skjedde det en søndag i sommerhalvåret. Det var da det var mulig for så mange å møtes, den gang arbeidsuka besto av seks dager, og hver eneste arbeidsdag var lang. Dessuten ankom de aller fleste til fots.

Sommeren 1910 var det to gudstjenester med dåp i Maridalen kapell. Det var 3. juli og 4. september. Den første søndagen var Karl Martin Guldbrandsen fra Laakeberget dåpsbarnets far, og Torvald Martinsen Bakken (Nesbakken) var en av fadderne. Begge disse mennene var med på stiftelsen av velforeningen. Dåpsbarnet het Ragnhild Mathilde. Den andre søndagen var det to gutter som ble døpt. Den ene var Harald, som var det åttende barnet til stabsfanejunker Aksel Hagen og hustru Karen på Skar kruttverk. Her var landhandleren Ole Sand Halset fadder. Det samme var den svenskfødte gårdbrukeren Nils Brodin på Skar. Det andre dåpsbarnet var Olav Sverre, som dessverre ikke rakk å fylle året. Han var det førstefødte barnet til Morten Laskerud. En av fadderne her var guttens morfar, Olav Næss, forpakteren på Øvre Vaggestein. De tre barna hadde selvsagt også andre faddere. Men bare de som her er nevnt, var med på stiftelsen av velforeningen etter gudstjenesten – enten det nå skjedde søndag 3. juli eller søndag 4. september 1910.

De kom ellers vandrende fra alle kanter denne dagen. Kanskje kom det ikke så mange fra øst og sør, hvor de hadde sterkere bånd til Kjelsås og Grefsen. Desto flere kom det fra nordsiden og vestsiden av Maridalsvannet. Til sammen var mellom 40 og 50 personer med på stiftelsen av Maridalen Vel, hvis alle som underskrev brevet til formannskapet i Aker i slutten av oktober – om støtte til velhus – også var til stede på selve stiftelsesdagen. Men det er langt fra sikkert. Her skal likevel noen av dem nevnes.

Den aller eldste som deltok, var antakelig den 86 år gamle enkemannen Ole Nilsen fra Kirkeby, som kom sammen med sine to ugifte og middelaldrende sønner, Karl og Einar. Den 70 år gamle enken, Gina Guldbrandsen, fra Nedre Vaggestein kom også med sine ugifte sønner, Osvald, Baltzer og Bottolf. Vaggesteinguttene var noe yngre enn sønnene på Kirkeby, men alle var godt voksne.

Borgine og Anton Thoresen fra Berntsberg kom også. De hadde med seg sin unge og ugifte datter, Olga, som var sypike og bodde hjemme. Sønnen Edvard bodde derimot nede i Kristiania, hvor han var kjørekarl. Han hadde tatt veien opp til Maridalen for å delta på møtet denne dagen.

En av stifterne skriver navnet sitt slik: C.H.J. Brenders. Det kan neppe være noen andre enn Kristian Johansen på Brenners, sønnen til Anne Marie og Johan Knudsen. Han var nevøen til Borgine på Berntsberg. Anne Marie var 13 år gammel da hun kom flyttende med familien fra Hakadal sommeren 1847. Da lå søsteren Borgine i mammas mage og ble født bare tre dager etter ankomsten til Berntsberg.

Fra Sittpå kom leilendingen Harald Hansen. Og skogbetjent Nils Kamphaug hadde tatt veien sammen med veivokter Karl Oppegaard fra Svingen oppe ved Hammeren. Fra Hammeren kom også Kamphaugs kollega, skogbetjent Amund Røed.

I det man kalte Boligen ved Hammeren bodde den gang dynamomester Torbjørn Brynhildsen fra Telemark og førstemaskinist Johan Danielsen fra Drøbak med koner og unger. Begge var ansatt ved kraftstasjonen, og de deltok også i stiftelsen av velforeningen.

Fra Skjerven på vestsiden av Maridalsvannet kom det fire staute karer: Søren, Torvald, Nils og Sigvald. Det var en halv generasjon i alder mellom hver av dem. Og alle unntatt Nils var gift. Vi vet ikke om noen av dem var i slekt. Den yngste, Sigvald, var i alle fall ikke sønn av noen av de andre. Men de to eldste, Søren og Torvald, kan ha vært brødre siden det er de to som står oppført som gårdbrukere i folketellingen.

To av deltakerne hadde svært eksotiske navn: Glemedius og Karelius. Glemedius Tronsen bodde på Sand (Skar). Han var opprinnelig fra Sørum og var kanskje storebror til den mye yngre Fridtjof Tronsen på Hauger (ved Nedre Vaggestein), som også var født i Sørum og som deltok i møtet. Karelius Isaksen bodde på Engen. Han var fra Eidskog og ble kasserer i velforeningen da styret senere konstituerte seg.

Velforeningens formann ble Harald Pettersen. Sagmester Karl Pettersen på Grønvold hadde en 18 år gammel sønn som het Harald, og han er den eneste ved dette navnet bosatt i Maridalen i 1910, ifølge folketellingen. Men det fantes også en 34 år gammel spinneriarbeider ved navn Harald Pettersen i Nydalen. Det kan også ha vært ham.

Vi vet selvsagt ikke med sikkerhet om velforeningen ble stiftet i Maridalen kapell rett etter en gudstjeneste. Det kan også ha skjedd på Maridalen skole, som ikke ligger så langt fra kapellet. Der kan lærer Gerhard Wergeland ha stilt et klasserom til rådighet for anledningen. Han deltok i alle fall i stiftelsesmøtet sammen med de to unge lærerinnene Magnhild og Dagny Hoel. Deres bror Sigurd var da en 20 år gammel student i Kristiania og hadde ennå ikke debutert som forfatter.

Én ting som i alle fall er sikkert, er at lærer Wergelands tjenestejente, Gunhild Haugan fra Tinn i Telemark, ikke deltok i møtet. Enten holdt hun seg hjemme fordi hun skulle lage middag til lærerens familie og de to lærerinnene. Eller hun stilte opp sammen med Gerhard Wergelands unge fru Aaste for å bespise alle de menneskene som denne dagen møtte opp for å stifte Maridalens velforening. Hvis altså stiftelsesmøtet fant sted på skolen.

Navnene er hentet fra Per Pedersens historikk om Maridalen Vel:

http://www.maridalenvel.no/historikk.162603-15939.html

Personopplysningene for øvrig er hentet fra kirkebøkene og folketellingen 1910.