Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Ulvegraver

Ulvegraver

Av Helge Haakenstad

I tiden før 1860 var ulven hatet av mange mennesker både i bynære strøk og utover landet. Ulven truet eksistensgrunnlaget for en stor del av befolkningen. I både Norge, Sverige og Finland var ulvegraver, eller ulvestuer, en meget benyttet måte for å fange ulv. Et åtedyr, for eksempel en geitekilling eller en hundevalp, ble plassert på en åtestokk som stod midt i graven. Stokken raget opp over gravkanten. Graven, som hadde vegger av stokker, ble tildekket med grener og bar og overstrødd med snø. Fangsten foregikk helst på vinterstid, og ulvegravene lå som regel enkeltvis nær bebyggelsen.

I 1842 ble det forbud mot å bruke ulvegraver, og det oppsto da andre fangstmetoder; bl.a. ulvebåser med fallem, saks, krok, fallstokk, gift og skytevåpen. Elgegravene er gjerne dobbelt så store i diameter som ulvegravene. I Maridalen er det funnet ulvegraver ved Lurhølet, Slåttebråtan og Sanderberget. De er gravet ut i morenemasser, gjerne ved bekkedrag og daldrag, og er 4,5–5 m i diameter og 2–2,5 m dype.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349