Låkeberget kafé

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Låkeberget kafé som mange eldre oslofolk minnes, ble bygd i begynnelsen av 1880-årene, men første etasje skal visstnok ha vært eldre. Kafeen ble drevet til ca. 1962, og bygningene ble revet våren 1971. I 1. etasje var det to stuer, kjøkken og soverom. Folk ble servert her i 1. etasje og utenfor, hvor det var en fin, innebygd glassveranda i to etasjer og en uteplass med fine bord og benker. På Låkeberget kafé var det ofte mye folk. Kafeen hadde ølrett, og de som var på tur, slo seg ned der, kjøpte sine forfriskninger og bakervarer og betraktet den fine utsikten.

Kafeen ble drevet av Paul, Jossa og Ingeborg. Paul, eller "Plomma", som han ble kalt, var en original. Han var stor og sterk, glad i øl og dram, og han kjørte rundt i en Buick personbil. Når bjølsengjengen bråket på kafeen, så hev han dem ut. Han var også baker og konditor og drev butikken sin i Brugata på Grønland.

Søndre Låkeberget ble skilt ut fra Brennenga i 1835. Gamlestua lå i skogkanten litt syd for kafeen. Gamlestua ble i sin tid satt opp av smeden Anders Jensen, og ennå bærer en del av innmarka på Store Brennenga navnet Smedløkka. Gamlestua ble revet omkring 1968. I skogkanten bak kafeen var det en låvebygning. Der hadde Paul griser og høns.

Tillegg fra Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Det var forøvrig denne rivningen som ble den direkte foranledningen til at foreningen "Maridalens Venner" ble stiftet og som med hell bekjemper kommunens videre raseringsplaner i dalen.

Fra: Byantikvarens skilting av kulturminner og landskap i Maridalen

Låkeberget kafé

Låkeberget kafé var populær både blant turgåere og de som ville ha noe å styrke seg på. Kafeen hadde ølrett og bakervarer, og gjestene ble servert i første etasje eller ute. Her kunne man nyte utsikten fra den innebygde glassverandaen eller fra uteplassen. Selve huset var fra begynnelsen av 1880-årene, men det er usikkert når man begynte servering her.

Låkeberget kafé ble drevet av søsknene Paul, Jossa og Ingeborg. Paul var en original. Han ble kalt «Plomma», antakeligvis fordi han hadde så stor og rød nese. Han kjørte rundt i en Buick personbil, var stor og sterk, glad i øl og dram, men når Bjølsengjengen lagde bråk på kafeen, hev han dem ut. Han var også baker og konditor og drev butikk i Brugata på Grønland.

Rundt midten av 1800-tallet og senere i århundret var det betydelig turisttrafikk og friluftsliv rundt Maridalsvannet. I dag er det bare bevart ruiner fra denne fasen av friluftslivets historie i Maridalen. Låkeberget kafé ble drevet til ca. 1962, og huset ble revet våren 1971.

Friluftslivet i Maridalen

På midten av 1700-tallet var det moderne for rike byborgere å tilbringe deler av året på gårder i landlige omgivelser. I en oversikt over eiendommer som ble brukt til dette, finner vi blant annet Brekke, Skjerven, Sander og Skar.

På 1800-tallet ble flere byfolk og kunstnere interessert i Maridalen. Peter Chr. Asbjørnsens «Kvernsagn» fra Brekke er kjent, og kunstnere som Edvard Munch har foreviget Kirkeby med kirkeruinene.

Fra midten av 1800-tallet tok flere del i friluftslivet, som fortsatt var forbeholdt overklassen. Det var fast båttrafikk på Maridalsvannet, og man kunne leie båt av arbeidere på Brekkesaga. Ruiner etter kafeer og brygger fra 1850–1900 forteller om denne fasen. I årene før 1920 ga lovfestet ferie og innføringen av åttetimersdagen folk flest mer fritid, og massefriluftslivet utviklet seg. Bynære Maridalen ble et populært utfartsmål. Maridalsvannet ble imidlertid mindre tilgjengelig på grunn av strengere kvalitetskrav til drikkevannet utover på 1900-tallet.