Hammeren

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Hammeren er et fellesnavn på hele området rundt Skjærsjøelvas utløp i Maridalsvannet. Navnet stammer fra Stangjernshammeren som lå her noe lenger oppe i elva mellom 1793 og 1874. Her ved Skjærsjøelvas utløp lå husmannsplassen Brua som er nevnt første gang i husmannsregisteret i 1771. Noe senere lå det to stuer her, Skjervenbrua og Bruastua, og de ble i lengre tid brukt som hammersmedplasser. Elias Fisker som P. Chr. Asbjørnsen skriver om i "En natt i Nordmarken", var husmann på plassen Brua under Skjerven gård. Asbjørnsen vandret ofte i disse traktene. Her fisket han, fant fred og ro og snakket med folk han møtte på sin vei. Og her fant han inspirasjon og stoff til fortellingene "Kullbrenneren", "Plankekjørerne", "Kvernsagn" og "En natt i Nordmarken". Husene på Brua ble revet rundt 1910–15, og nå er det ingen spor igjen. Fra gammelt av skal brua over Skjærsjøelva ha vært noe nærmere Maridalsvannet.

På østsiden av elva et stykke ovenfor nybrua ligger Hammeren kraftstasjon. Rett før 1900 kjøpte kommunen vannrettighetene i Skjærsjøelva og Bjørnsjøelva for 400 000 kr. av statsminister Løvenskiold. Kraftverket ble satt i drift 15. juni 1900. Før den tid ble Kristiania forsynt med elektrisitet fra et kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantz’ gate 14. Ved åpningen av Hammeren kraftverk ble det uttalt fra pålitelig hold at "nå var byen sikret strøm for alle tider". Fra Skjærsjøen ble det lagt to rørledninger, hver med 2400 m lengde ned til kraftstasjonen. Fallhøyden var på 110 m, og rørenes diameter var 1,16 m. I selve kraftstasjonen ble det installert fire aggregater à 600 turbinhester og 400 KW-generatorytelse. På grunn av økende strømbehov ble et femte og sjette aggregat bygd i 1901. Hammeren kraftverk var på denne tid det nest største i landet, etter Hafslund kraftverk i Sarpsborg. Kraftstasjonen ble så ombygd i 1927. De seks gamle aggregatene ble fjernet og erstattet med ett aggregat som fortsatt er i drift. Den nye turbinen har 6370 HK og 500 omdreininger pr. minutt. Generatoren yter 5600 KW.

Nede ved Skjærsjøelva ligger tømmerhytta Peisestua. Den ble brukt som bolig og kontor for byggelederen. Peisestua ble bygd av finsk tømmer i 1899. Noe lenger nord ble det bygd en maskinmesterbolig og en betjeningsbolig med fire leiligheter (revet i 1975). Hammeren kraftverk og Peisestua eies i dag av E-CO Energi AS, og de er begge av betydelig kulturhistorisk interesse.