Årsmelding Maridalens Venner 2008

1. Styret i 2008

Leder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 Grua
e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Lars Flugsrud
Gamle Maridalsvei 86
0890 Oslo
e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

Kasserer Thor Furuholmen
Fridtjof Nansens Vei 24 A
0369 Oslo
e-post: tf@fi-as.no

Styremedlem Jon Ivar Bakke
Skjerven gård
Maridalsveien 469
0890 Oslo
e-post: toribakk@online.no

Styremedlem Otto Ullevålseter
Ullevålseter, Nordmarka
0890 Oslo
e-post: reiott@online.no

Styremedlem Torbjørn Røberg
Selteveien 188
3512 Hønefoss
e-post: odel@odel.no

Styremedlem Tone Berild Kristiansen
Langåsveien 13
0880 Oslo
e-post: tberi-kr@online.no

Varamedlem Stine Frøystadvåg
Stårputtveien 23
0891 Oslo
e-post: stinefro@start.no

Varamedlem Turid Kjeverud
Sørbråtv. 39
0891 Oslo
e-post: turid.kjeverud@skanska.no

Varamedlem Geir Erik Berge
Havnabakken 18 b
0874 Oslo
e-post: geirerik@ringnett.no

Varamedlem Per Skorge
Øvre Kirkeby gård
Maridalsveien 500
0890 Oslo
e-post: per.skorge@slf.dep.no

2. Andre tillitsverv

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær
Valgkomite: Gerd Enger Jacobsen, Helge Haakenstad og John Eirik Telle

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:
”Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og ei levende og livskraftig kulturbygd!”

4. Mål for Maridalens Venner 2008

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i Maridalen og tiltak for å fremme friluftslivet i dalen blir dermed viktige oppgaver.

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen og tar del i arbeidet som gjør dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1. Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
2. Kulturarrangementer
3. Årsskrift
4. Skar leir
5. Registrering av insekter
6. Visebok og CD
7. Tribunebygning ved kirkeruinene
8. KulturBanen
9. Nettsted

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!
Dagens utfordring er: Hvordan forvalte vernevedtaket i praksis for å oppnå formålet med vernet? Maridalen er et jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper, med et tilhørende artsmangfold, som sammen med kulturminner viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere for å få realisert innholdet i verneplanen og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde, har vi fått mange oppgaver å ta tak i. Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres. Verneverdige hus skal vedlikeholdes. Styvingstrær og andre trær skal beskjæres. Ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og vedlikeholdes. Det skal tilrettelegges for friluftsliv. Kulturarrangementene skal videreutvikles. Dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder. Alt dette skal folkeopplyses. For at disse oppgavene skal kunne omsettes til aktiv handling i samsvar med målet for vern av Maridalen, kreves kompetanse, engasjement, arbeidskraft, evne til å prioritere og samarbeide, og tilstrekkelige bevilgninger.

Maridalens Venner har sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

Maridalens Venner skal:

1. Fullføre restaureringen av de høyest prioriterte slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking vil bli gjennomført.
2. Bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de høyest prioriterte tilplantede og/eller gjengrodde områdene med fulldyrka mark blir restaurert og tilbakeført (f.eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).
4. Bidra til at skogsbryn (randsoner mellom dyrkamark og skogsmark) blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (f.eks. Kirkebyområdet).
5. Bidra til at verneverdige forfalne gårdsbygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Påse at veikantene blir slått i god bredde hvert år og til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen blir fullført.

Mål 2) Kulturarrangementer
Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer ved kirkeruinene i pinsa og på olsok.

Mål 3) Årsskrift
Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2008 var ”Kultur- og naturstier i Maridalen – fra Brekke til Skjærsjøen og til Øyungen”. Tema for årsskriftet 2009 blir ”Markafolk”, som blir skrevet av Helge Haakenstad.

Mål 4) Skar leir
Oslo kommune kjøpte Skar leir i 2007. Utfordringen framover blir å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byens øvrige befolkning. Aksjonsgruppa for Skar leir og Birkebeinerlaugets Bedriftsutvikling har slått seg sammen til ei gruppe; Skarprosjektet.

Mål 5) Registrering av insekter
Maridalens Venner ønsker å støtte registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Dette arbeidet blir utført av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Mål 6) Visebok og CD
Maridalens Venner ønsker å bidra til utgivelse av Jørn Simen Øverlis visebok og CD-plate med viser fra Nordmarka og Maridalen.

Mål 7) Tribunebygning ved kirkeruinene
Maridalens Venner ønsker å jobbe for at det blir bygget en permanent tribunebygning nord for kirkeruinene. Denne bygningen vil kombinere en permanent tribune, bygget som et amfi, med lokaler som vil stå til disposisjon for Maridalsspillet og andre arrangementer.

Mål 8) kulturBANEN
Maridalens Venner ønsker å støtte etableringen av foreningen kulturBANEN, som skal jobbe for at Gjøvikbanen blir som ”perler på et spor”.

Mål 9) Nettstedet www.maridalensvenner.no
En stor oppgave blir å videreutvikle nettstedet maridalensvenner.no.

Vi ønsker også å arbeide for at verneplankartet for Maridalen blir digitalisert.

5. Måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen!

Delmål a) Restaurering og årlig pleie av slåttemark
Her vises det til kapittel 8.

Delmål b) Restaurering av beitemarker
Her vises det til kapittel 9.

Delmål c) Restaurering av dyrkamark
Høsten 2008 ble Svingenjordet og Turterjordet stubbefrest av Friluftsetaten. Friluftsetaten har tidligere avskoget disse arealene som var tilplantet fulldyrka mark.

Delmål d) Skogsbryn (randsoner i overgangen mellom dyrkamark og skogsmark) blir restaurert
Ingen nye åkerkanter er blitt restaurert i år.

Delmål e) Gårdsbygninger blir restaurert
Maridalens Venner har ikke registrert noe restaurering i år.

Delmål f) Rydding av veikantene
Skjerven gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en meters bredde på forsommeren. Seinere ble veikantene i dalen slått i god bredde. Det er ikke foretatt noen restaurering av veikantene.

Delmål g) Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen
Bystyret i Oslo vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008 å bevilge kr 3 000 000 til lyssetting langs den nye turveien fra Brekkekrysset til Hammeren.

Våren 2008 sendte Friluftsetaten saken ”Grinda – Brekke – Hammeren, lyssetting” ut på høring. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga en forhåndsuttalelse til tiltaket, med henvisning til verneforskriftene og den tilhørende forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde. Søknaden skulle også vurderes i forhold til de Rikspolitiske bestemmelsene for Marka.

Maridalens Venner og Oslo og Omland Friluftsråd ga sin fulle støtte til lyssettingen. Vi påpekte at lyspunktene måtte plasseres mest mulig gunstig med tanke på en eventuell fremtidig parallell skitrasé langsmed turveien. Vi ønsket også en ”romslig” parkeringsplass ved det tidligere pukkverket ved Brekke.

I forbindelse med Friluftsetatens høstbefaring med friluftsorganisasjonene kunne etaten opplyse at Plan- og bygningsetaten hadde forlangt utarbeidet reguleringsplan for dette tiltaket. Friluftsetaten kunne videre fortelle at Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde orientert Plan- og bygningsetaten om at reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven ikke er tillatt i landskapsvernområder som er vernet etter naturvernloven. Plan- og bygningsetatens manglende kjennskap til regelverket for landskapsvernområder har derfor medført at arbeidet med å lyssette turveien ikke er påbegynt ennå.

Friluftsetaten sendte samtidig saken ”Monsetangen – Sandermosveien, utbedring av skiløype til helårsstandard” ut på høring. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga også for dette tiltaket en forhåndsuttalelse, med henvisning til verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde. Søknaden skulle også vurderes i forhold til de Rikspolitiske bestemmelsene for Marka. Maridalens Venner og Friluftsrådet støtter også dette tiltaket, siden det fremmer friluftslivet i Maridalen. Turveien ligger på Løvenskiolds eiendom, og det er utarbeidet en langsiktig avtale mellom grunneieren og Oslo kommune. Tiltaket er finansiert over Friluftsetatens budsjett og ved spillemidler.

Vi er kjent med at Friluftsetaten har fått begge disse tiltakene godkjent av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Så snart Friluftsetaten har en godkjent byggetillatelse kan arbeidet starte.

I forbindelse med landbrukets hundreårsmarkering av Norge i 2005, ”Bynært Streif 2005”, ble det åpnet en ny kulturlandskapssti fra Brekke til Skar. Den delen av denne stien som ble ferdig skiltet til Streifet, var kun strekningen fra Låkeberget til Hammeren. Maridalens Venner inngikk derfor en avtale med Fylkesmannens miljøvernavdeling om at staten skulle fullføre denne stien i 2008, mot at Maridalens Venner skulle finansiere utarbeidelsen av innholdet i tekstene på plakatene helt opp til Øyungen. Helge Haakenstad ble engasjert som forfatter. Videre ble vi enige om at Maridalens Venner skulle utgi årsskriftet ”Kultur- og naturstier i Maridalen – fra Brekke til Skjærsjøen og til Øyungen”, der alle kultur- og naturstier i Maridalen skulle bli presentert. Direktoratet for naturforvaltning bevilget kr 25 000 til Fylkesmannen til ferdigstillelse av denne stien i 2008. Arbeidet med å fullføre denne stien har ennå ikke startet ute i terrenget. For at bevilgningen ikke skulle bli trukket tilbake, siden den ikke ble brukt i 2008, overførte Fylkesmannen det bevilgete beløpet til Maridalens Venners konto. Pengene er øremerket Fylkesmannens ferdigstillelse av stien i 2009. Maridalens Venner har bokført overføringen som en gjeld til Fylkesmannen.

Mål 2) Kulturarrangementer – se kapittel 6

Mål 3) Årsskrift
Tema for årsskriftet i 2008 var ”Kultur- og naturstier i Maridalen – fra Brekke til Skjærsjøen og til Øyungen”. Tema for årsskriftet i 2009 er ”Markafolk”, og det er skrevet av Helge Haakenstad.

Mål 4) Skar leir
Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten kjøpte Skar leir i 2007. Etaten ansatte i 2008 en egen prosjektleder som har fått i oppgave å utvikle Skar leir. Ett av prosjektene er en barnehage. Utfordringen framover blir å fylle leiren med et innhold til beste for Maridalen, Nordmarka og byens øvrige befolkning.

Mål 5) Registrering av insekter
I 2007 startet Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo registrering av rødlistede insektarter i Maridalen. Det er meningen at prosjektet skal gå over minimum tre år. Høsten 2008 kom rapporten ”Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune III. 2007”. Rapporten ligger ute på nettsidene våre. Registreringen i Maridalen i 2008 ble kostnadsberegnet til kr 100 000, der Maridalens Venner bidro med kr 50 000. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Norsk Naturarv bidro hver med kr 25 000.

Mål 6) Visebok og CD
Arbeidet med viseprosjektet fortsetter i 2009.

Mål 7) Tribunebygning ved kirkeruinene
Maridalens Venner ønsker å jobbe for at det blir bygget en permanent tribunebygning nord for kirkeruinene. Vi ønsker at denne bygningen skal kombinere en permanent tribune, bygget som et amfi, med lokaler som vil stå til disposisjon for Maridalsspillet og andre arrangementer.

Maridalens Venner engasjerte sivilarkitekt Stein Halvorsen til å lage tegninger og en modell for å illustrere hvordan dette kan se ut. Dette forprosjektet ble presentert for Maridalens Venner høsten 2008.

Mål 8) kulturBANEN
Maridalens Venner støttet stiftelsen av foreningen kulturBANEN. Foreningen skal virke samlende og inspirerende for aktiviteter langs Gjøvikbanen. kulturBANEN ønsker at ”… hver enkelt aktivitet skal framstå som del av et helhetlig kulturtilbud, SOM PERLER PÅ ET SPOR, fra Operaen til Skibladner.” Foreningen ble stiftet 7. april 2008. Et av formålene til foreningen er at ”… flest mulige stasjonsbygninger, øvrige bygninger og vegfar langs jernbanen skal tas i bruk til kulturformål og friluftsliv.”

Mål 9) Nettstedet www.maridalensvenner.no
Arbeidet med å utvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig og er et viktig redskap i arbeidet for å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Arbeidet med å digitalisere verneplankartet har ikke startet. I løpet av de 12 siste månedene har nettstedet hatt til sammen 419 000 treff og 82 000 besøkende (inklusive www.maridalenbygdetun.no, www.maridalenvel.no og www.skjervengard.no).

6. Kulturarrangementer

a) 2. pinsedag
Årets prostigudstjeneste ble ledet av sogneprest Egil Stray Nordberg og fungerende prost Christian Brodtkorb. Omkring 350 personer deltok under gudstjenesten. Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner og Maridalen Bygdetun.

b) Blomsterengtur
Skiforeningen, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 22. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten til Slakteren. En håndfull personer deltok på arrangementet. Tor Øystein Olsen var turleder.

c) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal
Søndag 29. juni deltok 80 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet av Øyvind Grandum med lur og bukkehorn. Deretter var det prøysensang ved Hans Christian Høie og Toril Born. Det ble servert gratis skaukaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra.

d) Olsok
Årets olsokarrangement var en gudstjeneste inne i ruinene. Gudstjenesten ble ledet av sogneprestene Stig Utnem og Egil Stray Nordberg. 100 personer deltok. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menigheter og Maridalens Venner.

d) Julemøte
10. desember arrangerte vi et julemøte i Maridalen Velhus med tema skikultur. Vegard Ulvang introduserte Thor Gotaas som holdt foredraget ”Et muntert blikk på norsk skihistorie”. Sverre Grimstad presenterte boka si ”Nordmarka – merker og mysterier”. Stein Buan, forfatter fra Hadeland, underholdt med sang og leste om skiopplevelser fra boka si ”Gerhardsenlandet”. Det var salg av bøker og servering av kaffe og eplekaker fra Ullevålseter. 80 personer deltok.

7. Temamøter

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum for debatt, studier og folkeopplysning for alle interesserte. Vi inviterer spesielt folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), fagfolk, grunneiere, Friluftsrådet, politikere, Fylkesmannen, ulike kommunale etater og andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen.

Følgende temaer har vært diskutert i 2008:

• Helhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen
• Norsk landbrukspolitikk – sett fra Maridalen
• Gårdskafé i Maridalen

Møtene ble holdt hos Vegard Ulvang, på Maridalen Bygdetun og i Drengestua på Skjerven gård.

8. Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2008

Arbeid som er utført:
Bjørkelunden – ei magereng
I april ble styvingstrærne ”lauvet” etter fem års vekst. Tre store bjørketrær ble også fjernet tidlig vår. Dette ble gjort for at mer lys skal nå ned på bakken. Dette vil gi ei tettere vegetasjonsmatte. Midtsommers ble enga slått med ryddesag med krattkniv. Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Stubber og steiner blir kontinuerlig ryddet bort.

Rikenga (tidligere kalt friskmarksenga)
I april ble styvingstrærne ”lauvet” etter fem års vekst. Enga ble midtsommers slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er i ferd med å bli tett. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått.

Løvenga
I april ble styvingstrærne ”lauvet” etter fem års vekst. Enga ble slått med ryddesag med krattkniv midtsommers, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

Bekkedalen
I april ble styvingstrærne ”lauvet” etter fem års vekst. De mest næringsrike områdene i sør ble slått to ganger; med ryddesag med krattkniv på forsommeren og med nyinnkjøpt tohjulstraktor tidlig høst. Graset ble raket og fjernet på forsommeren. De mest næringsrike områdene i nord ble slått med ryddesag med krattkniv på forsommeren. Graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Stubber og steiner ble fjernet for å lette framtidig slått.

Tørrenga rundt kirkeruinene
Området nord for ruinene ble slått av foreningen Maridalsspillet i forbindelse med spillet. Graset ble raket og fjernet.

Kirkebjørkelunden
De mest næringsrike områdene sør og øst for kirka ble slått to ganger; med ryddesag med krattkniv på forsommeren og med tohjulstraktor tidlig høst. Graset på forsommeren ble raket og fjernet.

Den mest artsrike delen av enga rundt Martinhytta ble slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkidéen grov nattfiol.

Vi vil takke Skjerven gård for raking og bortkjøring av gras. Familien Dons og Eirik Stangeland takkes for raking, rydding av trær og brenning av kvist. Magnar Kjeldsmo, Rita Olsen og Arild Andresen takkes for raking og fjerning av gras.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidro med kr 25 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene. I 2003 stilte stortingsrepresentant Heidi Sørensen følgende skriftlige spørsmål til miljøvernminister Børge Brende: ”Hva vil statsråden gjøre for å hindre at verneverdiene i landskapsvernområdet i Maridalen forringes?” Miljøvernministeren svarte da bl.a. med å bevilge kr 40 000 til Maridalens Venner gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Denne støtten ble i 2008 redusert til kr 25 000. (Heidi Sørensen er i dag statssekretær i Miljøverndepartementet.)

9. Rydding av beitemark i Maridalen i 2008

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de høyest prioriterte gjengrodde og/eller tilplantede beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2008 var at Sanderhagen og Ødegårdshagen skulle bli ryddet og ferdig restaurert, slik at de ville være klare for beiting i løpet av dette året.

Dessuten ønsket vi at Skjervenhagen og Brennengahagen ble ferdig restaurert i løpet av 2008. For beskrivelse av Skjervenhagen og Brennengahagen, se årsmeldingen for 2004, punkt 9. For beskrivelse av ”Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen”, se årsmeldingen for 2006, punkt 9.

Oppsummering av utført arbeid Skjervenhagen i 2008:
Hester har beitet i havnehagen siden 2005, og sauer har beitet i havnehagen fra 2007. De best ryddete delene mot Maridalsveien er i ferd med å få ei tett vegetasjonsmatte, og et storslått beitelandskap åpner seg.

Etter at beitesesongen var slutt, startet Skjerven gård rydding av uønsket oppslag i den ryddete delen av havnehagen. Halve arealet ble slått med ryddesag. Maridalens Venner har i 2008 støttet dette arbeidet med kr 10 000.

Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen er ikke ryddet, men hestene og sauene beiter der. Nødvendig restaurering av delebekken mellom Skjervenhagen og Brennenga gård startet høsten 2008.

Oppsummering av utført arbeid i Sanderhagen og Ødegårdshagen i 2008:
Lite nytt har skjedd for Ødegårdshagen og Sanderhagen i 2008, men hester beiter i deler av Ødegårdshagen.

Øvre Vaggestein gård har ryddet uønsket oppslag (mye skogbjørnebær) med ryddesag. Trær er også ryddet bort. Maridalens Venner har støttet dette arbeidet med kr 5 000. Dessuten har vi støttet Øvre Kirkeby gård med kr 5 000 for tilsvarende rydding av Øvre Kirkebyhagen.

Friluftsetaten ryddet et nytt kulturmarksområde nord for Øvre Kirkeby. Denne kulturmarka ligger vest for dagens Øvre Kirkebyhagen. Avskogingen startet på våren. Alt hogstavfallet ble liggende igjen på bakken. Friluftsetaten fjernet dette hogstavfallet i oktober. Resultatet ble at barnålene løsnet fra greinene og ble liggende igjen på bakken som ei tjukk matte. Mye av hogstavfallet ble også liggende igjen. Den nyrydda framtidige kulturmarka framstår i dag som et vegetasjonsløst ”svart” område fylt med barnåler, kvister og kjøreskader. Rester etter beitepåvirka vegetasjon og arter er borte.

Når en rydder verdifull gjengrodd gammel kulturmark, skal all kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt, og for å hindre at jordmonnet blir for surt på grunn av de seint nedbrytbare grannålene. Kvist som råtner, vil føre til at typiske konkurransesterke hogstfeltarter blir favorisert. Disse artene vil konkurrere ut og forsinke den ønskede vegetasjonen til den framtidige beitemarka. Grankvist som ikke fjernes mens baret er grønt, vil gi ei tjukk matte av barnåler som brytes langsomt ned i en sur råhumus. Dette vil forsinke omdanningen av jordsmonnet fra barskogens podsolprofil til beitemarkas brunjordsprofil. Jordsmonnet til ei velhevdet beitemark består av moldaktig brunjord med stor tilgang på næringsstoffer og høy biologisk aktivitet, i motsetning til den sure råhumusen.

Tilsvarende kritikk fremmet Maridalens Venner overfor Friluftsetaten i forbindelse med ryddingen av beitemark i Vaggesteinhagen i 2003 og i Skjervenhagen i 2004.

10. Markalovens forhold til naturvernloven og Maridalen landskapsvernområde

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter. Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området. Denne planen gjelder for en periode på ti år.

Maridalens Venner er av den mening at den kommende markaloven ikke skal bli gjort gjeldene for de områder i Marka som er vernet etter naturvernloven (naturreservater og landskapsvernområder), siden naturvernloven har et annet formål enn markaloven. I Maridalen landskapsvernområde mener vi at det kun er verneforskriftene (hjemlet etter naturvernloven) og den vedtatte forvaltningsplanen som skal gjelde.

I april sendte Maridalens Venner et brev til den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet der vi ba om å få bekreftet vår oppfatning. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus delte Maridalens Venners synspunkter.) Vi spurte den politisk ledelsen i Miljøverndepartementet om de deler Maridalens Venner og Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine synspunkter om at det kun er verneforskriftene og den vedtatte forvaltningsplanen som skal gjelde i Maridalen.

Miljøvernminister Erik Solheim svarte 30. april bl.a. følgende: ”En viktig del av formålet med den nye markaloven er å fastsette Markas ytre grenser. Innenfor disse grenser vil det finnes områder som er vernet etter naturvernloven, enten som landskapsvernområde etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Det forhold at et område allerede er vernet etter naturvernloven, er dermed ikke til hinder for at det samme området også omfattes av ny markalov.”

19. desember 2008 la Miljøverndepartementet fram markaloven (Ot.prp. nr. 23). Tilrådingen ble godkjent i statsråd samme dag.

I § 4 Arealformål (i selve lovteksten) står det: ”I områder som er vernet etter naturvernloven […] gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne- eller planvedtak i tillegg til loven.”

I proposisjonen er dette nærmere forklart slik på side 11: ”En del områder i Marka er vernet ved forskrift i henhold til naturvernloven, enten som landskapsvernområder etter §§ 5-7 eller naturreservater etter §§ 8-10. Særskilte begrensninger i arealbruken i slike områder følger av forskrift. Verneforskriftene for det enkelte område vil i utgangspunktet fortsatt gjelde. Eventuell motstrid mellom verneforskrifter og markaloven vil måtte avgjøres etter alminnelige rettskildeprinsipper. Departementet antar at markaloven normalt vil måtte gis forrang ved konflikt med verneforskriftene.” Videre står det på side 24: ”Det finnes en del områder innenfor markagrensen som allerede har spesielle restriksjoner i form av vernevedtak etter naturvernloven. […] Slike særskilte vedtak og restriksjoner vil i utgangspunktet fortsette å gjelde etter sitt innhold i tillegg til markaloven dersom de inneholder strengere bestemmelser enn det som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven. De kan derimot ikke innskrenke det vern som følger av bestemmelser i eller i medhold av markaloven.” På side 39 står det: ”Slike vernevedtak kan ikke innskrenke markalovens bestemmelser.”

På flere viktige områder er det motstrid mellom verneforskriftene (hjemlet etter naturvernloven) og den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde og den kommende markaloven. Vi vil trekke fram to saker:

1) Forvaltning av bygningsmassen i Maridalen
Markaloven har et generelt forbud mot bygge- og anleggstiltak. Dette forbudet omfatter også bygge- og anleggstiltak i landbruket. Forbudet gjelder oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom.

Dette er klart i strid med formålet med vern av Maridalen landskapsvernområde. I verneforskriftene punkt 6.2 står det:
”Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til: Oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendige for landbruksdriften. Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1. januar 1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger.” Og i følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen i 2002 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus følgende: ”BYGNINGER OG ANLEGG. Dersom hensynet til drikkevannet tillater det, og andre kommunale forhold tilsier at det er ønskelig og mulig, hindrer ikke vernet en økning av antall husstander i dalen tilsvarende nivået 1.1.1975, under bestemte forutsetninger.”

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro isteden til å få utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen; å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap.

Den viktigste forutsetningen for at vern av Maridalen skal lykkes, er at bygda får utvikle seg som ei levende og livskraftig kulturbygd med et rikt og variert kulturlandskap. Tiltak mot gjengroingen av landskapet, bevaring og videreutvikling av bygningsmassen i dalen og tiltak for å fremme friluftslivet i Maridalen blir dermed viktige oppgaver. Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der.

2) Tilrettelegging for å fremme friluftslivet
Maridalens Venner har, sammen med de store friluftsorganisasjonene, i en årrekke jobbet for en helhetlig ferdselsveiplan til, i, gjennom og fra Maridalen for å fremme friluftslivet i dalen. Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001, er det blitt anlagt to turveier i dalen; én fra Hammeren via Maridalen Bygdetun til Hønefoten i 2005, og én fra Brekke til Låkeberget i 2007. (Førstnevnte vei ble bygd i forbindelse med hundreårsmarkeringen av Norge i 2005. Turveien ble åpnet av to statsråder, Fylkesmannen og ordføreren.) Begge disse veiene ble behandlet i den rådgivende gruppa for forvaltning av Maridalen landskapsvernområde, og ble godkjent av Fylkesmannens miljøvernavdeling (som er forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet). Nye veier er under planlegging, jamfør punkt 5g: Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen. Flere av disse prosjektene er allerede vedtatt og finansiert av Oslo kommune.

Dersom markaloven skal komme i tillegg til den vedtatte forvaltningsplanen (som er bygd på forskrifter etter naturvernloven), vil disse tilretteleggingene for å fremme friluftslivet i dalen, kreve unntak fra det generelle forbudet mot bygge- og anleggstiltak (se § 7 i markaloven). Men dette krever imidlertid utarbeidelse av reguleringsplaner (noe som ikke er tillatt etter naturvernloven). Ved utarbeidelse av reguleringsplaner må oppstart godkjennes av Miljøverndepartementet. Deretter kan reguleringsplanen utarbeides etter plan- og bygningsloven, for så å bli godkjent av kommunen. Endelig må planen stadfestes av Miljøverndepartementet før den får rettsvirkning. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

11. Fylkesmannens rådgivende gruppe

Det har vært avholdt tre møter i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Vi har diskutert blant annet kultur- og natursti gjennom dalen, rydding av kulturmarker, ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket” (plassene rundt Blankvann ble valgt fra Oslo), og tilrettelegging for å fremme friluftslivet. Fylkesmannens forvaltningsbudsjett for Maridalen landskapsvernområde har vært på kr 110 000. Kr 60 000 gikk til stubbefresing for nydyrking av tidligere fulldyrka mark på Turter og Svingen og kr 50 000 gikk til forvaltning av Maridalen (skjøtselstiltak, kultursti og informasjon). Kr 25 000 av sistnevnte beløp ble ikke brukt i 2008, jamfør punkt 5g: Fullføre byggingen av egne turveier til, i, gjennom og fra Maridalen.

12. Omvisninger

Tor Øystein Olsen har hatt omvisninger i Kirkebyområdet for studenter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, for ansatte hos Statens landbruksforvaltning og for BioFokus’ kurs i kartlegging av naturtyper.

13. Bystyret i Oslo bevilget kr 800 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2007 budsjett for Oslo kommune for 2008. I dette budsjettvedtaket ble det bevilget kr 800 000 til Maridalens Venner (budsjett for Oslo kommune 2008, bystyrets vedtak, punkt nr. 540, ”Sikring biologisk mangfold – Maridalens Venner 800.000”).

14. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Kr 35 000 pr. mnd. (inklusiv arbeidsgiveravgift og administrasjon) er avsatt i lønn til Tor Øystein Olsen. I tillegg kommer lovpålagt innskuddpensjon.
Maridalens Venner har arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativt ansvarlig.