Tørrenga rundt Kirkeruinene er fargerik og artsrik. Foto: Helge Viken
Maridalens Venner skiller mellom kulturmarkstypene slåttemark, beitemark og
(full)dyrkamark, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk og forskjellig naturgrunnlag. Dyrkamark er de arealene som ble fulldyrket og gjødslet, slåttemark er de områdene som ikke egna seg til
fulldyrking, men ble kun ryddet og slått, og hadde for godt jordsmonn til å bli brukt bare til beite. Beitemark kunne være skogsområder der dyra gikk fritt i en mer lysåpen skog enn i dag, eller inngjerdede områder nær gårdstunet, som ble beitet av de dyra som bonden hadde bruk for daglig, eks. hestehavnehage.
Vi kaller beitemark og slåttemark for gammel kulturmark, dvs marka er verken
pløyd eller gjødslet, den naturlige vegetasjonen er ryddet for trær og kratt, og deretter høstet gjennom slått eller beite. Vegetasjonen på gammel kulturmark blir dermed kalt seminaturlig; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig
vegetasjon, og som består av viltvoksende arter, ikke innplantede eller innsådde.
Slåttemark og beitemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i
Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. I tillegg er de viktige
kulturhistorisk og landskapsmessig. Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde
lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og
eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og
favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.
Fra Bjørkelunden mot Kirkeby. Tegning: Målfrid Voll 2002.
Maridalens Venner restaurerer, og utfører årlig slått, av ulike typer slåttemark, med
forskjellig naturgrunnlag, langs den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene som naturlig hører hjemme i kulturbetinget natur i dalen. I tillegg har vi ryddet slåttemarka som gir utsikt på Låkeberget, og enga rundt
Martinhytta. Vi kartlegger også floraen på disse slåtteengene, og vil da
dokumentere artsmangfoldet av høyere planter i kulturbetinget natur i dalen. Disse artslistene vil bli revidert hvert år for å følge utviklingen av artssammensetningen.
Verdifull slåttemark i Maridalen:
Bjørkelunden (magereng)
Bjørkelunden (magereng) på Hammeren ("Kjerkebyhagan"). Stubber og steiner vil bli fjernet, slik at enga etter hvert blir slett. Trær og busker vil bli tynnet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Slåttemarka er skrinn, men det er mengder av rødlistearten solblom. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket.
Parti fra Bjørkelunden på Hammeren med mengder av rødlistearten solblom.
Foto: Tor Øystein Olsen
Solblom er en indikatorart for gamle slåtteenger. Den er helt avhengig av
solåpne hevdete enger. Dessuten lever den i samarbeid med en sopp, såkalt
mykorrhiza eller sopprot, og får på den måten økt tilgang på vatn og
næringsstoffer. Lars Ove Hansen har funnet solblombåndflue og
solblommalmveps i blomsterkorga til solblom på Hammeren. De er kun knyttet til
solblom, og er ny for Oslo. Solblommalmveps utvikler seg som parasitt på
solblombåndflue. Foto: Tor Øystein Olsen
Rikenga
Rikenga (før kalt friskmarksenga) er artsrik, med to store og gamle styvingstrær, som er blitt restaurert. Trær og busker er ferdigryddet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes kontinuerlig, for å lette slåttearbeidet.
Denne enga har litt rikere mark. Gamle og høye styvingstrær mot sør.
Foto: Tor Øystein Olsen
Klokkevintergrønn (Pyrola media) fins spredt
til sjelden i gamle enger i Norge. I 2004 ble den funnet ny for
Maridalen i Rikenga med tette vintergrønne skudd. I 2005 blomstret
den. Foto: Tor Øystein Olsen
Løvenga
Løvenga (lauveng) med gamle og nye styvingstrær. Artsrik eng med engnellik, timian og flekkgrisøre som blir slått og raket, og rotskudd og stammeskudd på styvingstrærne blir fjernet. Stubber og steiner vil bli fjernet, for å lette slåttearbeidet. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Hevdet løveng er en akutt
truet
kulturmarkstype.
Løvenga med fem gamle
askekaller og nye styvingstrær av ask, lind og lønn. Foto: Tor Øystein
Olsen
Timian (Thymus sp.). Foto: Tor Øystein Olsen
Bekkedalen
Bekkedalens nedre og øvre del er ferdigrestaurert. Enga er meget frodig langs bekken med mye hanekam og skrinn på sidene med solblom og timian. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes. Noen nye styvingstrær er blitt laget. Restaureringen av den midtre delen av bekkedalen fortsetter i år.
Bekkedalen. Foto: Tor Øystein Olsen
Hanekam (Lychnis flos-cuculi). Foto: © Arild Andresen
Tørrenga
Tørrenga rundt Kirkeruinen er artsrik og vil bli slått og raket. Her fins marinøkkel, engnellik, enghavre, dunhavre og tysk mure. Eplenype er en sjelden rosebusk.
Tørrenga foran Kirkeruinene. Foto: Helge Viken
Strandenga
Strandenga ved Lautabekkens utløp vil bli brent eller slått og raket i hvertfall hvert tredje år. Her er det mye hanekam og skjoldbærer.
Strandeng ved Lautabekkens utløp. Tegning: Målfrid Voll
Kirkebjørkelund
Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Den vil bli slått og raket. Fine bjørker som står spredt. Busk av rognasal fins.
Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Tegning: Målfrid Voll
Martinhytta ved Vaggestein får også en fin blomstereng med mye ballblom og grov nattfiol.
Grov nattfiol (Platanthera chlorantha).
Foto: Tor Øystein Olsen
Du kan lese mer om slåttemark ved å trykke på knappen nedenfor.