Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
         
Markafolk
         
Historiske ferdselsveier
         
Vinterfôrhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie > Historier fra Maridalen >  1871 – et annus horribilis
Gutten som frøs i hjel på Maridalsvannet – og to andre tragedier

1871 – et annus horribilis

Vinteren 1871 var ekstra kald. Det var den kaldeste på mange år.

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

Onsdag 8. februar dette året trasker den 27-årige Karl Eriksen over Maridalsvannet. Skjønt "trasker" er vel ikke rette ordet. Kanskje subber han seg framover i snøen. Eller han sliter tungt langsetter et gammelt spor på isen, som har snødd igjen. Han har gått den samme veien mange ganger før, for han har bodd på husmannsplassen Berntsberg siden han var tre år gammel. Den ligger nord for vannet. Veien til de fleste andre stedene i Aker – og til Kristiania – gikk derfor over Maridalsvannet om vinteren.

Kanskje han hadde vært en tur nede på byens marked? Det fant jo sted noen få dager i februar hvert år. Det kan ha blitt sent på kvelden, og mørkt. Turen fra Kristiania var en lang vei å gå til fots. Den siste lange biten over Maridalsvannet kan ha blitt svært tung.

Eller han kan ha vært på vei til Brekkesaga. For der bodde hans yngre søster, Antonette, som var 25 ½ år gammel. Hun hadde seks uker tidligere giftet seg med den ett år eldre sagmesteren Hans Olsen fra Fet. Og nå lå hun syk av tæring på Brekke og satte sikkert stor pris på besøk av den to år eldre broren sin.

Brekke eller Kristiania. Uansett var veien kortest over vannet.

Karl kunne ikke huske at det hadde vært så kaldt før. På sine mange turer over vannet tidligere hadde han hatt bedre vær. Da hadde han ikke frosset så mye. Han var ikke forberedt på den ekstreme kulda som nå hadde inntruffet.

Han kom aldri over. De fant ham frosset i hjel på isen.

De som målte temperaturen i Kirkegata nede i Kristiania i de nærmeste årene fra 1866, leste av -8,9 °C som laveste temperatur i februar 1867, og de to neste årene var minimumstemperaturen i februar begge årene -8 °C. Ikke så veldig kaldt, altså.

De to vintrene deretter – i 1870 og 1871 – var betydelig kaldere. Den laveste temperaturen som ble målt i februar det første av disse to årene, var -17,3 °C, og året etter var den helt nede i -22 °C. Vinteren deretter igjen var atskillig mildere. Uten tvil var derfor vinteren 1871 den kaldeste på veldig lang tid.

Og når vi vet at dette ble målt i Kirkegata, så kan vi legge til enda fem–seks minusgrader på veien opp til Nordmarka. Differansen i grader mellom Blindern og Tryvannshøgda var cirka fire på et senere valgt tidspunkt, og fra Blindern og ned til sentrum må det vel skille enda et par grader, skulle jeg tro. Ved Maridalsvannet kan det derfor ha vært så lav temperatur som -28 °C i februar 1871. De hadde ikke begynt med målinger på Blindern og Tryvannstårnet ennå.

Karl Eriksen hadde flyttet fra Hakadal til Maridalen, bare tre år gammel, sommeren 1847, sammen med foreldrene, Erik Olsen Nøkleby og Kirstine Kristoffersdatter, og fem søsken, de fleste eldre enn ham. Han fikk også to søstre til etter at familien hadde etablert seg i Maridalen.

Nå – 23 ½ år seinere – bodde han fremdeles hjemme på Berntsberg med foreldrene, mens den eldste broren, Olaus (41), hadde flyttet til Laskerud hvor han nettopp hadde blitt enkemann. Den nest eldste broren, Kristian (39), hadde slått seg til på Græssestuen, og søsteren Anne Marie (36) hadde giftet seg med sønnen på Brænders og bodde akkurat nå på Blankvannsbråten. Broren Edvard (29), som bare var to år eldre enn Karl, hadde emigrert til USA et par år tidligere. Søsteren Antonette (25), som var to år yngre enn Karl, lå dødssyk på Brekke. Og de to yngste søstrene, Borgine (23) og Karoline (21), bodde fortsatt hjemme på Berntsberg.

Året 1871 ble et annus horribilis – "et forferdelig år" – for foreldrene Kirstine Kristoffersdatter og Erik Olsen på Berntsberg. Tidlig i januar mister de først en svigerdatter (kona til Olaus Eriksen på Laskerud). Så finner de sønnen Karl død på isen på Maridalsvannet i februar, og i april dør den nygifte datteren Antonette av tæring (tuberkulose) på Brekke. Hun hadde vært gift i mindre enn fire måneder.

Det er aldri helt lett å være foreldre, og dette må ha vært i hardeste laget.

Men sorgen varer heldigvis ikke evig hos de unge. Året etter – i april 1872 – gifter enkemannen Olaus (42) seg med sin tjenestejente, Gudbjørg Hansdatter (29). De blir senere mine oldeforeldre. Og den yngste søsteren, Karoline (23), blir i september samme år gift med sin avdøde søsters enkemann, Hans Olsen (27), og blir dermed den nye sagmesterfrua på Brekke.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349