Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.
Etter nedleggelsen av Skar kruttverk var Skar leir en periode uten militær virksomhet. I 1902 vurderte Kristiania kommune oppkjøp for å sikre Maridalsvannet som drikkevannskilde for byen. Fra 1905 drev Forsvaret utleie av Skar til Lindern pleiehjem for epileptiske, og fra 1910 anvendte Hæren Skar leir til ski- og sommerøvelser for militære skoler i Oslo-området. Fra 1930 ble stedet benyttet som øvingsplass for automobilkorpset i Hæren.
Da krigen kom i 1940, inntok tyskerne Skar leir, og det var de som videreutviklet militærleieren. Flere store bygninger ble oppført for reparasjon og vedlikehold av tysk luftvernskyts. De tyske bygningene fikk et påkostet og varig preg. Etter krigen, i 1945, overtok Luftforsvaret det tyske materiellet og verkstedet, og de ble værende i Skar leir fram til 1985. En rekke av de gamle bygningene ble revet.
I en kort periode disponerte Hærens våpentekniske bataljon Skar, før Forsvarets tele- og datatjeneste med sin verkstedsvirksomhet overtok bygningene. I 1998 ble denne virksomheten flyttet til Kjeller. Forsvarsmuseet og Forsvarets bygningstjeneste har siden da benyttet bygningene som lager.
I 1874 kjøpte Forsvaret deler av gårdene Skar og Halset, slik at eiendommen Skar leir besto av 89 dekar innmark og 128 dekar skog eller utmark, i alt 217 dekar. Staten og Forsvaret solgte Skar leir til Oslo kommune i 2007.