Bygdeborg i Maridalen

Bygdeborg ved Monsetangen, sørøst for Sander gård. Bygdeborger er kjent innen hele Norden. De blir tolket som tilfluktssteder og vaktposter i ufredstider eller som uttrykk for en grensemarkering. Tegning: Målfrid Voll

Høsten 1991 kom det en melding om en bygdeborg på østsida av Maridalsvatnet i Oslo kommune. Borgen var helt ukjent fra før. Ved besøk på stedet ble det klart at det virkelig var en ekte bygdeborg.

Interessen for bygdeborger har opptatt både leg og lærd opp gjennom tidene. Selv om interessen har vært stor, har de likevel i svært liten grad blitt undersøkt arkeologisk. I Norge er det ingen som er fullstendig arkeologisk undersøkt.

Funn fra mindre undersøkelser innen selve borgområdet har gitt dateringer til romertid/folkevandringstid, men det er likevel mangel på gjenstander som har preget de arkeologiske undersøkelsene.

C-14 prøver fra 7 bygdeborger i Sødermanland, Sverige har støttet teorien om tilblivelse på overgangen romertid/folkevandringstid. Senere er de ombygd og brukt til forskjellige tider. Fosfatprøver som ble tatt viste høye verdier. Dette burde bevise lang tids bruk.

Undersøkelse av murene på bygdeborgen på Hunn, Østfold har vist spor av treverk. Dette er tolket som palisade, dvs. at tettstilte, spisse tømmerstokker har kommet i tillegg til den synlige muren. Stokkene er tenkt plassert på skrå med spissen utover og har gjort borgen vanskelig å innta.

Borgenes funksjon har fått ulike tolkninger. En teori er at de har tjent som tilfluktsborg for en bygds befolkning i ufredstider. Problemet med tilgang på vann er ofte diskutert.Teorien om forsvarsborg er imøtegått av flere. Pil og bue er de eneste brukbare våpen til fjernkamp. Rekkevidden er neppe større enn 100-150 m. Håndstein som våpen har en rekkevidde på 50m.

En annen teori er at de er kontrollposter ved en ferdselsvei. Vår borg ved Maridalsvatnet ligger ved en viktig ferdselsvei som har gått mellom Nittedal og Maridal og kan derfor godt gå inn i kategorien veiborg.

En tredje teori går på at borgene er markeringer av territorier og at det også kan markere grenser. Slik er det også med vår borg ved Mariidalsvatnet. Den ligger i tidligere Vestre Aker sogn og på gården Sanders grunn. Kringlebekken ca 125 m øst for borgen er grensen mellom Vestre Aker og Østre Aker.

I Akershus og Oslo er det kjent ca 35 bygdeborger; i Vestfold er antallet ca 45 og Østfold har 71 bygdeborger som er kjent pr dato. Borgene viser en jevn, ofte regelmessig spredning i landskapet som fører tanken til en betegnelse som “et beskyttelsesnett”, noe som kan vitne om godt organiserte samfunn.

Det høye antallet og den regelmessige spredningen kan tyde på at de er anlagt over et langt tidsrom. Borgenes funksjon kan også ha forandret seg under denne prosessen.

Til forskjell fra den jevne spredningen som sees i Østfold, Vestfold og store deler av Akershus, viser Oslos nabokommuner Asker og Bærum i vest og Skedsmo i øst et mønster der bygdeborgene er samlet i grupper. På Kolsåstoppen i Bærum ligger det hele 4 borger, på Skaugumåsen i Asker er det 2 og med en tredje på sydsida av Semsvatnet og 3 bygdeborger finnes nær hverandre i Skedsmo.

Kan det tenkes at det er flere i området rundt Grefsenkollen/Solemskogen? Langs Midtoddveien som går fra Kjelsås til borgen ved Maridalsvatnet er det mange bergkoller som er gode emner for bygdeborg.

I dette området finnes også navnet Trollhaug på en bergkolle. For å gi en forklaring på et fenomen de ikke har forstått har folk ofte gitt borgene navn som går på troll og røvere.

Bygdeborger blir identifisert ved murene. Borgen ved Maridalsvatnet har svært kraftige murer og er lett å se. Den har likevel vært ukjent som fornminne helt til nylig og dette i et populært turområde for hele Oslos befolkning. Det skulle være mulig å finne flere.