Årsmelding Maridalens Venner 2006

Grefsenveien 66

0487 Oslo

e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

 

Gamle Maridalsvei 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

 

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

 

Skjerven gård

Maridalsveien 469

0890 Oslo

e-post: toribakk@online.no

 

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

 

Selteveien 188

3512 Hønefoss

e-post: odel@odel.no

 

Langåsveien 13
0880 Oslo

e-post: tberi-kr@online.no

 

Stårputtveien 23

0891 Oslo

e-post: stinefro@start.no

 

Varamedlem Turid Kjeverud
Sørbråtv. 39
0891 Oslo

e-post: turid.kjeverud@skanska.no

 

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

 

Fridtjof Nansens Vei 24 A
0369 Oslo

e-post: tf@fi-as.no

 

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær

Valgkomite: Anna Hoel, Helge Haakenstad og John Eirik Telle

 

 

 

1)      Skjøtselstiltak – kampen mot gjengroingen

2)      Kulturarrangementer

3)      Årsskrift

4)      Skar leir

5)      Maridalen Bygdetun

6)      Nettsteder

 

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en konkret handlingsplan mot gjengroingen.

 

I dag står vi muligens overfor en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

 

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.

 

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

 

Maridalens Venner har følgende sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

 

a)      Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking.

b)      Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

c)      Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).

d)      Bidra til at randsoner (skogsbryn) mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

e)      Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

f)        Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.

g)      Bidra til at det anlegges en egen turvei (gang- sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne veien vil bli en del av et helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

 

Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer på Kirkeruinene i pinsa og på olsok, og i en årlig kulturminnevandring.

Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Tema for årsskriftet 2006 blir viser fra Nordmarka.

 

I løpet av 2006 må det komme en avklaring om den kommende bruken av Skar leir.

 

Maridalens Venner ønsker å støtte konkrete prosjekter på Maridalen Bygdetun.

 

En stor oppgave blir å utvikle nettstedene maridalensvenner.no og maridalen.no.

 

Vi ønsker også å arbeide for at verneplankartet for Maridalen blir digitalisert.

For delmål a)Restaurering og årlig pleie av slåttemark og delmål b): Restaurering av beitemarker vises det til kapittel 8 og kapittel 9.

 

-         Delmål c): Restaurering av dyrkamark: Friluftsetaten har avskoget arealer med tidligere tilplantet gammel dyrkamark. Foreløpig er ikke noe av dette blitt tilbakeført til dyrkamark/overflatedyrka mark.

 

-         Delmål d): Randsoner blir restaurert: Ingen nye åkerkanter har blitt restaurert i år.

 

-         Delmål e): Gårdsbygninger blir restaurert: Maridalens Venner har ikke registrert noe restaurering i år.

 

-         Delmål f): Rydding av veikantene: Skjerven gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en meters bredde forsommer og tidlig høst. Ingen restaurering av veikantene har skjedd.

 

-         Delmål g): Turvei fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien: Friluftsetaten sendte forslag om: ”Brekke – Låkeberget, oppgradering av eksisterende ferdselsåre” ut på høring i mai. I juli fattet Friluftsetaten vedtak om å bygge veien i 3,5 meters bredde med naturgrus toppdekke, men uten belysning. Arbeidet er foreløpig ikke startet.

 

 

Årsskrift for 2006 er viet viser fra Nordmarka. Ansvarlig for innsamling av visene er Jørn Simen Øverli.

 

Det har foreløpig ikke skjedd en avklaring om framtiden til Skar leir.

 

Maridalens Venner har i 2006 støttet Maridalen Bygdetun med til sammen kr 60 000 til nytt kjøkken og serveringsrom i bryggerhuset. Arbeidet er kommet godt i gang.

 

Arbeidet med å utvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig, og er et viktig redskap i arbeidet for å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap. Fellesportalen www.maridalen.no er ennå ikke på nett. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Arbeidet med å digitalisere verneplankartet har ikke startet.

 

Årets prostigudstjeneste samlet over 500 mennesker i et flott sommervær. Gudstjenesten ble ledet av professor Berge Furre.

 

Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun med utstillinger fra Maridalen, husdyr på tunet, aktiviteter, servering og trekkspillmusikk.

 

Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner, og Maridalen Bygdetun.

 

Søndag 25. juni deltok 100 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Arrangementet ble åpnet av Øyvind Grandum som spilte lur, bukkehorn og seljefløyte. Etterpå var det Prøysensang ved Hans Christian Høie og Toril Born, og det ble servert gratis skaukaffe. Tor Øystein Olsen ledet vandringen på myra.

 

Årets stevne samlet 150 personer. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menigheter og Maridalens Venner.

 

Øystein Mathisen fra Nordberg menighet ledet olsokgudstjenesten.

 

Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen avsluttet med en stemningsfull olsokkonsert: "Viser fra skog og mark".

 

E-CO Energi AS, Friluftsetaten i Oslo, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet søndag 3. september om en kulturminnevandring langs Skjærsjøelva. Byantikvar Marte Boro talte og Karl Sundby med band underholdt i parken ved peisestua på Hammeren etter vandringen. Det var gratis servering av grillmat, kaffe og kaker. Det var et øsende regnvær denne dagen, og kun 30 personer deltok på arrangementet.

 

Leder av Maridalens Venner, Tor Øystein Olsen, rundet 50 år den 14. juli. I den anledning arrangerte styret en stor markering av dagen med middag, sang og taler på Maridalen Bygdetun med 40 gjester. Markakoret og Jørn Simen Øverli underholdt.

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum, for alle interesserte, for debatt, studier og folkeopplysning. Vi inviterer spesielt folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), fagfolk, grunneiere, friluftsrådet, politikere, Fylkesmannen, ulike kommunale etater og andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen.

 

-         Maridalen Bygdetun

-         Rydding av beitemark i Maridalen 2006

 

Møtene ble holdt på Maridalen Bygdetun og i Drengestua på Skjerven gård.

 

Noen trær ble ryddet tidlig vår. Dette ble gjort for å slippe mer lys ned på bakken, og dette vil gi en tettere grasmatte. Midtsommers ble enga slått (med ryddesag med krattkniv). Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet.

 

Enga ble midtsommers slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Ett av de to gamle styvingstrærne ble ”høstet” (lauving) tidlig vår etter fem års produksjon. Grasmatta er i ferd med å bli tett.

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv midtsommer, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

I høst ble enga slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Den aller sørligste delen er enda ikke ferdigraket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

Vegetasjonskantene langs bekken har blitt tette og grønne, noe som binder jorda. Mengder av hanekam blomstrer i bekkekantene på forsommeren.

 

Døde trær (ringbarket) i den midtre delen er fjernet og kvist er brent. Bekkedalen er snart ferdigrestaurert. 

 

Enga ble slått og raket i forbindelse med olsok.

 

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv midtsommer, og graset ble raket og fjernet.

 

Enga rundt Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet inn på en vakker måte.

 

Vi vil takke Skjerven gård for raking og bortkjøring av gras. Familien Dons og Eirik Stangeland takkes for rydding av trær og brenning av kvist. Rita Olsen og Arild Andresen takkes for rydding av trær og raking og fjerning av gras.

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar med kr 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene.

 

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2006, er at Sanderhagen og Ødegårdshagen blir ryddet - og ferdig restaurert - og klar for beiting i løpet av 2006.

 

Dessuten ønsker vi at Skjervenhagen og Brennengahagen blir ferdig restaurert i løpet av 2006.

 

”Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen”

1. Sanderhagen, "Ilaroa", Sander gård:
Dette området ligger nordøst for gården, opp mot Gjøvikbanen, og er avgrenset av bekken i nord, dyrkamarka og stien mot jernbaneundergangen i nordøst. Ilaroa var tidligere en del av havna til Sander gård. En del av området ble sist slått ca. 1990, og er under gjengroing. Den nordøstligste delen ble hogd av Skogvesenet rundt 1995, og er i dag et hogstfelt der småbjørk (pionerløvtre) preger området. Gammel kvist har gått til forråtnelse. Havnehagen kan inngjerdes, og beiting med hester fra Sander gård kan starte uten særlig rydding. En framtidig restaurering vil innebære at krattet av småbjørk i hogstfeltet blir tynnet, bekkekanten mot nord blir ryddet og grana blir tatt ut etter hvert på det resterende området. Ønskede spredte løvtrær vil stå igjen. All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene.

 

2. Ødegårdshagen, Ødegården:
Ødegårdshagen er gammel gjengrodd beitemark til Ødegården. Havnehagen ligger nordøst for gården og sør for Greveveien. Denne bør restaureres (fjerne all gran, og skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Dette vil gi et storslått utsyn fra Greveveien mot Maridalsvannet.

 

Alle gårder er pålagt å utarbeide ”Miljøplan” i jordbruket. Dessuten er det opprettet et nytt ”Regionalt miljøtilskudd” fra landbruksmyndighetene for kulturlandskap (bl.a. for ”innmarksbeite”). Disse arealene må være en del av miljøplanene for å få støtte.

 

Mye kvist ble liggende igjen i de delene av Skjervenhagen og Brennengahagen som ble ryddet av Friluftsetaten i 2004 og 2005. Dette er svært uheldig fordi store mengder grankvist vil gi en uønsket gjødslings- og kveleeffekt. Dette fører til at jordsmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Kvist som råtner vil favorisere typiske konkurransesterke hogstfeltarter (urter og busker, særlig rødhyll), som vil skygge ut, og forsinke den ønskede vegetasjonen til et framtidig beite. Grankvist som ikke fjernes mens baret er grønt, vil gi en tykk matte av grannåler som brytes langsomt ned i en sur råhumus. Dette vil forsinke omdanningen av jordsmonnet fra barskogens podsolprofil til beitemarkas brunjordsprofil. Jordsmonnet til en velhevdet beitemark består av moldaktig brunjord, med stor tilgang på næringsstoffer og høy biologisk aktivitet, i motsetning til den sure råhumusen. Dessuten kan store mengder med kvist være skadelig for beitedyra.

 

Skjerven gård gjerdet inn på forsommeren hele Skjervenhagen, og hester har siden beitet havnehagen. De best ryddete delene mot Maridalsveien er i ferd med å få en tett vegetasjonsmatte, og et storslått beitelandskap åpner seg.

 

Etter at beitesesongen var slutt, startet Skjerven gård rydding av uønsket oppslag i den ryddete delen av havnehagen. Den delen som ble uthogd i 2004 ble slått med ryddesag. Maridalens Venner har støttet dette arbeidet med kr 15 000.

 

Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen er enda ikke ryddet, men hestene beiter der. Nødvendig restaurering av delebekken mellom Skjervenhagen og Brennenga er ikke utført.

 

Store Brennenga gård gjerdet inn den nordligste delen av Brennengahagen på forsommeren, og hester har siden beitet havnehagen..

 

Den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde hadde i september markvandring og møte på Sander gård, der tema var restaurering av Sanderhagen.

 

Arbeidet med å få ryddet Sanderhagen og Ødegårdshagen vil fortsette i 2007.

 

Det har vært avholdt to møter i den rådgivende gruppafor forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Der ble det bl.a. drøftet rydding av beitemark i Maridalen.

 

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2005 å bevilge kr 700 000 til Maridalens Venner: Budsjett for Oslo kommune 2006 – bystyrets vedtak, punkt nr 540, ”- Tilskudd Maridalens venner 700.000”.

 

Kr 30 000 pr. mnd. (inklusiv arbeidsgiveravgift og administrasjon) er avsatt til lønn til Tor Øystein Olsen.

 

Maridalens Venner har hatt arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativ ansvarlig.