Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir


   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Slåttemyra >  Vern og skjøtsel av Slåttemyra

Vern og skjøtsel av Slåttemyra

Slåttemyra i Nittedal ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca 1950. Plantelivet på Slåttemyra, som på mange andre rikmyrer, er preget av tidligere slått. På Slåttemyra vokser flere sjeldne arter, bl.a. 13 forskjellige sorter orkidéer, og det var fare for at noen av disse ville forsvinne ved gjengroing. For å opprettholde verneverdiene, arter, plantesamfunn og slåttelandskap, er det nødvendig med skjøtsel.

I 1981 ble 120 daa av Slåttemyra fredet som naturreservat. Reservatet domineres av rik og intermediær myrvegetasjon. Gjengroing av kulturpåvirket vegetasjon og fare for forfall av verneverdier på Slåttemyra har vært kjent fra første gang myra ble foreslått vernet av Asbjørn Moen, Vitenskapsmuseet i Trondheim, i forbindelse med landsplanen for myrreservater i Norge i 1970. Det ble fattet interesse for myra etter kart- og flybildestudier, og ut fra beliggenheten av ei relativt stor myr (med navn Slåttemyra) innen området med kambrosiluriske bergarter. Store deler av Slåttemyra var i 1996 sterkt preget av gjengroing med kratt og trær, spesielt gjaldt dette i kantene og på de tørreste partiene.

"Fløyelsmarihånd" Foto: Arild Andresen
"Fløyelsmarihånd" er en meget vakker variant av skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii). Foto: Arild Andresen

I 1997 startet arbeidet med å restaurere gjengrodd slåttemark, og utføre årlig løpende skjøtsel av slåttemarka i form av slått og raking. Dette arbeidet er ledet av Tor Øystein Olsen. Det er utarbeidet to skjøtselsplaner for periodene 1997–2001 og 2002–2006, som er godkjent av forvaltningsmyndighetene, og arbeidet er evaluert for den første perioden.

Kollemyra 1996
"Kollemyra" før restaurering i 1996. Den nordlige delen av Slåttemyra besto av flere avgrensede deler; halvåpne myrer, en gjengrodd bekk og sump- og høgstaudegranskog. Foto: Asbjørn Moen

Slåttemyra i Nittedal ble som nevnt nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca 1950. Men de siste tiåra før krigen var nok utnyttingen svak sammenlignet med tidligere bruk. Etter krigen er all slått opphørt, og beitepåvirkningen har også vært liten. Redusert bruk og opphør av slått har ført til endringer i plantelivet, og hele myra var i 1996 preget av dette. Minst omfattende var trolig endringene på de våte myrpartiene, men dominansen av takrør tyder på endringer også på disse delene. Takrør er en art som er ømfintlig for slått. Utenom de våteste partiene så en over alt tydelige tegn på gjengroing, med bl.a. trær, busker, lyng og tuvedannende moser. Markoverflata var dessuten på fastmattemyr relativ ujevn, med små (20–30 cm) forhøyninger, som dannet små myrtuer, dels fantes også høgere tuer. På disse forhøyningene inngikk tuemoser. Slike ujevnheter gir grobunn for gjengroing av busker og trær, fordi de fleste treslag foretrekker gjennomluftet jordsmonn som tuene gir. Siden vil trærne forsterke tuedannelsen, og gjengroingen av slåttemyrvegetasjonen, fordi trærne i seg sjøl fungerer som armering for oppbygging av en mosedominert tue omkring rothalsen. De åpne, relativt lågvokste fastmattene dominert av grasvekster og urter, som er typisk for slåttemyr, skrumper da inn. Over tid reduseres/forsvinner derved åpne rikmyrsamfunn og leveområder for kalkkrevende arter knyttet til disse fastmattene. I tillegg kommer endringer som følge av omfattende tekniske inngrep på og ved Slåttemyra, bl.a. grøfting.

Stormyra 04
"Kollemyra" og "Stormyra" etter restaurering i 2004. Sumpgranskogen og bjørkekrattet langs bekken er fjernet og er erstattet av frodig rik fukteng med mengder med ballblom. "Kollemyra" er blitt en del av "Stormyra". Foto: Tor Øystein Olsen

I 1996 var fortsatt myrfloraen rik på Slåttemyra, med god orkidéblomstring. Det er og typisk for tidligere slåttemark at de første tiårene etter opphør av tradisjonell drift, så øker det biologiske mangfoldet, inklusive artsantallet. Men etter hvert som gjengroingen tiltar, vil vanligvis artsantallet gå ned. Generelt sett går gjengroingsprosessene seinere i høgereliggende områder enn i låglandet, seinere på næringsfattig enn næringsrik grunn, og seinere på myr enn fastmark. På næringsfattig og fuktig myr synes det ikke å skje noen reduksjon av artsantall i det hele tatt etter opphør av slått.

Stormyra 2004
Samme området mer mot nord i 2004. Foto: Tor Øystein Olsen

Stormyra 04
Samme området mer mot vest, og mot "Store Bakkemyra" i 2004. Foto: Tor Øystein Olsen

 

Du kan lese mer om verdifull slåttemark på Slåttemyra ved å laste ned teksten til årbok 2002: "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra" av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen som PDF-fil. Du kan også laste ned hele årboka som PDF-fil ved å klikke på linken under.

 

  application/pdfTekst årbok 2002: Verdifull kulturmark
application/pdfSlåttemarka Blomstervennen Jorun Tharaldsen oppsett TØO 2022.pdf
application/octet-streamForskrift om fredning for Slåttmyra naturreservat, Nittedal kommune, Akershus
text/htmlÅrbok Maridalens Venner 2002

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349