Kulturlandskap i den fagre Maridalen

Ved nordenden av Maridalsvatnet ligger ei kirke i ruiner, Margaretakirka. Margareta ga navn til både kirka, dalen og vatnet.

Slåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike.

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.

Store deler av landskapet ble tidligere utnyttet i jordbruksproduksjonen. Avhengig av de naturgitte forutsetningene og ulike skjøtseltyper, oppsto en rekke forskjellige kulturmarkstyper.

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.

Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.

Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

I 1992 laget Oslo kommune, ved Miljøetaten og Byantikvaren, en rapport om kulturminner og kulturlandskap i Maridalen: "En bynær bygd", av etnolog Per Nilsen. Her følger en oversikt over hans registrerte kulturminner.

Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.

En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.

Her kan du se Tom Stensakers flotte tegninger av plasser og gårder i Maridalen.

Mange menneskelige aktiviteter opp gjennom historien har påvirket landskapet i Maridalen. Her ser vi på de viktigste faktorene.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007.

Her er en oversikt over artslister for karplanter i Maridalen, ulike enger i Maridalen, Slåttemyra, Mellomkollen og Blankvannsområdet, og for engene rundt Blankvann.

Her kan du lese en kort innføring i Maridalens geologi.

Her kan du studere forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002. Det medfølgende verneplankartet finner du også her.

Utgitt av Oslo kommune, avdeling for natur og forurensning, Miljøetaten og Byantikvaren, 1992.

Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern, 1992

Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 1993.

Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1994

"Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd."

Fargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt.

Årboka for 2002 er "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra", av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen. Frances Dodman og Målfrid Voll har illustrert med tegninger.

Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.