Slåttemark i Maridalen

Tørrenga rundt Kirkeruinene er fargerik og artsrik. Foto: Helge Viken

Maridalens Venner skiller mellom kulturmarkstypene slåttemark, beitemark og (full)dyrkamark, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk og forskjellig naturgrunnlag. Dyrkamark er de arealene som ble fulldyrket og gjødslet, slåttemark er de områdene som ikke egna seg til fulldyrking, men ble kun ryddet og slått, og hadde for godt jordsmonn til å bli brukt bare til beite. Beitemark kunne være skogsområder der dyra gikk fritt i en mer lysåpen skog enn i dag, eller inngjerdede områder nær gårdstunet, som ble beitet av de dyra som bonden hadde bruk for daglig, eks. hestehavnehage.

Vi kaller beitemark og slåttemark for gammel kulturmark, dvs marka er verken pløyd eller gjødslet, den naturlige vegetasjonen er ryddet for trær og kratt, og deretter høstet gjennom slått eller beite. Vegetasjonen på gammel kulturmark blir dermed kalt seminaturlig; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon, og som består av viltvoksende arter, ikke innplantede eller innsådde.

Slåttemark og beitemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. I tillegg er de viktige kulturhistorisk og landskapsmessig. Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.

Fra Bjørkelunden mot Kirkeby. Tegning: Målfrid Voll 2002.

Maridalens Venner restaurerer, og utfører årlig slått, av ulike typer slåttemark, med forskjellig naturgrunnlag, langs den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene som naturlig hører hjemme i kulturbetinget natur i dalen. I tillegg har vi ryddet slåttemarka som gir utsikt på Låkeberget, og enga rundt Martinhytta. Vi kartlegger også floraen på disse slåtteengene, og vil da dokumentere artsmangfoldet av høyere planter i kulturbetinget natur i dalen. Disse artslistene vil bli revidert hvert år for å følge utviklingen av artssammensetningen.

Verdifull slåttemark i Maridalen:

Bjørkelunden (magereng)

Bjørkelunden (magereng) på Hammeren ("Kjerkebyhagan"). Stubber og steiner vil bli fjernet, slik at enga etter hvert blir slett. Trær og busker vil bli tynnet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Slåttemarka er skrinn, men det er mengder av rødlistearten solblom. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket.

Parti fra Bjørkelunden på Hammeren med mengder av rødlistearten solblom. Foto: Tor Øystein Olsen

Solblom er en indikatorart for gamle slåtteenger. Den er helt avhengig av solåpne hevdete enger. Dessuten lever den i samarbeid med en sopp, såkalt mykorrhiza eller sopprot, og får på den måten økt tilgang på vatn og næringsstoffer. Lars Ove Hansen har funnet solblombåndflue og solblommalmveps i blomsterkorga til solblom på Hammeren. De er kun knyttet til solblom, og er ny for Oslo. Solblommalmveps utvikler seg som parasitt på solblombåndflue. Foto: Tor Øystein Olsen

Rikenga

Rikenga (før kalt friskmarksenga) er artsrik, med to store og gamle styvingstrær, som er blitt restaurert. Trær og busker er ferdigryddet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes kontinuerlig, for å lette slåttearbeidet.

Denne enga har litt rikere mark. Gamle og høye styvingstrær mot sør. Foto: Tor Øystein Olsen

Klokkevintergrønn (Pyrola media) fins spredt til sjelden i gamle enger i Norge. I 2004 ble den funnet ny for Maridalen i Rikenga med tette vintergrønne skudd. I 2005 blomstret den. Foto: Tor Øystein Olsen

Løvenga

Løvenga (lauveng) med gamle og nye styvingstrær. Artsrik eng med engnellik, timian og flekkgrisøre som blir slått og raket, og rotskudd og stammeskudd på styvingstrærne blir fjernet. Stubber og steiner vil bli fjernet, for å lette slåttearbeidet. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Hevdet løveng er en akutt truet kulturmarkstype.

Løvenga med fem gamle askekaller og nye styvingstrær av ask, lind og lønn. Foto: Tor Øystein Olsen

Timian (Thymus sp.). Foto: Tor Øystein Olsen

Bekkedalen

Bekkedalens nedre og øvre del er ferdigrestaurert. Enga er meget frodig langs bekken med mye hanekam og skrinn på sidene med solblom og timian. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes. Noen nye styvingstrær er blitt laget. Restaureringen av den midtre delen av bekkedalen fortsetter i år.

Bekkedalen. Foto: Tor Øystein Olsen

Hanekam (Lychnis flos-cuculi). Foto: © Arild Andresen

Tørrenga

Tørrenga rundt Kirkeruinen er artsrik og vil bli slått og raket. Her fins marinøkkel, engnellik, enghavre, dunhavre og tysk mure. Eplenype er en sjelden rosebusk.

Tørrenga foran Kirkeruinene. Foto: Helge Viken

Strandenga

Strandenga ved Lautabekkens utløp vil bli brent eller slått og raket i hvertfall hvert tredje år. Her er det mye hanekam og skjoldbærer.

Strandeng ved Lautabekkens utløp. Tegning: Målfrid Voll

Kirkebjørkelund

Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Den vil bli slått og raket. Fine bjørker som står spredt. Busk av rognasal fins.

Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Tegning: Målfrid Voll

Martinhytta ved Vaggestein får også en fin blomstereng med mye ballblom og grov nattfiol.

Grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Foto: Tor Øystein Olsen

Du kan lese mer om slåttemark ved å trykke på knappen nedenfor.

Les mer om slåttemark her