maridalensvenner.no

Hjem > Kulturlandskap > Forvaltningsplanen >  Maridalens Venner og den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002

Maridalens Venner og den statlige vedtatte forvaltningsplanen fra 16. januar 2002

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner.

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde i 2001

Maridalen ble vernet som landskapsvernområde med tilhørende forskrifter ved kgl.res. 31. august 2001, under navnet Maridalen landskapsvernområde. "Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter." Bygd på verneforskriftene ble det av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 16. januar 2002 vedtatt en forvaltningsplan som inneholder nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.

Maridalens Venner nevnt i den statlige vedtatte forvaltningsplanen

https://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen-for-maridalen.85429-25783.html

Oversikt over forvaltningsplanen og verneforskriftene fins her: https://www.maridalensvenner.no/forvaltningsplanen.25783.no.html

(Vår utheving av Maridalens Venner.)

INNLEDNING

Utdrag fra innledningen:

SKJØTSEL
"Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30–40 år. Bygninger og gårdsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000–1200 daa) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen.

I denne forvaltningsplanen legges vekt på tiltak for å unngå gjengroing i noen områder. På lenger sikt bør spørsmålet om restaurering og gjenoppbygging av noen elementer som er gått tapt tas opp. Følgende typer tiltak er prioritert:

  • Nødvendige tiltak for ikke å tape verneverdi. Eksempelvis tiltak for å rydde og vedlikeholde verdifulle områder som er under gjengroing, ved rydding og slått eller beiting.
  • 'korrekte' tiltak på bakgrunn av eksisterende kunnskap som er relativt enkle å gjennomføre, som rydding av steingjerder etc.
  • tiltak for å forbedre og tilbakeføre, eksempelvis stell og reetablering av alleer og trær som er karakteristiske i landskapet.
  • enkle tiltak som kombinerer hensynet til friluftslivet og kulturminner.

Skjøtseltiltakene vil for det meste gå ut på å rydde og åpne områder som er i ferd med å gro igjen. Beite kan mange steder være vanskelig å gjennomføre på grunn av drikkevannsbestemmelsene. Det er derfor foreslått at relativt store områder holdes åpne ved rydding og slått. På et senere tidspunkt må det tas stilling til hvilke områder som skal slås av naturfaglige grunner, og hvor det vil være tilstrekkelig med beite dersom beite kan gjennomføres. Noen få historiske produksjonselementer fra jordbruksdriften foreslås restaurert, f.eks. lauvingstrær og slåtteenger.

Verneforskriften hjemler ikke direkte tilbakeføring til tidligere tilstand, f.eks. åpning av tilplantede arealer som tidligere var dyrket. Det er likevel ønskelig at noen slike områder tas i bruk til jordbruksformål igjen. Dette avhenger av om grunneier er interessert i å drive arealene som jordbruk, og om drikkevannsmyndighetene godkjenner dette. Friluftsetaten har åpnet en del arealer som er av betydning for landskapsbildet. Samtidig har Maridalens Venner satt i gang skjøtsel av spesielt verdifulle lokaliteter. Maridalens Venner har utarbeidet Skjötselplan för slåttermark i Maridalen (1998) som vedlegges dette dokument."

VIDERE ARBEID
"Maridalen er godt undersøkt på mange felter. Likevel er det hele tiden behov for ytterligere kunnskap. Fornminner er ikke systematisk registrert, mens de kulturminneregistreringer som for øvrig foreligger bør evalueres før de gir grunnlag for eventuelle tiltak.

Noen spesielt verdifulle delområder skal presenteres og behandles omhyggelig. Et kjerneområde finnes rundt kirkeruinen og Kirkebygårdene. Selve landskapet har trekk fra 1800-tallets jordbrukslandskap. Gamle lauvingstrær, tidligere slåttemark, rydningsrøyser og gamle veifar ligger samlet innenfor små avstander. Maridalens Venner har engasjert seg sterkt i dette området. Neskroken og Nes gård har en rekke spesielle verdier knyttet til bygninger, veifar, husmannsvesen m.v.

Et bredt spekter av elementer som viser spor fra tidligere tiders bruk av dalen bør vises fram på naturlig egnete steder, og vise hvordan landskapet har utviklet seg under påvirkning fra mennesker og husdyr. Prosessen synliggjøres ved at en del enkeltelementer tilbakeføres til en bestemt tidsperiode, eller ved planmessig skjøtsel og istandsettelse.

Sentralt i forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er det rådgivende utvalget for forvaltningen. Denne gruppen bør være et forum for ideer om tiltak, planlegging og iverksetting. Her bør det også utføres et arbeid mot organisasjoner og andre som kan bidra under forvaltningen av dalen."

I. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

5. DAGENS BRUK

5.4  Jord- og skogbruk

"Det meste av arealet i Maridalen eies av Oslo kommune og forvaltes av Friluftsetaten. En vesentlig del av arealene for øvrig eies av Løvenskiold-Vækerø. De 5 privateide gårdsbrukene omfatter mindre arealer.

Kulturelt og sosialt har kommunens oppkjøp av eiendommer medført at Maridalen har fått et annet preg enn mange andre bygdesamfunn hvor gårdsbrukene tradisjonelt overføres til datter eller sønn på grunnlag av odel. Flertallet av gårder i Maridalen har vært drevet som forpaktningsbruk med Oslo kommune som dominerende grunneier. Flere av brukene er drevet av samme slekt gjennom flere generasjoner, mens det andre steder har vært større utskiftning av forpaktere.

Hensynet til drikkevannet har i perioder truet jordbruket i Maridalen med avvikling og nedbygging. Kommunen nedla forbud mot husdyrhold på sine eiendommer i 1967. Etter 1970-tallet er anslagsvis 1000–1200 daa dyrket mark tilplantet med barskog. I 1970 vedtok formannskapet en rivingsplan for Maridalen, som innebar riving av ca. en tredel av kommunens bebygde eiendommer, deriblant gårdsbrukene Store og Lille Brennenga, Stubberudgårdene, Låkeberget, Kirkebygårdene, Turter og hele Neskroken med plassene Brenners, Sittpå, Vestby, Vårnhus, Nordby og Bakken foruten Berntsberg og Sanderberget. Noe av dette utgjør kjernen i det kulturlandskap som i dag oppfattes som særlig verneverdig.

Rivingsplanen utløste stor motstand både innenfor og utenfor dalen, og førte bl.a. til etablering av støtteforeningen Maridalens Venner. Først etter at flere gårdsbruk og bygninger var revet ble store deler av planen skrinlagt.

Skogsarbeid om vinteren og markedsorientert februk med melkesalg til hovedstaden var vanlig helt til februk ble forbudt på kommunens bruk i 1967. De andre gårdene la deretter også om til korndrift.

Det er i dag 5 privateide gårdsbruk og 10 kommunale forpakterbruk i Maridalen. Jorda holdes i hevd. Kornland dekker det meste av arealene, men etter hvert har også grasproduksjon kommet inn. Enkelte brukere produserer grønnsaker og bær. Driftsformene er i hovedsak som ellers i jordbruket.

Skogen drives i dag etter retningslinjer i markaforskriften (skoglovens § 19b). Kommunens skoger forvaltes etter mål og retningslinjer som kommunen selv har pålagt seg."

II. PLANDEL

6. SKJØTSELSPLAN

"Forskriftens kap. III angir formålet med vernet:

"Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle karakter."

Ut fra dette er det overordnede mål for forvaltningen å opprettholde og utvikle kulturlandskapets kvaliteter og det rike mangfold i naturtyper. Det er også et mål å vise den historiske utviklingen av kulturlandskapet med dets bygninger og anlegg. Jord- og skogbruk, og andre aktiviteter, må drives på en måte som samsvarer med verneformålet. Jf. også s. 5.

Utgangspunktet for skjøtselen er dagens tilstand. Skjøtselsplanen beskriver tiltak, og gir veiledning for å opprettholde dagens kvaliteter i kulturlandskapet. Noen områder, som tidligere slåtte- eller beitemark, foreslås satt i stand ved rydding og slått. Skjøtsel og opprusting av enkeltelementer; spesielle biotoper, kulturminner mm., foreslås også i noen tilfelle. Maridalens Venner har utarbeidet en skjøtselsplan for et areal mellom Gamle Maridalsvei nord for Hammeren og Lautabekken. Skjøtselsplanen inngår i denne forvaltningsplanen.

Eier eller bruker har ansvar for å ta hensyn til vernet under sin drift av eiendommene. Skjøtseltiltak som går ut over dette er forvaltningsmyndighetens ansvar i samråd med eier eller bruker.

I kapitlene 6.1 til 6.4 presiseres verneforskriftens bestemmelser når det gjelder utøvelse av jord- og skogbruksdrift, i forhold til kulturminner og til spesielle naturelementer. Dette er en veiledning for den enkelte bruker. I 6.5 foreslås tiltak for de enkelte skjøtselkategorier, og for spesielle elementer som enkelttrær og alleer. Det refereres her til vedlagt kart."

6.4 Spesielle naturelementer

6.4.2  MYRER OG DELTAOMRÅDER
"Dette omfatter Sørbråtmyra og Lautabekkens utløp i Maridalsvannet. Områdene har tidligere vært beitet og slått, men er under gjengroing.

Det er et mål at områdene holdes ved like, og på sikt skjøttes ved slått, rydding eller beiting. Ved Lautabekken har Maridalens Venner satt i gang skjøtseltiltak i samråd med grunneier.

Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for skjøtseltiltak som foreslås, i samråd med grunneier. Se 6.5.2."

6.4.5  LAUVINGSTRÆR
"Lauvingstrær ble brukt til høsting av dyrefôr. Det var vesentlig ask og lind som ble benyttet, men også bjørk, rogn, selje og osp. Trærne har ofte en 'kandelaberform'.

Det er en målsetting at gamle lauvingstrær bevares og vedlikeholdes og at noen nye tas i bruk. Trærne lauves på tradisjonelt vis. Det er ønskelig å starte lauving av noen yngre trær i utvalgte områder, se 6.5.2. og 6.5.3.

Forvaltningsmyndigheten har et overordnet ansvar for tiltak, som utføres i samråd med grunneier. Maridalens Venner har satt i gang skjøtsel i noen områder."

6.5.2 OMRÅDER SOM SKJØTTES SPESIELT
"Dette er områder som i dag utpeker seg som særlig verdifulle og karakteristiske elementer i Maridalens landskap. Områdene har verneverdier forbundet med f.eks. vegetasjonstyper, dyreliv, kulturpåvirkning eller spesielle landskapstrekk. Randsonen rundt Maridalsvannet, og bryn som er rike på edle lauvtrær ved Sander gård omtales her. Lokalitetene har mørk grønn farge på kartet (vedlegg I) og er nummerert C 1 osv.

Der disse områdene ligger på Oslo kommunes eiendommer inngår de i hovedsak i forslag til flerbruksplan for kommuneskogene. Andre arealer som inngår i flerbruksplanen som verne- eller bevaringsskogområder, er gitt egen skravur på kartet.

Utvalget bygger i hovedsak på følgende registreringer og vurderinger:

Målsettingen med skjøtselen er å bevare eller forsterke områdenes karakter. Noen av områdene bør inntil videre utvikle seg uten tiltak, mens det for andre vil være aktuelt med skjøtsel for å fremme spesielle forhold.

I lokalitetene C3, C4, C5 og C10 foreslås tiltak nå, eller etter nærmere vurdering. For de andre lokalitetene foreslås ikke skjøtsel i første periode.

I den grad tiltakene ikke inngår i grunneierens landbruksdrift må gjennomføring av tiltak foregå i samråd med forvaltningsmyndigheten som har det overordnete ansvaret.

C1  Tidligere tomt for Brekke sag. Området er tilvokst med et stort oppslag av løvtrær. Det er et rikt dyre- og fugleliv i området, som foreløpig bør utvikle seg uten tiltak.

C2  Område ved Skjærsjøelva ved Hammeren, med lauvskog av typen gråor-heggeskog. I området inngår arealer med lågurtgranskog, fattig starrsump og rik fukteng. Området bør foreløpig utvikle seg naturlig uten skjøtseltiltak. Hogst av gran kan bli aktuelt.

C3  Bryn og randsoner med gammel slåttemark og lauvtrær ved Kirkeby. Skogen tynnes, slått utføres i juli og de gamle lauvtrærne lauves. Området må ses i sammenheng med naboarealene mot vest, som foreslås slått, og lokalitet N7. Se 6.5.3, og 6.5.8.

Maridalens Venner har utarbeidet en skjøtselsplan for området, i samråd med grunneier og miljøvernavdelingen. Skjøtsel er igangsatt.

C4  Delta ved Lautabekkens utløp, med fattig starrsump, rik fukteng og rik strandsumpskog. Ut mot vannet dominerer nøkkerose og tjønnakssamfunn. Hagemarkskog omkranser området.

Området var tidligere benyttet til slåtteeng og beite. Deler var sannsynligvis dyrka. Maridalens Venner har utarbeidet en plan for behandling av området, med rydding og slått av deler av arealet. Arbeidet er i gang.

C5  Åkerholme med rik forekomst av nattfiol. Tidligere slåtteeng og beite. Området bør holdes åpent.

C6  Dausjøberget. Fin estetisk landskapsform og lite berørt skog, hovedsakelig lav- og lyngrik furuskog. Området bør foreløpig utvikle seg uten tiltak.

C7  Hønefoten. Verneverdig svartorsumpskog med flere sjeldne og interessante arter. Området bør stort sett utvikle seg uten skjøtsel. Det kan på sikt være aktuelt med uttak av gran for å sikre edellauvskogen.

C8  Skarselva mellom Skar og Sørbråtmyra. Rik strandsumpskog langs elva, med variert og rikt dyre- og fugleliv. Spesiell verdifull og variert forekomst med stort mangfold og artsrikdom nord for brua ved Vaggestein bør utvikle seg naturlig.

På delstrekninger er det foretatt dyrking helt ned til elvebredden. Ingen spesiell skjøtsel bør foreløpig utføres. Det bør eventuelt treffes tiltak for å utvikle en stabil randsone langs elva. Jf. 6.5.7.

C9 Jondalens nedre del – frodig bekkedal med verdifull vegetasjon. Bør utvikle seg uten hogst.

C10 Omfatter i hovedsak randsonen langs Maridalsvannet, og randsoner rike på edle lauvtrær ved Sander. Se ellers 6.5.7.

Randsonen langs Maridalsvannet tynnes for å opprettholde glimt av vann. Enkelttrær eller tre- og buskgrupper spares. Trær og busker med bær eller frukter spares. Særlig langvokste individer spares. Aldrende trær får stå og dø naturlig.

Ved rydding og tynning i randsonene ved Sander må det legges særlig vekt på å ivareta innslaget av edle lauvtrær.

C 11 Brannflaten fra 1992 i Turtermarka. Disponeres av Universitetet i Oslo.

C 12 Sørbråtmyra er et velutviklet myrkompleks med både næringsfattige og næringskrevende vegetasjonssamfunn samt en rik fukteng. Området har en variert og artsrik flora med sjeldne arter.

Myra og fuktenga er under gjengroing og bør skjøttes med rydding, evt. slått eller beite for å holdes åpen."

6.5.8. KARAKTERISTISKE NATUR- OG KULTURELEMENTER
"Dette omfatter et utvalg av mindre forekomster som er eller har vært, karakteristiske innslag i landskapet i dalen, i første rekke store trær og alleer. Disse forekomstene bør skjøttes, eventuelt reetableres. De må ikke fjernes, jf. verneforskriften kap IV, pkt. 5 og 6.4.

Ansvar for skjøtselen vil variere, avhengig av grunneiers interesse. Forvaltningsmyndigheten vil foreta en årlig prioritering av tiltakene, som grunnlag for søknad om støtte:

N1  Allé ved Stubberud. Allétrær av ask, bjørk og lønn av høy alder og varierende tilstand.

Det bør foretas en fagmessig beskjæring av trærne for å bedre allmenntilstanden og hindre råteskader. Utgåtte trær bør suppleres.

N2  Alle ved Lille Brennengen. Tiltak som N1.

N3  Alle ved Strandholt. Tiltak som N1.

N4  Trerekke ved Låkeberget. Eksisterende trerekke langs sør-vestsiden av veien består av gammel bjørk i til dels dårlig forfatning.

Skadede trær stelles. Trerekka bør suppleres med nyplanting av bjørk. Planteavstand som før eller ca. 7 m.

N6  Trerekke ved Hammeren. Tiltak som 1.

N7  Gamle lauvingstrær av ask. Lauving av disse gjenopptas og noen nye trær lauves. Skjøtsel er igangsatt av Maridalens Venner.

Tiltakene må ses i sammenheng med tilstøtende arealer, jf. 6.5.2.-C3 og 6.5.3.

N8  Trerekke langs gårdsveien inn til Nes fra øst og vest er fjernet. Nye trerekker av lønn kan plantes.

N9  Trerekke av lønn vest for Nes. Tiltak som N1

N10  Kongeeikene ved Nes. Faglig ettersyn utføres regelmessig, og beskjæring og stell etter behov. Jordbearbeidingen må ikke skade rotsystemet.

N11  Gammel trerekke mot Kasa er fjernet. Ny rekke av bjørk kan plantes.

N12  Gammel trerekke mot Måsan er fjernet. Ny rekke kan plantes.

N13  To store jettegryter ved Grønndalen bør merkes.

N14  Gamle asketrær på Turter gis faglig ettersyn og vedlikehold.

N15  Kandelaberbjørk på Turter gis faglig ettersyn og vedlikehold.

N16  Granhekk langs gårdsveien til Sørbråten gård bør vedlikeholdes.

N17  Trerekke av bjørk langs Gamle Maridalsvei. Trerekka gis faglig ettersyn og stell, og ny bjørk kan plantes i stedet for utgåtte trær.

N18  Allé ved Nordre Skar. Tiltak som N17."


Representantforslag om statlig delfinansiering av det arbeidet som Maridalens Venner i Oslo gjør for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde

Representantforslag 290 S (2020–2021)
Fra: Per Olaf Lundteigen, Jan Bøhler og Ole André Myhrvold (Senterpartiet). 8. april 2021.

Forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre statlig delfinansiering over Klima- og miljødepartementets budsjett av det arbeidet som den ideelle organisasjonen Maridalens Venner i Oslo utfører for å realisere den statlige vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde.


Riksrevisjonen kom i 2006 med rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Der skriver de: "Etableringen av et kunnskapsbasert forvaltningssystem og en styrket forvaltning og skjøtsel av verneområdene var to viktige tiltak som ble lansert i St.meld. nr. 42 (2000–2001), en melding som skulle være et politisk verktøy for å følge opp forpliktelsene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Riksrevisjonen kan ikke se at denne ambisjonen er oppnådd for myndighetenes arbeid på de to reviderte områdene."


dot