Årsmelding Maridalens Venner 2020

1. Styret i 2020

Leder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 Grua
e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
e-post: reiott@online.no

Kasserer Thor Furuholmen
Huk Aveny 50B
0287 Oslo
e-post: tf@vidsjaa.no

Styremedlem Jon Ivar Bakke
Skjerven gård
Maridalsveien 469
0890 Oslo
e-post: toribakk@online.no

Styremedlem Per Skorge
Øvre Kirkeby gård
Maridalsveien 500
0890 Oslo
e-post: per.skorge@skog.no

Varamedlem Lasse Grønningsæter
En representant fra styret i Maridalsspillet

Varamedlem Thor Amlie
Glads vei 17
0489 Oslo
e-post: thor.amlie@gmail.com

2. Andre tillitsverv

Revisor: Hverven Revisjon AS
Valgkomité: Nils Jørgen Brodin, Lars Flugsrud og Lasse Grønningsæter

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:
"Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og ei levende og livskraftig kulturbygd!"

4. Mål for Maridalens Venner 2020

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Følgende oppgaver er derfor viktige: Tiltak mot gjengroing av landskapet, bevaring og oppgradering av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen.

Maridalens Venner jobber aktivt i samsvar med formålsparagrafen i forskrift om Maridalen landskapsvernområde: "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter." Vi tar del i arbeidet for å utvikle dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1. Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
2. Kulturarrangementer
3. Årsskrift
4. Nettstedet www.maridalensvenner.no

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper, og det artsmangfoldet og de kulturminnene som er knyttet til disse, og som sammen viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, har vi fått mange oppgaver å ta tak i. Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres. Verneverdige hus skal vedlikeholdes. Styvingstrær og andre trær skal beskjæres. Gamle ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for friluftsliv. Kulturarrangementene skal videreutvikles. Dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder. Alt dette skal folkeopplyses. For at disse oppgavene skal kunne omsettes til aktiv handling i samsvar med målet for vern av Maridalen, kreves kompetanse, engasjement, arbeidskraft, evne til å prioritere og samarbeide, og tilstrekkelige bevilgninger.

Maridalens Venner har sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet (se også tidligere årsmeldinger for Maridalens Venner).

Maridalens Venner skal:

1. Fullføre restaureringen av de høyest prioriterte seminaturlige slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking vil bli gjennomført.
2. Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde seminaturlige beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med fulldyrka mark blir restaurert og tilbakeført til fulldyrka mark.
4. Bidra til at skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst og i områder med størst verneverdi.
5. Bidra til at verneverdige forfalne gårdsbygninger og andre bygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått med flere meters bredde hvert år og til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen blir fullført. På denne måten vil vi oppnå en helhetlig tilrettelegging, som vil fremme friluftslivet i dalen.

Mål 2) Kulturarrangementer (forbehold i 2020 pga. korona)
Maridalens Venner er medarrangør i forbindelse med kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa. Dessuten arrangerer vi orkidétur på Slåttemyra i Nittedal.

Det årlige arrangementet "Maridalsspillet" blir satt i scene av foreningen Maridalsspillet. Maridalsspillet er en egen medlemsorganisasjon med eget nettsted, www.maridalsspillet.no.

Medlemmene i Maridalens Venner er også medlemmer i Maridalsspillet.

Mål 3) Årsskrift
Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2021 blir: Skar leir – fortid, nåtid og framtid. Forfatter er Stein Erik Kirkebøen.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet www.maridalensvenner.no.

5. Måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
• Delmål a) Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker
Her vises det til kapittel 7.

• Delmål b) Restaurering av seminaturlige beitemarker
De ryddete beitemarkene blir holdt i hevd i form av beiting. Ingen nye beitemarker er blitt ryddet.

• Delmål c) Restaurering av fulldyrka mark
Her har det ikke skjedd noe nytt i 2020.

• Delmål d) Skogbryn (gradvis overgang mellom fulldyrka mark og skogsmark, også kalt randsoner) blir restaurert
Ingen nye skogbryn er blitt restaurert i 2020.

• Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert
Oslo kommune har i 2020 hatt ytre vedlikehold på Salmakerstua og på noen plasser i Neskroken.

• Delmål f) Rydding av veikantene
Bymiljøetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen slått med flere meters bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

• Delmål g) Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen
I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007–2015, fattet bystyret 20. juni 2007 følgende vedtak: "Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien."

Nordre Aker Budstikke har skrevet om saken i 2020 også. 27. april og 22. desember hadde de lange omtaler om hvor prosjektet står i dag. ”Kan gå nærmere 20 år fra veiskulderplanen kom til den er en realitet”, var overskriften 22. desember. ”Når det gjelder status for veiskulder, fra Brekke til Hammeren, svarer Bymiljøetaten nå: – Det er vanskelig å si noe om når vi kan sette i gang bygging av strekningen. Fremdriften er at reguleringsplanen skal behandles politisk når den er ferdig utarbeidet. Det skal lages en plan for gjennomføring og finansiering. Deretter skal vi lage arbeidstegninger og anskaffe entreprenør …”, ifølge nab.no. Foreløpig planforslag ble lagt ut i april 2020.

Gå inn på nettsidene www.maridalensvenner.no. I navigeringen til venstre på nettsidene, under ”Kulturlandskap”, finner du knappen "Ferdselsveiplan". Her kan du lese artikkelen "Fylkesmannens og Oslo bystyres vedtak om gang- og sykkelvei i Maridalen". Se også tidligere årsmeldinger fra Maridalens Venner og følg med på saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten. Søk på saksnummer ”200903491 Maridalsveien fra Brekke til Hammeren – Planprogram – Tilrettelegging for myke trafikanter".

Mål 2) Kulturarrangementer – se kapittel 6. Se også egen årsmelding fra Maridalsspillet.
I 2020 ble alle kulturarrangementer avlyst.

Mål 3) Årsskrift
Tittelen på årsskriftet 2021 er: KRUTT, KULER og personekvivalenter. Historien om Skar kruttverk og Skar leir. Forfatter er Stein Erik Kirkebøen.

I tillegg gir vi også ut følgende bok: En diskusjon om Gamle Hadelandsvei og Bygata. Tillegg til Årsskrift 2017: Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland. Utgitt 2021. Forfatter er Ståle Pinslie.

Mål 4) Nettstedet www.maridalensvenner.no
Arbeidet med å videreutvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig. Nettstedet er et viktig redskap i arbeidet med å realisere Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap.

Bakgrunnskartet fra Kartverket for det digitale interaktive kartet over Maridalen måtte endres fra rasterkart til landkart. En stor takk til Vegard Årthun Bergane og John Brataas for denne jobben.

6. Kulturarrangementer (se egen årsmelding fra Maridalsspillet)

I 2020 ble alle kulturarrangementer avlyst.

7. Restaurering og årlig pleie av seminaturlige slåttemarker i 2020

Arbeid som er utført av Maridalens Venner:
Bjørkelunden – ei magereng
I august ble hele enga slått med ryddesag med krattkniv. Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og rotskudd på styvingstrærne ble fjernet. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått. Den styvete alma helt i nord ble beskåret for første gang.

Rikenga
Store kvisthauger anlagt av Bymiljøetaten i kanten i nord, ble brent seint på høsten. Flere busker ble også beskåret eller fjernet.

Løvenga
Flere busker ble beskåret eller fjernet tidlig vår. De to største og tidligere hevdete styvingstrærne, ble beskåret tidlig vår. Siste gang dette skjedde med det aller største, var i 2007.

Bekkedalen
Flere busker ble beskåret eller fjernet tidlig vår. Noen styvingstrær ble også beskåret vinter og tidlig vår.

Den nordøstlige skråningen ble ryddet for kratt og busker vinter og tidlig vår.

Enga rundt Martinhytta ble slått i juli med ryddesag med krattkniv. Graset ble raket og fjernet.

Slåttemyra i Nittedal har egen årsrapport, se nettsidene til Maridalens Venner.

Familien Dons takkes for raking, fjerning av gras, rydding av trær og busker og beskjæring av styvingstrær. Linda Skuggen takkes for raking av gras.

8. Bystyret i Oslo bevilget kr 850 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2019 budsjett for Oslo kommune for 2020. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 850 000 til Maridalens Venner.

9. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Brutto årslønn til leder i 2020, vedtatt av styret, var kr 534 876 (eksklusiv arbeidsgiveravgift og administrering av lønn). I tillegg kommer lovpålagt innskuddspensjon og yrkesskadeforsikring.

10. Byrådet og bystyreflertallet kuttet støtten til Maridalens Venner med 600 000

Da budsjettet ble lagt fram av byrådet i slutten av september 2020, viste tabellen uendret for Maridalens Venner – 850 000. Men i situasjonsbeskrivelsen flere sider tidligere i dokumentet, er det en reduksjon i bevilgningen på 400 000.

Side 11: "DNT legger til rette for økt bruk av marka og friluftsaktiviteter for Oslofolk. Dette er ikke minst viktig under koronaepidemien. Bevilgningen til DNT Oslo og omegn økes derfor med 400 000 og bevilgningen til Maridalens venner reduseres tilsvarende."

I tabellen 7 Tilskuddsmidler: Maridalens Venner 850 000.

Dette førte til at Venstre stilte et spørsmål til byrådet:
"I tabell 10.0.12 skriver byrådet at de foreslår å bevilge 850 000 til Maridalens venner, tilsvarende beløp som i fjor. I situasjonsbeskrivelsen skriver byrådet derimot at bevilgningen reduseres tilsvarende 400 000,-. Hva er riktig? Hva er i så fall bakgrunnen for at byrådet foreslår å kutte i tilskuddet til Maridalens venner for å øke tilskuddet til Oslo DNT?"

Svar fra byrådet:
"Ved en feil ble ikke tabell 10.0.12 oppdatert i henhold til teksten i situasjonsbeskrivelsen. Under pandemien har Oslo opplevd en eksplosiv vekst i innbyggernes bruk av byens grønne lunger, øyene og Marka. Natur- og friluftsorganisasjoner som Oslo DNT har bidratt til å dempe smittespredningen gjennom å oppfordre Oslofolk til å holde seg hjemme, og ikke reise til andre kommuner. Oslo DNT har mobilisert sine frivillige til å bidra med å gi turtips, turforslag, turvettregler, slik at Oslos innbyggere kunne trygt gjennomføre nærturer. Med den enorme veksten i friluftslivet tok Oslo DNT Oslo kommunes oppfordring til å mobilisere frivillige til å bistå kommunen med å spre informasjon om smittevernreglene, skogbrannfare og unngå forsøpling. Byrådet har derfor ut fra en helhetsvurdering ønsket å styrke støtten til Oslo DNT i denne omgang, for å støtte deres viktige arbeid med å bidra til å tilrettelegge Marka for byens innbyggere i en vanskelig tid."

2. desember 2020 sendte Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, bymiljøseksjonen, en e-post til Bymiljøetaten: "Vi viser til tildeling av budsjettmidler til Maridalens Venner i 2018- og 2019-budsjettet. Har Bymiljøetaten mottatt årsmeldinger og referat fra årsmøtene i foreningen for disse årene? Årsmeldingen for 2018 er lagt ut på Maridalens Venners nettsider, men det er fint om årsmeldingen for 2019 og årsmøtereferatene for 2018 og 2019 kan videresendes byrådsavdelingen dersom Bymiljøetaten har mottatt disse."

Bymiljøetaten svarte følgende 3. desember 2020: "Som du allerede refererer til så er årsmeldingene å finne bakerst i alle årbøkene, som ligger på denne siden: https://www.maridalensvenner.no/arboeker.15237.no.html. Årbøkene er for store til å sendes med e-post. Årsmøtereferater er ikke noe vi ber om i den årlige rapporteringen, så det har vi ikke fått."

Om kvelden 7. desember 2020 ble byrådspartiene og Rødt enige om et budsjettforlik. Da ble støtten til Maridalens Venner kuttet ytterligere 200 000, med begrunnelse gitt til Senterpartiet fra Rødt at årsrapport ikke var levert.

Under budsjettdebatten i bystyret 9. desember 2020, stilte Odd Einar Dørum, Venstre, følgende spørsmål:
"Ordfører. Med det alvoret som representanten Eidsvold trekker opp, så får vi ta vare på det som er bra, da. Og det som er bra er kulturminner, kulturlandskap og naturlandskap. Hva er det som da får byrådspartiene til å strupe Maridalens Venner, som går i bresjen for å sikre kulturlandskap, kulturminner og en levende natur. I fjor fikk de 850 000, så tar byrådet 400 000, og så tar man 200 000 i et budsjettforlik på 270 millioner. Hva er det Maridalens Venner har gjort, som fortjener dette strupetaket på en levende organisasjon som bidrar til mange av de vakre og flotte tingene som jo nettopp representanten Holmås nå ville snakke opp med alle delene av innlegget sitt. Det er ubegripelig for meg, ordfører. Er det en slags systemblindhet som slo inn, slik at ildsjeler som står på og leverer mye på natur- og kulturlandskap, ikke teller? Hva er forklaringen på dette, ordfører?"

Gruppeleder for SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, svarte følgende:
"Ja, ordfører. Viss representanten Dørum hadde gått inn på nettsidene til Maridalens Venner, så kan han se, at de blant annet, ikke har levert noen årsrapport for fjoråret. De har fått støtte, men de har ikke rapportert på hva de har hatt av aktiviteter. Og jeg har også notert meg når jeg har lest igjennom nettsidene deres, at siste nyhetssak, som de har oppdatert noe om arbeidet sitt, er fra 2017. Jeg er sikker på at Maridalens Venner er en veldig fin forening som kanskje også i fremtiden fortjener støtte, men vi må kunne stille noen krav fra kommunens sin side og fra flertallspartiene, for at man skal motta støtte. Så, vi kutter ut støtten nå i år, det står jeg fullt inne for, og så ønsker jeg Maridalens Venner lykke til i arbeidet videre, og håper at de kanskje kan ta opp aktiviteten litt, og få støtte igjen ved senere anledninger. Takk."

Hos e-Innsyn ligger hele saksgangen i forbindelse med utbetaling av bevilget støtte fra Oslo kommune for 2020, fra tilsagnsbrev fra Bymiljøetaten 2. mars 2020, via innsendt revidert regnskap og årsmelding, og deretter innkjøpsordre fra Bymiljøetaten samme dag, til vedtatt og signert budsjett og målsetting for 2020 fra Maridalens Venner, sendt 6. april 2020 (årsaken til at det ble ettersendt, var endelig avklaring om krav til statsautorisert revisor fra og med 2020, og at vi ventet på tilsendt faktura for trykking av årsskrift 2020).

Etter at Odd Einar Dørum fikk all dokumentasjon fra Maridalens Venner på at årsmelding og regnskap ble sendt til Bymiljøetaten 2. mars 2020, etter mottatt tilsagnsbrev fra Bymiljøetaten samme dag, og at alle regnskap og årsmeldinger ligger ute på nettsidene siden 1980 og 1973, kommenterte Dørum svaret fra Sunniva Holmås Eidsvoll på følgende måte:
"Ja, ordfører. Av og til så skal du måle en kommune på hvordan man betaler, behandler ideelle og frivillige organisasjoner. Og tidligere i dag tok jeg opp, hva i all verden galt hadde Maridalens Venner gjort. Så fikk jeg et svar fra Sunniva Holmås Eidsvold, fra SV, at de hadde ikke levert regnskap. Det har jeg sjekket etter. Du får ikke utbetalt støtte fra kommunen før de har levert årsmelding og regnskap. Jeg sitter da med den mailen som forteller at man har sendt inn regnskap og årsmelding, og har gjort alt det man skulle, i henhold til sin føringsoffiser i Bymiljøetaten. Da er det veldig rart i bystyret å høre at du tar ned noe. Jeg tror jo at man tar det ned for at man leiter etter penger, og så hadde man ikke bedre tanker i hodet, enn man tok en organisasjon som driver med natur, skjøtsel og kulturminnevern, og gir gode opplevelser for byens befolkning, som heter Maridalens Venner. Jeg føler, at man kan ikke behandle en organisasjon på den måten. Skal du saldere et budsjett på 270 millioner, så går du ikke bananas med 600 000, og tar omtrent og høvler det ned. Da fins det andre måter å gjøre det på. Og for meg, ordfører, så handler dette om respekten for ideelt arbeid som har pågått over flere tiår, og som jeg hadde ventet meg annet på. Så jeg brukte tiden da, på å sjekke alle data. Ja, det er fint, ordfører, jeg håper SVs gruppeleder har hørt veldig intenst på dette innlegget."

Argumentasjonen for kuttet har endret seg over tid. Det startet med begrunnelsen at det ikke var levert årsrapport, selv om revidert årsregnskap og årsmelding beviselig ble sendt til Bymiljøetaten 2. mars 2020, og at regnskap og årsmeldinger ligger åpent tilgjengelig på nettsidene fra 1980 og 1973. Så ble lønnen til Tor Øystein Olsen tema, men dette kunne umulig ha vært et argument da det endelige kuttet ble bestemt i budsjettforliket med Rødt 7. desember 2020, fordi det da ble hevdet at årsrapport ikke var levert. Deretter ble det sagt at det var manglende aktivitet, og så argumentet om likebehandling med andre organisasjoner.

I Aftenposten 17. desember ble det vist til at lederlønn i 2001 var 190 000, mot litt over 500 000 i 2019. Men å sammenligne lederlønn i 2001 med 2019 (nesten 20 år), er totalt urimelig, da støtten fra Oslo kommune først startet i 2004 (450 000) og at det viktigste bidraget i 2001 kom fra Konsernbygg (Thor Furuholmen).