Årsmelding Maridalens Venner 2004

1. Styret i 2004

Leder Tor Øystein Olsen

Grefsenveien 66

0487 Oslo

e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

 

Nestleder Lars Flugsrud

Gamle Maridalsvei 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

 

Kasserer Trond Hjelle

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

 

Styremedlem Ole Tøsse

Nils Baysvei 41 f

0855 Oslo

e-post: ole.tosse@eby.oslo.kommune.no

 

Styremedlem Otto Ullevålseter

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

 

Styremedlem Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 Hønefoss

e-post: odel@odel.no

 

Styremedlem John Eirik Telle

Nes gård

Greveveien 20

0891 Oslo

e-post: je-telle@online.no

 

Varamedlem Stine Frøystadvåg

Stårputtveien 23

0891 Oslo

e-post: stinefro@start.no

 

Varamedlem Jon Ivar Bakke

Skjerven gård

Maridalsveien 469

0890 Oslo

e-post: toribakk@online.no

 

Varamedlem Geir Erik Berge

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

 

Varamedlem Oskar Solenes

Beverveien 19

0596 Oslo

e-post: oskar.solenes@nih.no

   

2. Andre tillitsverv

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær

Valgkomite: Anna Hoel, Helge Haakenstad og Per Dugstad

 

3. Visjon for Maridalens Venner  

Visjonen for Maridalens Venner er:

"Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og være ei levende og livskraftig kulturbygd!"

 

Landbruksminister Lars Sponheim vil også at Maridalen skal bli et "Utstillingsvindu for norsk landbruk", og Maridalen er plukket ut som "Bynært Streif 2005", i forbindelse med markeringen av Landbrukets Unionsmarkeringsprosjekt 2005 ("Mat og kulturlandskap 2005").

 

4. Mål for Maridalens Venner 2004

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen, og tar del i arbeidet som gjør dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom: 

 

1)      Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen

2)      Kulturarrangementer - se punkt 6

3)      Årsskrift - se punkt 10

4)      Nettstedet www.maridalensvenner.no - se punkt 11

 

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via  å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en konkret handlingsplan mot gjengroingen.

 

I dag står vi muligens overfor en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

 

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.

 

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

 

Maridalens Venner har følgende sju mål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

 

1.      Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.

2.      Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

3.      Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og "Hallsetjordet" på Skar).

4.      Bidra til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

5.      Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

6.      Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.

7.        Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, som en del av et helhetlig ferdselsvei, sti og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

 

5. Vurdering av måloppnåelse

-         Mål 1: Restaurering av slåttemark: Se punkt 8. Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2004.

 

-         Mål 2: Restaurering av beitemarker: Se punkt 9. Rydding av beitemark i Maridalen.

 

-         Mål 3: Restaurering av dyrkamark: Der har det foreløpig ikke skjedd noe.

 

-         Mål 4: Randsoner blir restaurert: Ingen randsoner er blitt restaurert i dalen, selv om dette var et av hovedsatsingsområdene til områdeprosjektene fra 1999 og 2000. Men bl.a. Øvre Vaggestein gård, Øvre Kirkeby gård, Skjerven gård og Store Brennenga gård har slått åkerkantene sine i en fin bredde.

 

-         Mål 5: Gårdsbygninger blir restaurert: Friluftsetaten restaurerer bl.a. takene på våningshusene til Store Brennenga og Kallerud gård.

 

-         Mål 6: Rydding av veikantene: Øvre Kirkeby gård, Skjerven gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en enkel bredde tidlig høst. Ingen restaurering av veikantene har skjedd, bortsett fra noe kutting av greiner.

 

-         Mål 7: Helhetlig plan for friluftsliv: Jordbrukerne i dalen har sammen laget en skisse til en sammenhengende sti gjennom hele Maridalen fra Brekke til Skar, som er blitt presentert i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde.

Friluftsetaten har sendt ut på høring restaurering av Ankerveien.

 

6. Kulturarrangementer       

a) 2. pinsedag

Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner, og Maridalen Bygdetun samarbeidet om et helhetlig kulturarrangement ved Kirkeruinen, med prostigudstjeneste på Kirkeruinen og aktiviteter på Maridalen Bygdetun. Biskop Gunnar Stålsett holdt preken, mens prost Trond Bakkevig var liturg. Musikalsk ansvarlig var organist Petter Amundsen, og det var trompetspill ved Tormod Åsgård.

 

Etter gudstjenesten på Kirkeruinen var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun, Øvre Kirkeby gård, med utstillinger fra Maridalen, husdyr på tunet, underholdning og aktiviteter for barn, servering og musikk.

 

4-500 personer deltok på arrangementet.

 

2. pinsedag i Maridalen fikk igjen et flott innslag på NRK Dagsrevyen (8. gang siden 1993).

 

Pinse- og olsokarrangementene fikk til sammen kr 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for næring og kultur.

 

b) Blomsterengtur

Skiforeningen, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 20. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten, Slakteren til Svartor. Denne dagen regnet det, og kun 8 personer deltok på arrangementet. Tor Øystein Olsen var turleder.

 

c) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal

Søndag 27. juni deltok 120 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Tor Øystein Olsen var turleder. Før turen holdt Hans Christian Høie og Toril Born en stemningsfull Prøysenkonsert, og det ble servert skaukaffe.

 

Varingen omtalte arrangementet etterpå over en hel side, med fine fargebilder.

 

d) Olsok

Årets stevne samlet ca 400 personer i et strålende vær. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menighet, Maridalens Venner og Markakoret.

 

Tone Eid ledet den første timen med folkedansere fra Sogn og Fjordaneringen og Åge Grundstads trio. Markakoret serverte og Jon Ivar Bakke ledet rakingen av enga.

 

Sogneprest Egil Stray Nordberg ledet olsokgudstjenesten.

 

Etter gudstjenesten var det tale av leder av byutviklingskomiteen, Ola Elvestuen (V).

 

Arrangementet ble avsluttet med en stemningsfull konsert av Eli Storbekken, Jørn Simenstad, Jorun Marie Rypdal Kvernberg og Ragnhild Furebotten.

 

Avisa Varingen fra Nittedal lagde en fin omtale av Olsok i Maridalen over en hel side.

 

Pinse- og olsokarrangementene fikk til sammen kr 30 000 i støtte fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for næring og kultur.

 

e) Kulturminnevandring i Kirkebyområdet

E-CO Energi, Friluftsetaten i Oslo, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet søndag 22. august for 8. gang om en kulturminnevandring. I år gikk turen i natur- og kulturstien på Kirkeby med start fra Bjørkelunden på Hammeren. Under arrangementet var det en lengre stopp på Maridalen Bygdetun.

 

Leder av byutviklingskomiteen, Ola Elvestuen (V) talte og "Livets Landevei" holdt en stemningsfull konsert i parken ved peisestua på Hammeren. Det var gratis servering av grillmat, kaffe og kaker. 80 personer deltok på en regnfull dag, men det var opphold under arrangementet ved peisestua. Det ble rykket inn annonser i Aftenposten og Dagsavisen.

 

f) Maridalsspillet

Det ble suksess for Maridalsspillet da Svartedauen ble satt opp i jubileumsåret 2004. Svein Gundersen var instruktør og Eli Storbekken var musikalsk ansvarlig. Forestillingene varte fra 28. august til 5. september, med egen skoleforestilling 31. august. Se ellers årsmelding fra Maridalsspillet, og nettstedet www.maridalsspillet.no.

 

g) Andre arrangementer

Blomstergudstjeneste andre søndag i juni i regi av Maridalen menighetsråd har blitt en tradisjon, der Tor Øystein Olsen holdt en blomstervandring en time før selve gudstjenesten.

 

7. Temamøter

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum, for alle interesserte, for debatt, studier og folkeopplysning. Vi inviterer spesielt ulike kommunale etater, Fylkesmannen, politikere, fagfolk, grunneiere, friluftsrådet og folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), og alle andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen. Møtene har hatt godt oppmøte, rundt 15 har møtt hver gang.

 

Følgende temaer har vært diskutert i 2004:

-         Rydding av beitemark i Maridalen

-         Kampen mot gjengroingen - og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser.

 

Møtene ble holdt i Drengestua på Skjerven gård.

 

8. Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2004

Arbeid utført:

Bjørkelunden - magereng

I august ble enga slått (med ryddesag med krattkniv). Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet. Trær vil de nærmeste årene bli tynnet gradvis for å få en tettere grasmatte.

 

Friskmarksenga

På vårparten ble enga systematisk ryddet for stein.

 

Enga ble på ettersommeren slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er i ferd med å bli tett, og den får en ønsket artssammensetning. I den friskeste delen er imidlertid ennå oppslaget av rotskudd og stubbeskudd svært kraftig.

 

Løvenga

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv i august, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

Bekkedalen

Den nordligste delen av Bekkedalen ble ryddet sein vinter, og vår. Mesteparten av kvisten ble brent, mens resten ble samlet i kvisthauger. Disse kvisthaugene ble brent i høst. Mesteparten av virket ble hugget opp til ved.

 

Døde trær og busker ble ryddet i den delen hvor trær ble ringbarket i 1999 og 2002. Kvist ble brent.

 

Den tidligere restaurerte delen ble slått med ryddesagblad tidlig vår (fjorårets "daugras"), og graset ble raket og fjernet. Løvoppslag, samt stammeskudd og rotskudd på de nyetablerte styvingstrærne, ble ryddet og brent. Store deler av enga ble systematisk ryddet for stein, og stubber ble kappet ned.

 

I høst ble enga slått med ryddesag med krattkniv, og mesteparten av graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

 

I den frodigste delen av Bekkedalen er oppslaget av bringebær svært høyt (nitrogenelskende pionerart). Dette kan komme av at før restaurering var disse områdene skyggefull og næringsrik gråor-heggeskog, der rotknollene til gråor har ansamlet nitrogen fra atmosfæren, og hvor feltsjiktet var mangelfullt. Oppe på flatene og i fuktenga i nord er restaureringen allerede svært vellykket. Vegetasjonskantene langs bekken har også blitt tett og grønn, noe som binder jorda. Mengder av hanekam blomstrer i bekkekantene på forsommeren. 

 

Tørrenga rundt kirkeruinen

Fjorårets "daugras", bringebær, nypekratt og rotskudd og stammeskudd (sør og øst for ruinen) ble slått med ryddesagblad, og avfallet ble ryddet og fjernet.

 

Den permanente fulldyrka kulturenga nord for ruinen ble slått to ganger med grasklipper og ryddesag med krattkniv i forbindelse med pinse og olsok. Graset ble raket og fjernet.

 

Strandenga ved Lautabekkens utløp

Rotskudd og stubbeskudd ble ryddet på vårparten.

 

Kirkebjørkelunden

Fjorårets "daugras", rotskudd og stammeskudd (sør for kirka) ble slått med ryddesagblad, og avfallet ble ryddet og fjernet.

 

Den permanente fulldyrka kulturenga rundt kirka i dalen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli, og graset ble raket og fjernet.

 

Enga rundt Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet inn på en vakker måte.

 

 

Vi vil takke Øvre Kirkeby gård for lån av traktor og vedpaller og for kantslått av engene ved Kirkeby. Skjerven gård takkes for raking og bortkjøring av gras. Familiene Røgeberg og Eidås takkes for rydding av trær, og raking og fjerning av gras. Familien Dons, Eirik Stangeland og Arild Andresen takkes for rydding av trær og brenning av kvist.

 

Arvid Mellem fra E-CO Energi takkes for slått av stien mellom Kirkeruinen og Bjørkelunden.

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar med kr 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene i dalen.

 

9. Rydding av beitemark i Maridalen

"Prosjekt Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen"

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.

 

Bakgrunn:
Vi ønsker å ta utgangspunkt i, og prøver å realisere, anbefalinger fra "Områdetiltak Maridalen", Oslo kommune, 1999 - 2003. I dette utvalget utredet de:

 

-         Kulturlandskap og vannkvalitet, og

-         Kulturlandskap og verneplanen for Maridalen; hvor de har hatt fokus på rydding av a) randsoner mot dyrkamarka, og b) rydding av tre utvalgte beitområder:

 

Beskrivelse av Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen:

1. Skjervenhagen, Låkeberget (landskap):
Dette området ligger nordvest for Låkeberget, og er avgrenset av Maridalsveien både mot sør og vest. Helt i sør og sørvest var dette tidligere dyrkamark under Nordre Låkeberget, mens resten var beitemark under Skjerven gård, og hele dette arealet ble tilplantet med gran på 40-tallet. En restaurering vil innebære at grana blir tatt ut (fordi gran verken vegetasjonsmessig -gir uønsket lyngvegetasjon - eller kulturhistorisk hører heime i en velhevdet havnehage), noen furutrær kan stå (der det er berg i dagen), samt spredte løvtrær i alle aldre, unntatt osp og gråor, som gir dårlig feltsjikt. All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Kvist som råtner vil favorisere typiske konkurransesterke hogstfeltarter, som vil skygge ut, og forsinke den ønskede vegetasjonen til et framtidig beite. Grankvist som ikke fjernes mens baret er grønt, vil gi en tykk matte av grannåler som brytes langsomt ned i en sur råhumus. Dette vil forsinke omdanningen av jordsmonnet fra barskogens podsolprofil til beitemarkas brunjordsprofil. Jordsmonnet til en velhevdet beitemark består av moldaktig brunjord, med stor tilgang på næringsstoffer og høy biologisk aktivitet, i motsetning til den sure råhumusen.

 

Området vil i framtida beites av Skjerven gård, og vil gi et fantastisk utsyn fra Låkeberget mot Hammeren og fra Maridalsveien mot Maridalsvatnet. Artsliste utarbeides.

 

2. Brennengahagen, Øvre Brennenga (landskap):
Gammel gjengrodd beitemark til Store Brennenga gård. Havnehagen ligger mellom Låkeberget og Store Brennenga. Denne bør restaureres (fjerne all gran, la noen furu stå igjen, samt skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Dette vil gi et storslått utsyn fra Låkeberget mot nordøst utover Maridalsvatnet mot Sander gård. Forpakterne på Store Brennenga har allerede startet rydding nær gården, som blir brukt til hestebeite. Sommeren 2004 ble åkertangene og deler av dyrkamarka på Låkeberget, i vestre del av Brennengahagen, gjerdet inn for hestebeite. Artsliste utarbeides.

 

3. Nord for Øvre Kirkeby, Øvre Kirkebyhagen (artsrikt):
Teigen ligger nord for Øvre Kirkeby og er avgrenset av ferdselsvei mot Greveveien i vest og av Greveveien i nord. Den sørligste tredjedelen ble ryddet av Kulturøkologene og Skogvesenet i 1995, og av Nydalen Skiklubb i forbindelse med NM i orientering, i 1999. Øvre Kirkeby gård har gjerdet inn den restaurerte delen for hestebeiting. Resten av havnehagen bør restaureres (fjerne all gran, la noen furu stå igjen, samt skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Det bør utarbeides en skjøtselsplan for hele beiteområdet (inneholder interessante vegetasjonstyper), slik at planmessig restaurering kan fullføres. Artsliste av høyere planter er tatt opp, slik at artsutviklingen kan følges.

 

 

Oppsummering av utført arbeid i 2004:

1. Skjervenhagen, Låkeberget (landskap):

Maridalens Venner la fram planene om rydding av Skjervenhagen i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i januar. Gruppa var positiv til dette prosjektet. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter landskapsvernområdet, ga også sin tilslutning til restaureringen av Skjervenhagen.

 

Skjerven gård fikk innvilget støtte fra landbrukets SMIL-ordning til inngjerding av gammel beitemark.

 

Friluftsetaten starter en alminnelig hogst av vestre del av Skjervenhagen i slutten av april, i samsvar med sine egne hogstplaner. Alt hogstavfall ble liggende igjen på bakken. Maridalens Venner påpekte at Friluftsetatens hogst ikke var rydding av beitemark, der målsettingen er restaurering av beitemarkas feltsjikt, men at området er omgjort til et vanlig hogstfelt.

 

Friluftsetaten starter fjerning av kvisten i juli etter at alle barnålene har falt av. Feltsjiktet er grønt der kvistavfall tilfeldigvis ikke har ligget på bakken, mens resten av det ryddete området er dekket av ei tjukk matte av sure barnåler. En sone av høye gråortrær er satt igjen mot delebekken i øst.

 

Det var befaring i Skjervenhagen med alle berørte parter i september, og Friluftsetaten ønsker at resten av Skjervenhagen skal ryddes, bortsett fra et areal med ungskog midt inni.

 

2. Brennengahagen, Øvre Brennenga (landskap):

Maridalens Venner la fram planene om rydding av Brennengahagen i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i januar. Gruppa var positiv til dette prosjektet. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som forvalter landskapsvernområdet, ga også sin tilslutning til restaureringen av Brennengahagen.

 

Store Brennenga gård fikk innvilget støtte fra landbrukets SMIL-ordning til inngjerding av gammel beitemark.

 

Det var befaring i Brennengahagen med alle berørte parter i september, og Friluftsetaten ønsker at den nordligste delen skal ryddes.

 

3. Nord for Øvre Kirkeby, Øvre Kirkebyhagen (artsrikt):

Friluftsetaten ryddet den nordligste delen av Øvre Kirkebyhagen i oktober. Virket ble kjørt ut, og området ble ryddet for kvist samtidig med avvirkningen.

 

Den gamle ferdselsveien mellom Hønefoten og Øvre Kirkeby ble kjørt i stykker, og det forventes at den blir satt i stand.

 

Friluftsetaten har valgt å sette igjen en del store grantrær med kraftige greiner nederst, såkalte "lysgraner". Disse granene er opptil 50 år gamle (gjengroingsperioden), og det er ingen spor etter eldre stubber av grantrær. Store grantrær i beitemark blir dermed et nytt kulturinnslag i "gammel kulturmark" i Maridalen

 

Øvre Kirkebyhagen er klar for inngjerding og beiting fra våren 2005.

 

10. Årsskrift 2004: Maridalsspillet "Kirkesølvet". Maridalsspillet 30 år

Årsskrift for 2004 blir et nytt opptrykk av ett av tre Maridalsspill av Carl Fredrik Engelstad: "Kirkesølvet". Årsskriftet er illustrert med bilder fra de tidligste forestillingene.

 

11. Nettstedet www.maridalensvenner.no

Arbeidet med eget nettsted har kommet godt i gang, og bidrar til å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Maridalens Venner har også inngått en avtale med Maridalen Velforening om å bygge opp et felles nettsted for hele Maridalen: www.maridalen.no. Den vil forhåpentligvis bli åpnet i løpet av vinteren 2005.

 

12. Fagdager med miljøverndepartementet og fylkeslandbrukstyret for Oslo og Akershus

8. juni og 16. september var det fagdager med miljøverndepartementet og fylkeslandbrukstyret for Oslo og Akershus, der det bl.a. var vandringer i de nyrestaurerte slåttemarkene ved Hammeren.

 

13. Fylkesmannens rådgivende gruppe

Det har vært avholdt fire møter i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Temaene har vært sti og veiplan, sluttrapport "Områdetiltak Maridalen", rydding av beitemark, vandring i restaurerte slåttemarker og informasjonstavler i Maridalen. Fylkesmannens miljøvernavdeling har for 2004 et forvaltningsbudsjett for Maridalen landskapsvernområde på til sammen kr 90 000, derav kr 40 000 til Maridalens Venner.

 

Landbruksdepartementet har bevilget kr 100 000 til Maridalen landskapsvernområde, for at kulturlandskapet i Maridalen skal bli et utstillingsvindu for hovedstaden. Disse pengene ble forvaltet av Fylkesmannens miljøvernavdeling, og ble bl.a. brukt til rydding av Øvre Kirkebyhagen.

 

14. Bystyret i Oslo bevilget kr 450 000 til Maridalens Venner

Et enstemmig bystyre vedtok i desember 2003 å bevilge kr 450 000 til Maridalens Venner: Budsjett for Oslo kommune 2004 - bystyrets vedtak, punkt nr 540, "angående tilskudd til ivaretakelse av kulturlandskap, Maridalens Venner 450.000"

 

Pengene ble av Friluftsetaten utbetalt i april.

 

15. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Kr 25 000 pr. mnd. (inklusive avgifter og administrasjon) er avsatt til lønn til Tor Øystein Olsen.

 

Konsernbygg A/S har sponset Maridalens Venner med kr 25 000 pr. mnd., fra desember 2003 til og med april 2004, i påvente av utbetaling av bevilget beløp fra Oslo kommune (enstemmig bystyrevedtak Oslobudsjettet desember 2003).

 

Maridalens Venner har hatt arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativ ansvarlig.