Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.
I gammel tid var plassene i Nordmarka bundet sammen av et nett av ferdselsveier. Hadeland og Ringerike hadde sine egne ferdselsveier inn til Kristiania. Greveveien fra Hakadal til Hammeren ble bygd tidlig på 1800-tallet. Bergensveien over Bjøråsen/Steinbruvann til Nittedal ble bygd ferdig i tiden 1794–1799. Lenge før disse veiene ble anlagt, fulgte farende folk Hadelandsveien fra Grefsen over Badstubråten, Lilloseter og Burås til Laskerud og Harestua.
Ifølge Johannes Dahl, gikk vinterveien gjennom Nordmarka over Store Daltjuven og Hakloa mot Maridalen. Det var også en noe mer østlig vintervei fra Harestuvannet over Mago, Trehørningen og Helgeren mot Gåslungen, Skarselva og Maridalen. Maridalen var hovedporten inn til Nordmarka. Den gamle Nordmarksveien gikk her på vestsiden av Skjærsjøelva forbi Hammeren, Stensrud, Sørseter, Nordseter og Kamphaug sag, over den gamle Skjærsjødammen og videre forbi Kamphaug, Bjørnholt og Fortjernbråtan til Hakloa. Den gamle Nordmarksveien kan ennå sees over jordene på Stensrud og langsmed elva her mot Kamphaug sag. En annen gren av Nordmarksveien gikk på østsiden av Skjærsjøelva fra Blåsås og nordover langsmed vestsiden av Sagåsen til Kamphaug. En vandring etter den gamle Nordmarksveien er en sjelden fin natur- og kulturhistorisk opplevelse. Skogen nordover Sagåsen mot Kamphaug tilhørte en gang Kirken. Navnet Abbedskog på høydedraget mellom Skjærsjøen og den øvre del av Maridalen er et minne om dette. Fra Kamphaug og nordover er det ingen sak å følge den gamle veien. Det er lett å se veiens markerte kanter og de store tilhogde steinene over bekker o.l. Veien går forbi Merramyra ved veien til Bjørnholt, krysser veien her og følger vestsiden av Storhaug fram til Bjørnholt. P. Chr. Asbjørnsen fulgte trolig veien over Sagåsen på den turen han forteller om i "En natt i Nordmarken".
I "En jegers erindringer" omtaler Bernhard Herre Nordmarksveien på denne måten: "[...
] men til Kampenhaug, Gåslungen, Liggeren, Tomte, Forkjernsbråten, Hakkloen, Trehørningen, går veien gjennom den villeste mark, jeg har vandret i, og allikevel bor der folk på disse steder, der skjuler seg dypest inne i skogene [...] Fra Kampenhaug til Gåslungen er veien især slem og fjellene lutet mørke over våre hoder [
...]"
Denne tekst bygger bl.a. på H.O. Christophersens beskrivelse i "På gamle veier og nye stier i Oslomarka".