Årsmelding Maridalens Venner 2009

1. Styret i 2009

Leder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 Grua
e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Lars Flugsrud
Gamle Maridalsvei 86
0890 Oslo
e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

Kasserer Thor Furuholmen
Fridtjof Nansens Vei 24 A
0369 Oslo
e-post: tf@fi-as.no

Styremedlem Jon Ivar Bakke
Skjerven gård
Maridalsveien 469
0890 Oslo
e-post: toribakk@online.no

Styremedlem Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
e-post: reiott@online.no

Styremedlem Per Skorge
Øvre Kirkeby gård
Maridalsveien 500
0890 Oslo
e-post: per.skorge@bondelaget.no

Styremedlem Tone Berild Kristiansen
Langåsveien 13
0880 Oslo
e-post: tberi-kr@online.no

Varamedlem Stine Frøystadvåg
Øygardveien 10 B
1357 Bekkestua
e-post: stinefro@start.no

Varamedlem Turid Kjeverud
Sørbråtv. 39
0891 Oslo
e-post: turid.kjeverud@skanska.no

Varamedlem Geir Erik Berge
Havnabakken 18 b
0874 Oslo
e-post: geirerik@ringnett.no

Varamedlem Aslak Sira Myhre
Svensenga 126
0882 Oslo
e-post: aslak@litteraturhuset.no

2. Andre tillitsverv

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær
Valgkomite: Gerd Enger Jacobsen, Helge Haakenstad og John Eirik Telle

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:
”Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og ei levende og livskraftig kulturbygd!”

4. Mål for Maridalens Venner 2009

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen blir dermed viktige oppgaver.

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen og tar del i arbeidet som gjør dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1. Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
2. Kulturarrangementer
3. Årsskrift
4. Skar leir
5. Gårdskafé
6. Registrering av insekter
7. Nettsted

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper, med et tilhørende artsmangfold, som sammen med kulturminner viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, har vi fått mange oppgaver å ta tak i. Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres. Verneverdige hus skal vedlikeholdes. Styvingstrær og andre trær skal beskjæres. Ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for friluftsliv. Kulturarrangementene skal videreutvikles. Dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder. Alt dette skal folkeopplyses. For at disse oppgavene skal kunne omsettes til aktiv handling i samsvar med målet for vern av Maridalen, kreves kompetanse, engasjement, arbeidskraft, evne til å prioritere og samarbeide, og tilstrekkelige bevilgninger.

Maridalens Venner har sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

Maridalens Venner skal:

1. Fullføre restaureringen av de høyest prioriterte slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking vil bli gjennomført.
2. Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med fulldyrka mark blir restaurert og tilbakeført (f.eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).
4. Bidra til at skogsbryn (randsoner mellom dyrkamark og skogsmark) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (f.eks. Kirkebyområdet).
5. Bidra til at verneverdige forfalne gårdsbygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått i god bredde hvert år og til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen blir fullført.

Mål 2) Kulturarrangementer
Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa og på olsok.

Mål 3) Årsskrift
Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2010 blir ”Kartlegging av insekter i Maridalen” ved Lars Ove Hansen.

Mål 4) Skar leir
Oslo kommune kjøpte i 2007 Skar leir fra Forsvarsbygg. Bakgrunnen for kjøpet er todelt. Man ønsker både å sikre friområder i kommunalt eie og å tilrettelegge for barnehagedrift i Skar leir. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) jobber nå med planlegging og utvikling av hele eiendommen, samtidig som de forvalter eiendommen. EBY skal opprette en referansegruppe som skal komme med innspill og ideer til fremtidig bruk. Maridalens Venner vil delta aktivt i denne gruppa. Utfordringen framover blir å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byen for øvrig.

Mål 5) Gårdskafé
Maridalens Venner ønsker å støtte etableringen av gårdskafé i Maridalen for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen.

Mål 6) Registrering av insekter
Maridalens Venner ønsker å støtte registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Dette arbeidet blir utført av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Mål 7) Nettstedet www.maridalensvenner.no
En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet maridalensvenner.no.

5. Måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
• Delmål a) Restaurering og årlig pleie av slåttemark
Her vises det til kapittel 8.

• Delmål b) Restaurering av beitemarker
Her vises det til kapittel 9.

• Delmål c) Restaurering av dyrkamark
Høsten 2008 ble Svingenjordet og Turterjordet stubbefrest av Friluftsetaten. I løpet av våren og sommeren 2009 ble Svingenjordet (av Øvre Kirkeby gård) og Turterjordet (av Ødegården) slåddet og harvet (jevnet ut) og ble tilsådd med engfrøblanding. Begge disse jordene framstår nå som grønne overflatedyrkede enger og er klar til årlig høsting.

• Delmål d) Skogsbryn (randsoner i overgangen mellom dyrkamark og skogsmark) blir restaurert
Ingen nye åkerkanter er blitt restaurert i år.

• Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert
Friluftsetaten har i løpet av 2009 restaurert hovedbygningen på Berntsberg.

• Delmål f) Rydding av veikantene
Skjerven gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen slått i god bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

• Delmål g) Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen
Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet ga i slutten av 2008 tillatelse til følgende tiltak innenfor Maridalen landskapsvernområde:
- Lyssetting av trasé fra Brekke til Låkeberget
- Oppgradering og lyssetting av løype fra Brekke til Grinda
- Bygging av helårstrasé mellom Monsetangen og skogsbilveien til Sandermosen

Friluftetatens fullførte disse prosjektene i løpet av høsten 2009, og 18. desember ble lyset fra Brekke til Hammeren tent. Det tok over sju år fra disse tiltakene første gang ble presentert og drøftet i den rådgivende gruppa for forvaltning av Maridalen landskapsvernområde til de ble endelig realisert.

I forbindelse med høringen for disse prosjektene ønsket Maridalens Venner og Oslo og Omland Friluftsråd også en ”romslig” parkeringsplass ved det tidligere pukkverket ved Brekke.

Disse nye turveiene og lysløypa har blitt en kjempesuksess, og de har bidratt til å fremme friluftslivet i Maridalen. Men denne suksessen har medført parkeringskaos langs Maridalsveien nord for Brekkekrysset. Neste oppgave blir derfor å få realisert utfartsparkeringsplassen, eller å få til brøyting av det åpne området i vinterhalvåret i påvente av en permanent løsning. Den samme utfordringen har vi også i området ved Grindajordet.

I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007–2015, fattet bystyret i juni følgende vedtak: ”Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien.” Dette vedtaket er i grove trekk i tråd med det en rekke organisasjoner ble enige om på et temamøte i Maridalen i juni 2005: ”Maridalsveien fra Brekke til Skar må av trafikksikkerhetsmessige årsaker utvides med en skulderbredde på minimum en meter, beregnet på myke trafikanter.” I 2009 startet Samferdselsetaten opp et forprosjekt for sykkeltiltak i Maridalsveien, fra Brekkekrysset til Hammeren. Prosjektet er en bestilling fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel.

Direktoratet for naturforvaltning bevilget i 2008 kr 25 000 til Fylkesmannen. Disse pengene var avsatt til ferdigstillelse av en ny kulturlandskapssti fra Brekke til Skar samme året. I forbindelse med Kulturminneåret 2009 har Riksantikvaren og Byantikvaren startet opp et kulturstiprosjekt i Maridalen. Kulturstiprosjektet bygger på det allerede igangsatte kulturlandskapssti-prosjektet i regi av Fylkesmannen. Fra Riksantikvaren er det avsatt kr 400 000 til prosjektet. I tillegg har byrådsleder Erling Lae bevilget kr 50 000. Arbeidet med å fullføre denne stien har ennå ikke startet ute i terrenget.

Mål 2) Kulturarrangementer – se kapittel 6

Mål 3) Årsskrift
Tema for årsskriftet i 2009 er ”Insektlivet i Maridalen”, og det er skrevet av Lars Ove Hansen.

Mål 4) Skar leir
Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten kjøpte i 2007 Skar leir fra Forsvarsbygg. Etaten ansatte i 2008 en egen prosjektleder som har fått i oppgave å utvikle Skar leir. Kjøpet var en følge av bystyrevedtak av 1. februar 2006, med et særlig ønske om å sikre Skar leir i offentlig eie inntil kommunen får avklart planstatus og kommunens interesser for eiendommen. Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) jobber, på oppdrag fra byrådsavdeling for byutvikling, med planlegging og utvikling av hele eiendommen, samtidig som de også forvalter eiendommen. Deler av eiendommen er forutsatt tatt i bruk til barnehagedrift.

EBY har fått utarbeidet en mulighetsstudie for hele leiren som konkluderer med at Skar leir er velegnet til utbygging av friluftsorienterte barnehager med relativt stor kapasitet, og kan bli en stor ressurs som innfallsport til friluftsliv i Marka. Det ligger også godt til rette for å kombinere barnehage og utleie til kreativ virksomhet i den delen av bebyggelsen som ikke anvendes til barnehageformål. Mulighetsstudien anbefaler å bygge ut to barnehager med en samlet kapasitet på opp til 400 barn, samtidig som Skar leir kan brukes som base for friluftslivsaktiviteter for andre barnehager i Oslo. For å sikre at Skar leir er i bruk hele døgnet, anbefaler mulighetsstudien at størstedelen av boligmassen i leiren igjen tas i bruk til boligformål. Mulighetsstudien peker på at det må etableres gode kollektive transportløsninger mellom Oslo sentrum og Skar. Maridalens Venner har vært med i en referansegruppe i tilknytning til denne mulighetsstudien.

Utfordringen framover blir å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byen for øvrig.

Mål 5) Gårdskafé
Maridalens Venner ønsker å støtte etableringen av gårdskafé i Maridalen for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i dalen. Skjerven gård har planer om å få bygget om vognskjulet til blant annet gårdskafé. Arkitekttegninger er utarbeidet av Tom Stensaker. Planene er presentert for lederen av byutviklingskomiteen i Oslo kommune, Ola Elvestuen.

Mål 6) Registrering av insekter
I 2007 startet Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Det er meningen at prosjektet skal gå over minimum tre år. Registreringen i Maridalen i 2009 ble kostnadsberegnet til kr 100 000, der Maridalens Venner bidro med kr 50 000.

Mål 7) Nettstedet www.maridalensvenner.no
Arbeidet med å utvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig og er et viktig redskap i arbeidet for å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap. Nettinfo er vår samarbeidspartner. I løpet av de 12 siste månedene har nettstedet hatt til sammen 499 000 treff og 112 000 besøkende (inklusive www.maridalenbygdetun.no, www.maridalenvel.no og www.skjervengard.no).

6. Kulturarrangementer

a) 2. pinsedag
Årets prostigudstjeneste ble ledet av biskop Finn Wagle og prost Trond Bakkevig. Omkring 350 personer deltok under gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner og Maridalen Bygdetun.

b) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal
Søndag 28. juni deltok 80 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet av Øyvind Grandum med lur og bukkehorn. Deretter var det prøysensang ved Hans Christian Høie, Lars Petter Eliassen og Torill Born. Det ble servert gratis skaukaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra. Østlandssendingen lagde et fint radioinnslag fra arrangementet.

c) Olsok
Årets olsokarrangement ble på grunn av regn flyttet til Maridalen kirke. Gudstjenesten ble ledet av sogneprest Ketil Rosnes.

7. Temamøter

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum for debatt, studier og folkeopplysning for alle interesserte. Vi inviterer spesielt folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), fagfolk, grunneiere, Friluftsrådet, politikere, Fylkesmannen, ulike kommunale etater og andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen.

Følgende temaer har vært diskutert i 2009:

• Nytt blikk på Maridalens historie
• Høsting av utmarkas ressurser

Møtene ble holdt på Martinhytta og i Drengestua på Skjerven gård.

8. Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2009

Arbeid som er utført:
Bjørkelunden – ei magereng
Tre store bjørketrær ble fjernet tidlig vår. Dette ble gjort for at mer lys skal nå ned på bakken. Dette vil gi ei tettere vegetasjonsmatte. Midtsommers ble enga slått med tohjulstraktor og med ryddesag med krattkniv. Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Stubber og steiner blir kontinuerlig ryddet bort.

Rikenga (tidligere kalt friskmarksenga)
Enga ble midtsommers slått med tohjulstraktor og med ryddesag med krattkniv. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er i ferd med å bli tett. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått.

Løvenga
Enga ble slått med tohjulstraktor og med ryddesag med krattkniv midtsommers. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

Bekkedalen
Hele bekkedalsenga ble slått med tohjulstraktor og med ryddesag med krattkniv på forsommeren. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått. Noen store trær ble fjernet i kanten mot vest.

Tørrenga rundt kirkeruinene
Enga ble slått med tohjulstraktor og med ryddesag med krattkniv midtsommers. Graset ble raket og fjernet. Et lite parti mot veien i øst ble ikke slått.

Kirkebjørkelunden
De mest næringsrike områdene sør og øst for kirka ble slått med tohjulstraktor på forsommeren. Graset ble ikke raket.

Vi vil takke Skjerven gård for raking og bortkjøring av gras. Familien Dons takkes for raking, rydding av trær og brenning av kvist. Rita Olsen og Arild Andresen takkes for raking og fjerning av gras.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidro med kr 25 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene.

9. Rydding av beitemark i Maridalen i 2009

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde og/eller tilplantede beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2009 var at Sanderhagen og Ødegårdshagen skulle bli ryddet og ferdig restaurert, slik at de ville være klare for beiting i løpet av dette året.

Dessuten ønsket vi at Skjervenhagen og Brennengahagen ble ferdig restaurert i løpet av 2009. For beskrivelse av Skjervenhagen og Brennengahagen, se årsmeldingen for 2004, punkt 9. For beskrivelse av ”Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen”, se årsmeldingen for 2006, punkt 9.

Oppsummering av utført arbeid Skjervenhagen i 2009:
Hester har beitet i havnehagen siden 2005, og sauer har beitet her fra 2007. De best ryddete delene mot Maridalsveien er i ferd med å få ei tett vegetasjonsmatte, og et storslått beitelandskap åpner seg.

I løpet av beitesesongen har Skjerven gård ryddet uønsket oppslag i den ryddete delen av havnehagen. Halve arealet ble slått med ryddesag. Maridalens Venner har i 2009 støttet dette arbeidet med kr 10 000.

Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen er ikke ryddet, men hestene og sauene beiter der. Regionkontor landbruk reduserte kulturlandskapstillegget for innmarksbeite i 2009 på grunn av ungskogfeltet. Nødvendig restaurering av delebekken mellom Skjervenhagen og Brennenga gård ble fullført våren 2009. Kantsonen mellom gjerdet og bekken er ikke ferdig restaurert.

Oppsummering av utført arbeid i Sanderhagen og Ødegårdshagen i 2009:
Lite nytt har skjedd for Ødegårdshagen og Sanderhagen i 2009, men hester beiter i deler av Ødegårdshagen.

10. Markalovens forhold til naturvernloven og Maridalen landskapsvernområde

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme og tilrettelegge for friluftsliv i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

Under debatten før markaloven ble vedtatt av Odelstinget 2. april 2009 fremmet vi tre krav til endringer av loven:

1. Bygge- og anleggstiltak som fremmer lovens formål skal være tillatt. Øvrig lovverk regulerer slike bygge- og anleggstiltak.
2. Det generelle bygge- og anleggsforbudet for landbruket fjernes. Dette samsvarer med det opprinnelige høringsutkastet fra Miljøverndepartementet i 2007.
3. I de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven er det naturvernloven som skal gjelde.

Selve lovteksten ble av Stortinget endret på to viktige punkter. Formålsparagrafen ble endret til ”å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.” Videre ble ”§ 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak” endret til ”Forbudet i første ledd omfatter ikke landbrukstiltak”. Markaloven trådde i kraft 1. september 2009.

Under behandlingen av markaloven utarbeidet Stortinget følgende merknader (Stortingets forståelse av markaloven) om forholdet mellom markaloven og naturvernloven (Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen):

”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften.” (Side 12, høyre spalte, vår uthevning.)

I et møte i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde 28. oktober 2009 orienterte Fylkesmannens miljøvernavdeling blant annet om markaloven. I referatet fra miljøvernavdelingen vurderte de forholdet mellom markaloven og verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde slik: ”I forhold til Maridalen landskapsvernområde skal den strengeste loven gjelde. Der markaloven er strengere enn forskriften om vern av Maridalen landskapsvernområde skal denne gjelde. Vi har forløpig ikke svar på hvordan dette vil slå ut i forhold til forskriftens § VI, pkt. 2 der det står at det kan gis tillatelse til etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1.1.1975. Denne paragrafen har sitt grunnlag i Dispensasjonsplan for Maridalen. I henhold til Markaloven skal en i løpet av en 4 års periode gå gjennom alle gamle planer og vurdere disse på nytt. Markaloven er streng i forhold til å bygge nye boliger, men det kan gis tillatelser for å opprettholde bosettinger.”

22. november 2009 sendte Maridalens Venner en e-post til Fylkesmannens miljøvernavdeling der vi ba miljøvernavdelingen så snart som mulig avklare hva den innskutte bisetningen fra innstillingen til energi- og miljøkomiteen medfører for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Vi stiller oss følgende spørsmål: Strider en strengere markalov enn vern etter naturvernloven mot verneformålet for Maridalen landskapsvernområde? (Naturvernloven er blitt avløst av ny naturmangfoldlov som tredde i kraft fra 1. juli 2009.) I verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde punkt 6.2 står det følgende: ”Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger.” Og i følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: ”BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger.”

I e-posten til Fylkesmannen viste vi også til følgende utdrag fra innstillingen som blant annet vedrører bosettingen i Maridalen: ”Flertallet vil bemerke følgende til § 4 i lovforslaget: Til forskjell fra LNF-områder utenfor Marka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas planer for ny spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål. Flertallet legger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet vil bemerke at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.” (Side 11, høyre spalte.)

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det må tas hensyn til etablerte lokalsamfunn og tradisjonelt hytteliv i Marka. Loven skal ikke være til hinder for vedlikehold, hensiktsmessig modernisering og andre bygge- og anleggstiltak som er nødvendig for å opprettholde disse etablerte lokalsamfunnene eller enkelt hytteliv på et tilfredsstillende nivå. Flertallet viser til at det også må tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål, som landbruk og annen næringsvirksomhet. Flertallet mener at dersom lokalmiljø skal bestå som en del av kulturen, må mulighetene for tiltak og virksomhet sikres. Tiden forandrer krav til boareal og en families normale behov. Flertallet viser til at store deler av Marka ligger utenfor det offentlige vann- og kloakknettet, og det må være rom for forbedringer av de sanitære forhold i tråd med utviklingen av teknologiske løsninger.” (Side 13, høyre spalte.)

”Flertallet viser til at forbudet mot ny spredt bebyggelse avgrenses til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Dette innebærer at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.” (Side 15, høyre spalte.)

Fylkesmannens miljøvernavdeling har ikke svart på vår henvendelse.

Naturvernloven er blitt avløst av en ny naturmangfoldlov som tredde i kraft fra 1. juli 2009. Der ble forholdet til reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven endret: ”På denne bakgrunn foreslår departementet, i tråd med utvalget, ikke å videreføre bestemmelsen i § 7 i naturvernloven om at landskapsvern står tilbake overfor reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.” (Fra proposisjonen kapittel 11 Områdevern)

Setningen viser til at vedtak av Kongen i statsråd etter § 36 om landskapsvernområder i naturmangfoldloven ”går foran” vedtak av kommunen om reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Den sier ikke at det ikke kan utarbeides reguleringsplaner i et landskapsvernområde. Men forutsetningen for å kunne utarbeide en slik plan er at planen holder seg innenfor rammen av vernet. § 7 i den gamle naturvernloven førte i praksis til at reguleringsplaner ikke ble vedtatt i landskapsvernområder.

11. Fylkesmannens rådgivende gruppe

Det har vært avholdt ett møte i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. (Møtet ble avholdt 28. oktober.) Der ble det orientert om markaloven, om et kulturstiprosjekt i regi av Byantikvaren og om Statens naturoppsyn. Videre ble tiltaksplan for 2009 diskutert. Fylkesmannens forvaltningsbudsjett til skjøtselstiltak i Maridalen landskapsvernområde var på kr 70 000.

12. Omvisninger

Tor Øystein Olsen har hatt omvisninger i Kirkebyområdet for studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og for alle førsteklassene ved Grefsen videregående skole.

13. Bystyret i Oslo bevilget kr 800 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2008 budsjett for Oslo kommune for 2009. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 800 000 til Maridalens Venner (budsjett for Oslo kommune 2009, bystyrets vedtak, punkt nr. 540, ”- Maridalens Venner 800.000”).

14. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Kr 36 750 pr. mnd. (inklusiv arbeidsgiveravgift og administrasjon) er avsatt i lønn til Tor Øystein Olsen. I tillegg kommer lovpålagt innskuddspensjon.

Maridalens Venner har arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativt ansvarlig.