Årsmelding Maridalens Venner 2007

Konvallveien 67

2742 Grua

e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

 

Gamle Maridalsvei 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

 

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

 

Skjerven gård

Maridalsveien 469

0890 Oslo

e-post: toribakk@online.no

 

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

e-post: reiott@online.no

 

Selteveien 188

3512 Hønefoss

e-post: odel@odel.no

 

Langåsveien 13
0880 Oslo

e-post: tberi-kr@online.no

 

Stårputtveien 23

0891 Oslo

e-post: stinefro@start.no

 

Varamedlem Turid Kjeverud
Sørbråtv. 39
0891 Oslo

e-post: turid.kjeverud@skanska.no

 

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

 

Fridtjof Nansens Vei 24 A
0369 Oslo

e-post: tf@fi-as.no

 

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær

Valgkomite: Gerd Enger Jacobsen, Helge Haakenstad og John Eirik Telle

 

 

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fraå bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å fåutarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide en konkret handlingsplan mot gjengroingen avlandskapet.

 

Maridalens Venner jobber derfor aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen og tar del i arbeidet som gjør dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

 

 

Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis. Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

 

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

 

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes ved like, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv, og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

 

Maridalens Venner har følgende sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

 

a)      Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de høyest prioriterte slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking vil bli gjennomført.

b)      Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

c)      Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (f. eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).

d)      Bidra til at skogsbryn (randsoner mellom dyrkamark og skogsmark) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (f. eks. Kirkebyområdet).

e)      Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

f)        Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått i god bredde hvert år til riktig tidspunkt.

g)      Bidra til at det anlegges en egen turvei (gang- og sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne veien vil bli en del av et helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

 

Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa, på olsok og i en årlig kulturminnevandring.

Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2007 blir: ”Matkultur i Nordmarka og Maridalen – gjennom tidene”.

 

I løpet av 2007 må det komme en avklaring om den kommende bruken av Skar leir.

Det er nedsatt en egen aksjonsgruppe for Skar leir.

 

Maridalens Venner ønsker å støtte registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Dette arbeidet blir utført av Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo.

 

Maridalens Venner ønsker å bidra til utgivelse av Jørn Simen Øverlis visebok og CD-plate med viser fra Nordmarka og Maridalen.

 

En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet maridalensvenner.no.

 

Vi ønsker også å arbeide for at verneplankartet for Maridalen blir digitalisert.

·        Delmål a) Restaurering og årlig pleie av slåttemark: Her vises det til kapittel 8.

 

·        Delmål b) Restaurering av beitemarker: Her vises det til kapittel 9.

 

·        Delmål c) Restaurering av dyrkamark: Friluftsetaten har tidligere avskoget arealer med tilplantet gammel dyrkamark. Heller ikke i år er noe av dette blitt tilbakeført til dyrkamark/overflatedyrka mark, men noen arealer er blitt beitet.

 

 

 

Skogsbrynene bør ha en gradvis overgang fra dyrkamark til skogsmark. Særlig gjelder dette der granskogen skygger mest, mot sør og øst. Skogsbrynenes bredde bør tilsvare en normal trehøyde, slik at man unngår at trærnes skygge faller på dyrkamarka. Dessuten bør et trappepreget bryn tilstrebes, der urter blir etterfulgt av ønskede busker og løvtrær. Bakenfor dette området bør den nærmeste skogen være lysåpen, slik at en unngår en vegg mellom det skjøttede skogsbrynet og skogsmarka. I praksis innebærer dette årlig kantslått nærmest dyrkamarka (ekstensiv skjøtsel), og ryddesagslått og tynning hvert 3.-5. år for å fjerne uønskede rotskudd og stubbeskudd nærmere skogen.

 

·        Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert: Maridalens Venner har ikke registrert noe restaurering i år.

 

·        Delmål f) Rydding av veikantene: Skjerven gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen for første gang på mange år slått i god bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

 

·        Delmål g) Turvei fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien: Friluftsetaten fullførte bygging av veien fra Brekke til Låkeberget i 2007. Den viktige forbindelsen fra Grindajordet er ikke bygget. Der veien går i åkerkantene, er det ryddet en åpen og riktig anlagt randsone, der også kvisten er fjernet. Veikantslått mot dyrkamarka blir i framtida viktig for å utvikle og beholde denne randsonen. Dette gjelder hele veistrekningen.

I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007-2015, fattet bystyret i juni følgende vedtak:
”Det settes opp belysning langs den nye turveien fra Brekkekrysset til Låkeberget for å gjøre den mest mulig tilgjengelig.” I tillegg vedtok bystyret følgende: ”Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien.”

Disse vedtakene er i grove trekk i tråd med det en rekke organisasjoner ble enige om på et temamøte i Maridalen i juni 2005:

 

”Gang- og sykkelvei i Maridalen - en del av et helhetlig ferdselsveinett - sommer og vinter - til, i, gjennom og fra Maridalen!
Undertegnede organisasjoner og personer samlet til møte i Maridalen 22. juni 2005 ble enige om følgende vedtak:

 

1        Vi ønsker at det anlegges en egen turvei (gang- og sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, som snor seg vakkert i jordekantene mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne turveien vil bli en forlengelse av den nylig anlagte gang- og sykkelveien langs Akerselva til Brekke. Traséen er på oppdrag av Oslo og Omland Friluftsråd (og finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling), tegnet av Anne Kaurin (landskapsarkitekt MNLA). Veien bør ha fast dekke, være 3-4 meter bred, lyssettes og vinterbrøytes. Parallelt med veien, i randsonen mot dyrkamarka, bør det være en egen gressbevokst trasé som kan brukes som gangvei i sommerhalvåret og som skiløype om vinteren. Denne turveien vil bli en del av et helhetlig ferdselsveinett - sommer og vinter - til, i, gjennom og fra Maridalen. Ved Brekkekrysset ønsker vi at det anlegges en ny utfartsparkeringsplass i det gamle steinbruddet.

2        Maridalsveien fra Brekke til Skar må av trafikksikkerhetsmessige årsaker utvides med en skulderbredde på minimum en meter, beregnet på myke trafikanter.”

 

Neste oppgave for Maridalens Venner blir å påse at bystyrevedtaket blir realisert. Belysningen langs den nye turveien må gå helt fram til bussholdeplassen på Hammeren.

Friluftsetaten ønsker dessuten en ny gruset helårstrasé fra Brekke, via Grinda, og videre til Sognsvann - med lys. Traséen skal ha samme kvalitet som den nye veien fra Brekke til Låkeberget.

 

 

Årsskriftet for 2007 er viet matkultur i Maridalen og Nordmarka – gjennom tidene. Forfatter er Gerd Enger Jacobsen.

 

Maridalens Venner har deltatt på to møter hos byråd for byutvikling, der tema har vært Skar leir. Vi arrangerte et temamøte om framtiden for Skar leir sammen med Birkebeinerlaugets Bedriftsutvikling og Aksjonsgruppa for Skar leir. Aksjonsgruppa for Skar leir og et forprosjekt til Birkebeinerlaugets Bedriftsutvikling har slått seg sammen til ei gruppe; Skarprosjektet. Oslo kommune kjøpte Skar leir i 2007. Utfordringen framover blir å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byens øvrige befolkning.

 

I 2007 startet Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Det er meningen at prosjektet skal gå over minimum tre år. Det vil foreligge en rapport for arbeidet i løpet av året. Den vil bli lagt ut på Maridalens Venner sine nettsider straks den foreligger. Registreringen i Maridalen er for 2007 kostnadsberegnet til kr 100 000, der Maridalens Venner bidrar med kr 50 000.

 

Andresen & Butenschøn forlag jobber med å lage ei praktbok av årsskriftet for 2006: ”Viser fra Nordmarka” ved Jørn Simen Øverli. Løvenskiold-Vækerø har gitt tilsagn om støtte med kr 20 000 til Maridalens Venner, øremerket utgivelse av boka.

 

Arbeidet med å utvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig og er et viktig redskap i arbeidet for å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Arbeidet med å digitalisere verneplankartet har ikke startet. I løpet av de 12 siste månedene har nettstedet hatt til sammen 381 000 treff og 92 400 besøkende (inklusive www.maridalenbygdetun.no og www.maridalenvel.no).

 

Årets prostigudstjeneste regnet bort og ble flyttet til Maridalen kirke. Gudstjenesten ble ledet av biskop Øystein Larsen og prost Trond Bakkevig. Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner og Maridalen Bygdetun.

 

Skiforeningen, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 24. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten til Slakteren. En håndfull personer deltok på arrangementet. Tor Øystein Olsen var turleder.

Søndag 1. juli deltok 110 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet med Prøysensang ved Hans Christian Høie og Toril Born. Det ble servert gratis skaukaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra.

 

Årets stevne samlet i underkant av 150 personer. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menigheter og Maridalens Venner. Det var olsokkonsert med Eli Storbekken, Lillebror Vassåsen og Frank Kvinge.

 

Line Kvalvaagfra Nordberg menighet ledet olsokgudstjenesten, og Skjerven gård serverte kaffe og kaker.

 

E-CO Energi AS, Friluftsetaten i Oslo, Maridalen skole og Maridalens Venner samarbeidet søndag 2. september om en kulturminnevandring i Kirkebyområdet. Fylkesmiljøvernsjef Åsmund Sæther talte og Jørn Simen Øverli, Hege Rimestad og elever fra Maridalen skole underholdt i parken ved peisestua på Hammeren etter vandringen. Det ble servert gratis grillmat, kaffe og kaker. I overkant av 100 personer deltok på arrangementet.

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum for debatt, studier og folkeopplysning for alle interesserte. Vi inviterer spesielt folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), fagfolk, grunneiere, friluftsrådet, politikere, Fylkesmannen, ulike kommunale etater og andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen.

 

-         Offentlige støtteordninger innenfor jord- og skogbruket

-         Framtida for Skar leir

 

Møtene ble holdt i drengestua på Skjerven gård og på Martinhytta.

 

Midtsommers ble enga slått (med ryddesag med krattkniv). Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Stubber og steiner blir kontinuerlig ryddet bort.

 

Enga ble midtsommers slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er i ferd med å bli tett. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått.

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv midtsommer, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

Den sørligste delen ble ferdigraket tidlig i vår. For første gang ble de mest næringsrike områdene i sør og nord slått to ganger (med ryddesag med krattkniv), og graset ble raket og fjernet. Dette ble gjort fordi den rike naturlige fuktenga (og noe tidligere dyrkamark) er svært produktiv. Første slått startet 12. juni og andre slått 2. oktober. De magreste delene på flatene ble slått på høsten samtidig med andreslåtten. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått.

 

Vegetasjonskantene langs bekken er blitt tette og grønne, noe som binder jorda. På forsommeren blomstrer mengder av hanekam i bekkekantene og i den naturlige fuktenga i nord.

 

I den midtre delen ble høye stubber fjernet og hogstavfall ble ryddet og brent. Uønskede rotskudd og stubbeskudd vil bli fjernet til våren.

 

Mesteparten av enga ble slått og raket i forbindelse med olsok. Et lite område i sør og i nordøst ble ikke ferdig.

 

Daugraset på hele strandenga ble svidd av tidlig i vår. På slike frodige områder som Strandenga synes denne formen for skjøtsel å være et godt alternativ til slått og raking, forutsatt at det blir foretatt på optimalt tidspunkt. Strandenga er avgrenset både av åpent vann, åpen, stor bekk og dyrkamark, noe som gjør det mulig å foreta en kontrollert avsviing. Oppslag med løvtrær (tennung) vil bli manuelt ryddet og brent.

 

For første gang ble de mest næringsrike områdene sør og øst for kirka slått to ganger (med ryddesag med krattkniv), og graset ble raket og fjernet. Dette ble gjort fordi denne delen av enga er svært produktiv. De magreste delene sør for kirka ble slått på høsten samtidig med andreslåtten. Første slått startet 6. juni og andre slått 9. oktober.

 

Den mest artsrike delen av enga rundt Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkidéen grov nattfiol.

 

Vi vil takke Skjerven gård for raking og bortkjøring av gras. Familien Dons og Eirik Stangeland takkes for raking, rydding av trær og brenning av kvist. Rita Olsen og Arild Andresen takkes for raking og fjerning av gras.

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar med kr 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene.

 

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2007 var at Sanderhagen og Ødegårdshagen skulle bli ryddet og ferdig restaurert, slik at de ville være klare for beiting i løpet av dette året.

 

Dessuten ønsket vi at Skjervenhagen og Brennengahagen ble ferdig restaurert i løpet av 2007. For beskrivelse av Skjervenhagen og Brennengahagen, se årsmeldingen for 2004, punkt 9. For beskrivelse av ”Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen”, se årsmeldingen for 2006, punkt 9.

 

På forsommeren ble det satt opp et permanent gjerde rundt hele Skjervenhagen. Dette gjerdet erstattet den midlertidige inngjerdingen fra 2005 og 2006. Hester har beitet i havnehagen siden 2005 og sauer beitet i havnehagen for første gang i år. De best ryddete delene mot Maridalsveien er i ferd med å få en tett vegetasjonsmatte, og et storslått beitelandskap åpner seg.

 

Etter at beitesesongen var slutt, startet Skjerven gård rydding av uønsket oppslag i den ryddete delen av havnehagen. Den delen som ikke ble ryddet i 2006, ble slått med ryddesag. Maridalens Venner har støttet dette arbeidet med kr 10 000.

 

Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen er ikke ryddet, men hestene og sauene beiter der. Nødvendig restaurering av delebekken mellom Skjervenhagen og Brennenga er ikke utført.

 

Ødegården har ryddet en del av den vestre delen av Ødegårdshagen, og hester har beitet på dette arealet i år. I tillegg har Ødegården ryddet tunet på gamle Turter gård og hester har beitet. Lite har skjedd for å få ryddet Sanderhagen.

 

Øvre Vaggestein gård har også ryddet en havnehage med naturlig beitemark nord for gården. Uønsket oppslag (mye skogbjørnebær) er ryddet med ryddesag. Maridalens Venner har støttet dette arbeidet med kr 5 000. Dessuten har vi støttet Øvre Kirkeby gård med kr 10 000 for tilsvarende rydding av Øvre Kirkebyhagen.

 

Bystyret vedtok blant annet følgende for Oslo kommunes areal innenfor Maridalen landskapsvernområde: ”I Maridalen legges forvaltningsplanen for Maridalen landskapsverneområde til grunn for kommunens arbeid med kulturlandskapet.” Se også punkt 5 i årsmeldingen. Vi viser også til årsmeldingen fra 2005, punkt 10: ”Manglende samsvar mellom Friluftsetatens foreslåtte flerbruksplan og Fylkesmannens vedtatte forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde.”

 

I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, § 5, jf. § 6, samt § 21, § 22 og § 23, ble Maridalen i Oslo kommune, Oslo fylke, vernet som landskapsvernområde (med tilhørende forskrifter) ved kgl.res. av 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

 

Maridalens Venner forutsetter at den kommende ”Markaloven” ikke blir gjort gjeldene for de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven (naturreservater og landskapsvernområder). Miljøverndepartementet skriver i sitt høringsnotat til ”Markaloven” (punkt 2.9): ”En del områder i Marka er vernet ved forskrift etter naturvernloven, enten som landskapsvernområder etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Særskilte begrensninger på arealbruken i slike områder følger av forskriftene.” Maridalens Venner forstår punkt 2.9 slik at i Maridalen landskapsvernområde vil verneforskriftene og den vedtatte forvaltningsplanen fortsatt være det som gjelder.

 

Det har ikke vært avholdt møter i den rådgivende gruppafor forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde.

 

Tor Øystein Olsen har hatt omvisninger i Kirkebyområdet for geografielevene på Grefsen videregående skole og for ansatte hos Statens landbruksforvaltning.

 

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2006 budsjett for Oslo kommune for 2007. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 750 000 til Maridalens Venner (budsjett for Oslo kommune 2007, bystyrets vedtak, punkt nr. 540, ”- Maridalens Venner - biologisk mangfold 750.000”).

 

Kr 30 000 pr. mnd. (inklusiv arbeidsgiveravgift og administrasjon) er avsatt i lønn til Tor Øystein Olsen. I tillegg kommer lovpålagt innskuddpensjon.