Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Skar kruttverk

Skar kruttverk

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008

Kruttverket ved Skar. Tegning: Målfrid Voll
Ruinene av Kruttverket ved Skar. Tegning: Målfrid Voll

På østsiden av elva ser vi ruinene etter Skar kruttverk. Kruttverket ble anlagt på Skar gård sin grunn, og det var fra starten av et privat kruttverk. Driften startet opp i 1854, men alt i 1862–63 ble kruttverket kjøpt opp av staten og ombygd til militært bruk. Landmilitæretaten kjøpte bygninger, vannfall og 20 dekar grunn for 8000 spd.

Fabrikasjonen foregikk i "kruttmøller" hvor kruttet ble knust, malt, hamret og presset. Første levering av krutt fra Skar kruttverk fant sted i 1862, og kruttet gikk til Marinen som også senere kjøpte det meste av produksjonen fra kruttverket. Kruttverket produserte sortkrutt, og det var over 20 mann i arbeid der på det meste. I 1866 ble Skar bygd om, og nytt utstyr ble kjøpt inn. I 1874 ble det anlagt en skytebane, slik at man kunne teste kruttyper til Hærens og Marinens kanoner.

I 1889 ble militæretaten mer interessert i røksvakt krutt, og i stedet for å bygge ut Skar for ny produksjon ble det bestemt å flytte produksjonen til Raufoss. Produksjonen av sortkrutt ved Skar kruttverk opphørte i 1898, og utstyr og materiell ble flyttet til Raufoss.

Under unionstiden med Danmark fikk hæren sitt krutt fra Frederiksværk på Sjælland, fra Kongsberg Sølvverks kruttmølle og fra Hvitebjørn ved Ljan. Etter 1814 fikk hæren på Østlandet mest krutt fra Kongsberg og fra Ljansbruket. På Vestlandet fikk de krutt fra Alvøens Kruttverk.

Oppe i lia ved Gåsedammen, syd for Skar, ligger Skar kruttlager. Denne bygningen brukes nå som kunstatelier.


Ruiner bak kvist og kjerr ved Skar

Etter Knut A. Nilsen, fra årsskrift Maridalens Venner 1991

Vi rusler på solvarrn asfalt ned mot Vaggesteinsbroen i en eim av råmold og knastørt fjorårsgress, kvae og morken sne, hele buketten av godlukt som gjør en rastløs ved disse tider. Så står vi nedmed broen, har armene over kors på rekkverket og lar tiden svive omkapp med vannet som snart siler over svaene, snart kruller seg i loner og løker.

Øyet fanger gammel steinmur langs bredden, nedenfor broen til venstre. Kjerr og kratt spruter opp mellom godt tilhugget stein, en og annen rusten bolt står ennå i givakt på murkronen.

Hvor mange vet at her lå en gang en fabrikk? Men jo, i 1888 lot den gode borger Christian Munthe Christiania Uldspinderi oppføre her, Skarselven kunne meget vel drive en turbin, tenkte Munthe.

20 arbeidere hadde sitt virke i den lange toetasjes bygningen. Om sommeren var bra, og været vakkert, kunne de bade i dammen ved fabrikken. Det var den gang, ve den som lauger seg i byens drikkevann i dag!

Ulltøyene som ble vevet her innimellom Nordmarks-åsene ble levert til Dobloug, etter hva der sies, men det hele er nå lenge siden, maskinene stanset en gang mellom 1905 og 1910. Og så ble spinneriet revet, og muren gror som sagt til.

Så rusler vi opp til militærleiren og treffer kvarterkommandant Konrad Sætren. Vi spør om han kan vise oss om det er noe igjen av kruttverket. Det er det ikke mange som spør etter, sier han og rasler med mange nøkler og låser oss inn på en sval bro over et gjel i elven. På den andre siden står en gråsteindyster og tilknappet ruin, et minne om det iherdige Skar kruttverk. Som ikke en gang gikk i luften, men tvert om leverte hundrevis av tonn av det sorteste krutt til Armeen og Marinen.

Kruttverket på Skar daterer seg tilbake fra 1854, de første årene ble det drevet i privat regi, men fra 1861 ble det forpaktet av staten.

Helt frem til 1898 var verket i drift, og produserte ikke bare svartkrutt, men liketil patronhylser, ja om det så var bøssemakerverkstedet på Skar, så kunne det produsere
alle hærens håndvåpen.

Men kruttet var viktigst, og det ble levert både i tønnevis og ferdig ladet i patroner og karduser. Råstoffene var svovel, trekull og salpeter, som det gamle svartkruttet ble laget av.

Da det røksvake krutt ble oppfunnet, var Skar Kruttverks dager talte. Det nye nitroglyserinkrutt kunne bl.a. av forurensningsgrunner ikke produseres i Maridalen, og dessuten var man ikke fornøyd med å ha en så viktig militær bedrift så utsatt plassert strategisk.

Staten hadde kjøpt Rødfos Tændstikfabrik (fyrstikkfabrikken) – og hit ble de kruttproduserende maskiner overført da ammunisjonsfremstillingen ved Raufoss kom i gang.

Selv om verket ble nedlagt, beholdt Forsvaret eiendommene i Maridalen og med korte avbrudd har det vært militær aktivitet her siden.

Men det gamle kruttverket er det knapt noen som husker mer – og siktehus og veiebod, tønner og turbiner er morknet og rustet hen.

  text/htmlLes mer om Skar kruttverk her.

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

Søndag 24. juni kl. 12.00:
Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal 2018
"Fløyelsmarihånd" Foto: Arild Andresen 2003
:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349