Markasenteret på Skar

Av Aslak Sira Myhre

Gjennom et unikt Markasenter, inspirert av tilsvarende sentre i amerikanske nasjonalparker, vil det utvikles en blanding av Folkemuseet på Bygdøy, Teknisk Museum, Forsvarsmuseet og et friluftslivsenter som ikke finnes noe annet sted i Norge. Den eksisterende bygningsmassen tas i bruk fullt ut, og Oslo får et turistmål og ikke minst en turistaktivitet som kan trekke tusenvis av nye turister til byen.

Næringsmuseum og opplevelsespark

Marka har en unik næringshistorie med skogbruk, gruvedrift, jordbruk, kraftverk og tømmerfløting. I samarbeid med skogbruksinteressene, og andre, kan Oslo kommune utvikle et utendørs/innendørs museumsanlegg som viser denne historien. Gjerne kombinert med faste turer til noen av de store «happeningene» i markahistorien med prøvefløting av tømmer og kraftverket på Hammeren. Marka var i sin tid arena for svartedauen og vassgraut, og var senere en viktig forutsetning for den tidlige norske industrialiseringen. Veiene vi går på, som Greveveien og Ankerveien, er tidlige moderne veier i Norge, anlagt for næring. Dette gir en ekstra dimensjon til naturopplevelsene de besøkende vil få. En del av senteret vil være en militærhistorisk del som forteller historien om bygningene man beveger seg i og utviklingen fra kruttfabrikk til Markasenter. Et slikt senter vil gi en spennende opplevelse i seg sjøl og utvikle større forståelse for samspillet mellom menneske og natur som har skapt Marka slik den er i dag.

Historisk/arkeologisk museum for Marka

Marka har en unik historie utover næring. I samarbeid med arkeologisk-, forsvars- og historisk museum, lokale samlinger og entusiaster utvikles et historiesenter for Marka som tar for seg tiden fra isen gikk og fram til i dag. Kirkeruinene, gårder og plasser, vannveier og hovedgjennomfartsårer vil være en viktig del av et slikt museum, som vil inngå i en helhet med næringsmuseet og opplevelsesparken. De områdene vi i dag kaller Marka, var i sin tid den norske kystlinja. Områdene er fulle av spor fra steinalder og framover, en del av historien de færreste kjenner til.

Natur-, frilufts- og idrettssenter

Marka er åstedet for den aller første turisme og det første friluftslivet i Norge, og ikke minst for skiidrettens utvikling. Thor Gotaas sine bøker om langrenn gjort om til museum, men med større vekt på folkeidretten enn Holmenkollen. Fokuset er folkelig aktivitet. Dette museumssenteret kombineres med det viktigste med hele Markasenteret; det moderne natur-, frilufts- og idrettssenteret. Videre bør det være en del i senteret som forteller oss hvilken flora og fauna som finnes i Marka, hvordan den har utviklet seg og hvilke økosystemer som fungerer i et kulturlandskap. Dette vil kunne fungere som en guide når folk skal på tur i marka med soppkurv, bærspann eller på leting etter urter og som en innføring i det komplekse forholdet mellom mennesker og natur som har utviklet naturen slik den er i dag.

Aktivitetssenter

Fra Skar har man det beste utgangspunkt for turer i Marka sommer som vinter. Med stor parkeringsplass, den desidert korteste veien fra sentrum til marka og det enorme tilgjengelige området, kan man her lage noe som enda ikke finnes Norge; et senter hvor man kan finne opplysninger om turer, delta på guida turer, få guide og utstyr til lange turer, skiturer med instruktører og overnattinger med guide. Man kan velge vanskelighetsgrad, lengde og komfortnivå. Folk fra hele verden skal kunne se, gå og sove i Marka uten mye forarbeid og samtidig føle seg trygge. For turister vil dette være et fantastisk tilbud og en type aktivitet mange er kjent med fra reiser i andre land. Marka har kano-, kajakk-, sykkel-, ski-, gå- og løpemuligheter som er unike. Allerede finnes en rekke overnattings- og serveringssteder og flere kan utvikles i tilknytting til Markasenteret.

Skoler og barnehager

Trafikken vil ikke være stor nok til å drive et senter basert på turister aleine. Men gjennom å ta imot barnehager og skoler fra deler av Oslo som ikke har nærhet til skogen i ukedagene, vil senteret kunne drives fullbooka uka rundt. De samme fasiliteter og til dels guider, vil kunne ta barnehager til Øyungen og Fagervann, lage bål og fortelle om naturen. De samme lokalene kan brukes på denne måten og skape et unikt tilbud for hele byen. Markasenteret blir leirskolesenter for hele Oslo og et møtested i ”Barnas Landskap” for barnehager og skoler fra øst til vest i byen, bare et bussklipp unna sentrum.

Kafé og kultur

Hjertet i Markasenteret må være en veldrevet kafé som folk kan dra til på søndagstur og egentlig ikke tenke seg noe lenger. Sammen med en scene/sal for kulturarrangement innendørs og en utescene vil dette gi Markasenteret en jevn strøm av publikum året rundt, samtidig som det gir mulighet for å lage et kultursenter innenfor portene til Skar. Her kan det være foredrag både om historien og Marka og helt andre ting; teaterforestillinger, forfattermøter eller konserter. Det er ikke mulig å drive en permanent kulturscene så langt fra folk som Skar leir, men som sporadisk scene, på dagtid i helger og til enkelte festivaler/kveldsarrangement sommerstid, vil det være ideelt.

Kunstnerboliger og permanent bosetning

Skar vil trenge noen permanente beboere. Det vil ligge så store verdier i Markasenteret at det vil bli risikabelt, og også goldt, å legge det på Skar uten folk. Erfaringene til bydelsadministrasjonen og Avantor ASA fra utbygging i Nydalen tilsier at liv mellom husene kvelds- og nattestid er en viktig suksessfaktor. Det er i dag mellom ti og tjue boenheter innenfor portene. Noen av disse kan utvikles til kunstnerboliger som Oslo kommune kan bruke både som påskjønnelse for egne kunstnere eller som stipend for å trekke internasjonale kunstnere til hovedstaden. Sammen med disse kan det utvikles seniorboliger og andre boenheter for fastboende, noe som både sikrer døgnkontinuerlig stabilitet rundt senteret og utvikling av Maridalen som et levende bomiljø.

Drift og samarbeid

Markasenteret drives som en egen institusjon eller stiftelse, på samme måte som et museum eller et teater. En av de viktigste suksesskriteriene fra eksempelvis Litteraturhuset i Oslo har vært det å legge til rette for, og samle, andres aktiviteter. Mange små arrangører ble her til sammen et rikholdig litteraturhus, slik at folk kommer hit hver dag uten en klar plan, men i trygg forvissning om at det alltid ”skjer noe”. Ulike miljøer trekker sine folk til samme sted og på den måten når andre små arrangører ut til andre som er interessert i noenlunde det samme. Kafé, turistguiding og overnattingshytter kan drives som selvstendige enheter, men museene bør samordnes. Alt fra Maridalens Venners orkidéturer, kulturarrangementer, Bygdetunetes aktiviteter og Skiforeningens skikurs kan formidles fra samme utgangspunkt og i samme program.

Oppsummering

Markasenteret må være nettopp ”senteret i bestemt form”, ikke for Maridalen eller Nordmarka, men hele Oslomarka. Skar er perfekt; midt mellom øst og vest, korteste vei til byen, strålende kollektivtransport til og fra Brekkekrysset, som er lett å forlenge, og en eventyrlig tur inn gjennom dalen. Turveier, kulturstier, lysløype, gårdskafé, Maridalspill; alt vil kunne få et løft på denne måten. Å utvikle resten av Maridalen vil være en naturlig del av utviklingen av et senter. Skar, med sitt potensial, vil bli hovedutfartsstedet til Marka for folk i Oslo, med tilrettelagte turer for handikappede, kurs for barn, speiderpatruljer som starter og også guider andre. Den store gruppa av unge osloboere, som er aktive frilufts- og idrettsfolk, vil gi en god base for guider og instruktører. Turistdrift vil kunne gi store merinntekter både for senteret og for Oslo kommune og vil gi en fin mulighet til å kunne utvikle markaplasser som Liggern og andre til overnattingssteder eller andre friluftsretta sentre.