Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir


   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Slåttemyra >  Slåttemyras kulturhistorie
Tor Øystein Olsen og Asbjørn Moen 1997:

Slåttemyras kulturhistorie

Det er foretatt en innledende kartlegging av den tidligere bruken av Slåttemyra. Her kan du lese mer om det.

Høsten 1995 møtte Tor Øystein Olsen lærer Eivind Kasin, som er svigersønn av Knut Laskerud fra nå nedlagte Sørli gård i Nittedal. Han fortalte at hans svigerfar var med og slo høy på Slåttemyra. Dermed startet arbeidet med å få kartlagt Slåttemyras kulturhistorie; og spesielt viktig har samtaler med tre personer vært. I bygdebok for Nittedal er ikke Slåttemyra nevnt.

Samtale med Nansy Kristiansen

Nansy Kristiansen (1919–) er søster til Knut Laskerud (1926–95), og de er barna til Morten Laskerud (1883–1962). Han drev Løvenskiold-plassen Laskerud i Nittedal fram til 1920, da de kjøpte plassen Sørli i Nittedal. Nansy giftet seg i 1939 og flyttet ut av Sørli. Hun deltok selv i raking under slåtten av Slåttemyra i 1930-åra. Hun kunne fortelle at de ikke slo Slåttemyra hvert år, bare når det var dårlig avling heime. Myra ble aldri slått før 15. juli. Først slo man heime på gården, deretter skrabbslått på fastmark og til slutt, dersom behov, Slåttemyra. De hadde ikke løe eller bu på myra, og ifølge henne satte de heller ikke stakk, men kjørte høyet rett heim og tørka det heime. (Dette er feil ifølge Eivind Kasin, som samtalte en del med broren Knut). Nansy kunne huske at kyrne som gikk fritt på beite i skogen, trakk mot Slåttemyra. Hun husket at hun hentet dyra derfra under krigen. Hun minnes også at myra ble mindre og mindre pga. gjengroing.

Samtale med Eivind Kasin

Eivind Kasin er 51 år gammel. Han har hatt en del samtaler med sin svigerfar, Knut Laskerud. Knut refererte at de slo Slåttemyra siste gang ett av krigsåra. Knuts far, Morten, slo Slåttemyra mange ganger. De tok med seg bruksrettighetene fra Laskerud til Sørli selv om Løvenskiold er grunneier av Slåttemyra. Ifølge Knut var det ingen formelle rettigheter koblet til Slåttemyra. De tok seg nærmest til rette, og fikk bruksrett. Knut kunne ikke huske at Svingbakken, Lørenskog og Burås, som ligger nærmere Slåttemyra enn Laskerud, og i hvert fall Sørli, tok del i slåtten av myra. Eivind refererte fra Knut at de brukte stakkstenger på Slåttemyra og kjørte heim fôret om vinteren.

Med Morten som kilde ble det referert at Slåttemyra ikke ble slått så ofte som hvert andre år, men mer sporadisk etter behov. Etter krigen tok Sørli over slåtterettighetene til Svingbakken; dermed var det ikke behov for Slåttemyra til slått lenger. Men Sørli hadde beiterettigheter i skogen fram til 1962, og ofte trakk dyra til Slåttemyra for å beite. Knut fortalte at Slåttemyra ble kraftig gjengrodd etter opphør av slått i 1945.

Samtale med etnolog Hans Nordby

Hans Nordby (56 år) er oppvokst i Nittedal og har hatt et forhold til Slåttemyra helt siden han var en ung gutt. Tidlig fikk han interesse for lokalhistorie i Nittedal, og han lot seg begeistre over orkidéblomstringa på Slåttemyra. Han har fulgt gjengroinga av myra, sett hvordan hjulspor fra slutten av 1960-tallet begynte å tørre ut myra i sør (fungerer som grøfter som drenerer mot myra i sørøst). Hjulsporene har forsterket gjengroinga av gran og han har observert at vatnet "fosset" i hjulsporene fra myra i sør til sørøst. Han var til stede da sandhaugene ble anlagt en gang tidlig i 1960-åra.

Han drev selv aktiv skjøtsel av myra i sør, for å hindre gjengroing. Arild Andresen og Hans Nordby ryddet granbusker i sør på 1980-tallet.

Sandhaugene ble anlagt først på 1960-tallet i forbindelse med planene om "Opplandsveien" (snarvei Oslo–Maridal–Nittedal). Han husker at "ingeniøren" på sandhaugene sa: "Vi måler myras bæreevne".

  text/htmlLes om Morten Laskeruds familie her

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349