Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
         
Markafolk
         
Historier fra Maridalen
         
Historiske ferdselsveier
         
Vinterfôrhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie >  Overføring av vann til Maridalsvannet
Fra Hans Bull, 1918: Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917

Overføring av vann til Maridalsvannet

Kilde: Ingeniør Hans Bull: Akerselvens Brugseierforening gjennem femti aar. 1867–1917. Christiania 1918.

Etter kontrakt fra 12. oktober 1899 mellom Christiania kommune og Akerselvens Brugseiere, startet arbeidet straks med å bygge anlegg for å overføre vann til Maridalsvannet fra de ekspropierte nedbørfeltene rundt:

  1. Ørfiskevann
  2. Trehørningen og Nordvann
  3. Gjerdingen, Grimstjernet og Daltjuven

I. Ørfiskeanlegget

Se kart her: http://www.nb.no/nbsok/nb/cf81b95ed0fd9c2e31f8e78210939b07?index=4#254 (Kartet viser også nedbørfeltene.)

Se også kart fra 1887 og oversikt historiske kart her, hvor kart nederst på siden fint viser Brugseierforeningens skraverte nedbørfelt.

Følgende arbeider ble utført for å magasinere vann i Ørfiskevannets nedbørfelt for videreføring til Maridalsvannet (start 1899 og avsluttet 1915):

  1. Tunnel Ørfiske–Movann
  2. Tunell mellom begge Ørfiskevann
  3. Senking av Movann og bekkekorreksjon
  4. Ørfiske dam
  5. Veiomlegging i Almedalen og langs Ørfiskevannene

I nedbørfeltet finnes også andre vann som Langdalsvann og Holmetjern, i tillegg til Ørfiske.

Tidligere var det dårlig utførte steindammer med rosentorvtetning i Søndre Ørfiskevann og Langdalsvann til regulering for Nitedal Krudtverk. Nordre Ørfiskevann lå noen meter høyere enn Søndre Ørfiskevann. Mellom dem var det en 100 meter lang bekk (se kart fra 1887 og oversikt historiske kart her, hvor kart nederst på siden fint viser Brugseierforeningens skraverte nedbørfelt).

Greveveien fra Maridal til Hakadal gikk tidligere på østsida av Movannene og opp gjennom Almedalen (Elmedalen) fram til Søndre Ørfiske, og videre på vestsida av dette vannet og deretter mellom Nordre og Søndre Ørfiske.

Som følge av utbyggingen ble det store forandringer. Vannet ble ledet gjennom en tunnel fra Ørfiskevannets sør-vestre vik over til Almedalen og renner fra tunellåpningen i bunnen av Almedalen ned i Nordre Movann. Mellom Movannene passerer vannet under jernbanelinja, og fra Søndre Movann følges Movassbekken til Dausjøen. Bekkeutløpet fra Søndre Movann er utvidet og senket, og bekkeløpet er korrigert flere steder nedenfor. Tunellbunnen ved utløpet av Ørfiske ligger 2,60 meter under tidligere lavvann. Den gamle dammen i Ørfiske ble erstattet av en ny på omtrent samme sted. Ørfiskevann er demmet 5,5 meter høyere enn før. På grunn av disse forandringene i vannforholdene, måtte man legge om store partier av Greveveien.

Til losji for tunellarbeiderne ble det satt opp én brakke i Almedalen og to til ved plassen Skjerpeløkka (disse ble fjernet etterpå). Dette var gamle jernbanebrakker, som ble innkjøpt fra Nordbanen. Til bolig for ingeniørene ble det ved Lørenskogen bygget et våningshus med stall og låve. Det var meningen at denne bygningen skulle tjene som framtidig damvokterbolig. Men på grunn av behov for husrom for den store arbeidsstyrken, ble brakkene ved Sølvvika og Kroksund flyttet til østsida av den nye dammen, og disse ble senere bygd om til damvokterbolig. Dessuten hadde denne bygningen bedre beliggenhet også. Fra Greveveien ble det bygd en adkomstvei på 500 meter fram til Ørfiskedammen og damvokterboligen. I bygningene ble det lagt inn telefon, med forbindelse til det øvrige telefonnettet i Nordmarka.

1. Tunell Ørfiske-Movann

Arbeidet startet høsten 1899. For å få arbeidet raskt unna, ble arbeidet drevet fram fra begge tunellender. Tunellarbeidet ble drevet for hånd med to mann på skift og tre skift pr. døgn, dag og natt, inntil gjennomslaget 21. januar 1904. Lengden på den første delen av tunellen ble 1231,5 meter. Kontraktsforhandlinger gjensto og den siste delen av tunellen fram til selve vannet ble bygd ferdig i 1907, og 18. november 1907 ble vannet for første gang sluppet fra Ørfiske til Movann. Den samlede nye vannvei har en lengde på 1364 meter, der lengden på tunellen er 1300 meter. Nedtappingen av Ørfiske ble riktignok utsatt én måned pga. store nedbørsmengder og fare for flom i Akerselva, men nedtappingen ble fullført i løpet av våren 1908.

2. Tunell mellom begge Ørfiskevann

Etter hvert som Søndre Ørfiskevann ble tappet ned, begynte arbeidet med den søndre forskjæring for tunellen mellom begge Ørfiskevannene. 3. april 1909 ble den siste ladningen i tunellen avfyrt, og vannet strømmet fra Nordre Ørfiske til Søndre Ørfiske. Dette anlegget er på 209 meter, hvor 69 meter er tunell. Tunellen er to meter høy og 1,5 meter bred.

3. Senking av Movann og bekkekorreksjon

Ved utløpet av Søndre Movann ble det i 1907 foretatt en senkning og utvidelse av bekkeløpet pga. den økte vanntilførsel fra Ørfiske. Bekkebunnen er senket 0,5 meter og løpet er utvidet til to meter. Korreksjonen av bekken er utført i 70 meters lengde. Ovenfor Nordre Movann er den nye Almedalsbekken ført under Greveveien i en stor murt stikkrenne, og det er gravd et helt nytt bekkeløp videre ned til Nordre Movann.

4. Ørfiske dam

Den nye Ørfiske dam stenger helt av – unntatt under flom – avløpet til Nittedal. Dammen er bygget i en kurve med en radius på 150 meter ovenfor den gamle dammen. Siden vannutløpet nå gikk gjennom den nye tunellen til Movann, gikk arbeidet med dammen uten problemer med vannet. Det ble derfor ikke nødvendig å anlegge en fangdam. Dammen er satt opp på fast fjell. Stein ble sprengt ut i nærheten av damtomta og kjørt fram på vinterføre. Murarbeidet ble utført om sommeren. Sement og sand ble fraktet med jernbanen til Movann stasjon, sanda ble kjørt fram på vinteren over isen, mens sementen ble fraktet i ferge over sjøen. Uttaket av stein startet sommeren 1908, og fortsatte seinere om vintrene. Muringen ble utført somrene 1909, 1910 og 1911. I østre enden av dammen ble det laget et flomvannsløp, som stenges med horisontale nåler, og det ble bygd en betongbro over løpet. Over dammen ble det lagt en jordfylling, og dette arbeidet ble først avsluttet i 1915. Damkronens lengde er 219 m, og dammens største høyde er 8,5 m. Dammurens krone ligger 0,25 m over høyeste vannstand, men over kronen ligger jordfyllingen i 1 meter høyde.

5. Veiomlegginger

Siden bekkeutløpet fra Søndre Movann ble utvidet, måtte veien flyttes inn mot siden. Dette skjedde i 1907. Fra Nordre Movann til ovenfor tunellinnslaget i Almedalen, ble veien helt lagt om. Veien gikk tidligere i bunnen av dalen, og krysset bekken flere steder. Veien var krevende og svært bratt i det øvre partiet. For å unngå bekken og samtidig få slakere stigning med tanke på den store materialtransporten til byggingen av dammen, ble veien helt lagt om i en lengde på én km i 1907. Langs Søndre Ørfiskevann måtte veien legges om på tre strekninger pga. høyere vannstand. Den gamle veien mellom Ørfiskevannene og opp i åsen ovenfor plassen Ørfiske ble sløyfet, fordi det hadde blitt for krevende å legge høy nok fylling mellom vannene. Det ble derfor bygget ny vei på vestsida av Nordre Ørfiskevann, til den igjen møter Greveveien nord for plassen Ørfiske. Den nye veien ble bygd i 1911 og ble på 2,5 km. Disse veiene ble bygget som erstatning for ødeleggelse av Nordmarkas eiers private vei, slik at Brugseierne slapp vedlikehold etterpå.


II. Trehørningsanlegget

Se kart her: http://www.nb.no/nbsok/nb/cf81b95ed0fd9c2e31f8e78210939b07?index=4#254 (Kartet viser også nedbørfeltene.)

Se også kart fra 1887 og oversikt historiske kart her, hvor kart nederst på siden fint viser Brugseierforeningens skraverte nedbørfelt.

For overføring av vann fra Trehørningen og Nordvann til Helgeren og magasinering av vann, er følgende anlegg utført (start 1901 og avsluttet 1913):

  1. Senkning av Helgeren gjennom en tunell mellom Helgeren og Myrtjern
  2. Tunell mellom Trehørningen og Helgeren
  3. Tunell mellom Anderstjern og Trehørningen i forbindelse med opprenskning av bekkeleiene mellom Nordvann og Anderstjernene.
  4. Nordvannsdammen
  5. Trehørningsdammen
  6. Attholdsdam ved Trehørningen

Før vannreguleringene i Marka rant Nordvannet (med bekk fra Anderstjernene i omtrent samme høydenivå) og Trehørningen østover mot Hakadal. Mellom Søndre Anderstjern og Trehørningen (høydeforskjell på to meter) er det en ganske lav fjellrygg som skilte disse vannene. Nordre og Søndre Måsjøen hører også til Trehørningens nedslagsfelt gjennom en bekk som renner ned i Trehørningsrumpa. Før den nye reguleringen var det en gammel, forfallen og ubrukt tømmerdam ved Måsjøen og en brukbar dam ved Trehørningsbekken, dessuten en lav jorddam – attholdsdam – rett sør for hoveddammen. Nordvann var ikke oppdemt. Følgende ble utført: Det gamle avløpet fra Nordvann ble helt lukket. Mellom Søndre Anderstjernet og Trehørningen ble det bygd en tunell, og bekkeløpene mellom Nordvann og Anderstjernene er gjort dypere og rensket opp, slik at Nordvann nå har fått sitt avløp gjennom Anderstjernene til Trehørningen (motsatt retning av tidligere). Nordvann har ingen reguleringsdam. Måsjødammen ble ikke restaurert. Ved Trehørningen er det gamle utløp ved bekken lukket med en ny dam med flomløp. Den gamle attholdsdammen er bygd om. Trehørningens nye utløp mot Helgeren er lagt så lavt at vannstanden kan senkes 0,5 meter lavere enn tidligere, og får en reguleringshøyde på 3,5 meter. Avløpet fra Trehørningen skjer gjennom en tunell til Helgeren (én meter høydeforskjell). Helgerens utløp er senket ved en tunell mellom Helgeren og Myrtjern. Tunnelens bunn ligger 5 m under bunnen av Helgerendammens bunnluker.

Til losji for arbeiderne under anleggsperioden ble det oppført en brakke ved Sølvvika i Helgeren. Etterpå ble denne flyttet til Kroksund ved Nordvann, og senere til Ørfiskeanlegget. For arbeiderne ved Helgerendammen ble det leid husrom på Fortjernsbråten (som da sto ubrukt). På plassen Trehørningen ble det ekspropiert tomt til arbeiderbolig med rom for ingeniør og oppsynsmann og stall med låve. Arbeiderboligen ble senere flyttet til Nordbråten som forpakterbolig. Uthuset ble flyttet til Ørfiskedammen. Det ble lagt inn telefonledning i alle brakkene.

1. Senkning av Helgeren gjennom en tunell mellom Helgeren og Myrtjern

Arbeidet med denne tunellen startet fra Myrtjernet i juni 1901. Den ble drevet fram under vannet i Helgeren, så langt det var berg. Vannet strømmet ved gjennomslaget ut gjennom tunellen 28. januar 1903. Da vannstanden ble tilstrekkelig senket, ble forskjæringen mot Helgeren utført. Foran Sølvvika ble det sommeren 1903 også anlagt en steindam for å lette fløtningen av tømmer fra vika og ut i Helgeren. Denne steindammen kan sees tydelig ved liten vannstand.

Selve tunellen er 100 meter lang. Forskjæringen mot Helgeren er 70 meter lang og mot Myrtjern 60 meter. Tunellen er to meter bred og 2,35 meter høy, og har et fall på 1:40.

2. Tunell mellom Trehørningen og Helgeren

Arbeidet med forskjæringen startet i Sølvvika juni 1901. Arbeidet ble drevet uavbrutt dag og natt, bare avbrutt somrene 1902, 1904 og 1906, da vannstanden i Helgeren var så høy at tunellen ble fylt. Gjennomslaget mot Trehørningen skjedde 5. desember 1906. I løpet av vinteren 1906–07 ble det meste av forskjæringen mot Trehørningen utført. Det skjedde i to partier, fra tunellen og fra Trehørningen, slik at det oppsto en naturlig oppdemming, for å hindre at vann fra Trehørningen skulle renne over til Helgeren. Sommeren 1907 ble tunelldammen bygget.

16. november 1907 ble disposisjonen av vannet fra Trehørningen overdratt Brugseierne. Vannstanden var da 1,80 meter over nullpunktet, og Trehørningsdammen ble tettet. I løpet av vinteren ble det arbeidet med å ta ut den resterende delen av skjæringen. 1. februar 1908 skjedde gjennombruddet, og vannet ble for første gang ledet fram gjennom tunellen til Helgeren. Noe småarbeid gjensto, som å fjerne resten av den naturlige oppdemmingen i skjæringen og å bygge beskyttelse av skråningene i skjæringene. Arbeidet ble ikke helt fullført før i 1913.

Forskjæringen mot Helgeren er 55 meter, tunellen 879,3 meter og forskjæringen mot Trehørningen 70 meter – tilsammen blir denne vannveien ca. 1004 meter. Tunellen er 2,35 meter høy og 1,80 meter bred, med et fall på 1:1000.

3. Tunell mellom Anderstjern og Trehørningen

Arbeidet ble igangsatt i november 1906. Tunellen med forskjæringer er i alt ca. 270 meter lang, der 44 meter er tunell. Arbeidet ble drevet fra begge sider, men fra Anderstjern-siden ble det bare tatt ut toppen av skjæringen for å unngå transport i mot. Tunellen er drevet bare fra Trehørning-siden. Arbeidet startet derfra 4. april og ble fullført 27. juli 1907. Resten av skjæringen mot Anderstjern ble da tatt ut samme vei. Steinbekledningen av skjæringsskråningene ble utført vinteren derpå. I løpet av våren og sommeren 1908 ble bekkeløpene fra Anderstjernene til Nordvann rensket opp, og vannet fra Nordvann kunne da renne over til Trehørningen våren 1908. Tunelltverrsnittet er ganske lite; 2 meter x 1,8 meter.

4. Nordvannsdammen

Denne dammen, og som er et ganske ubetydelig anlegg, ble bygd sommeren 1908. Bunnen består av hard leire. Dammen er murt av bruddstein i sement og er helt frostfritt nedfylt. Det gamle bekkeløpet er helt stengt, og det finnes derfor intet flomvannsløp der.

5. Trehørningsdammen

Ved Trehørningsbekkens utløp sto en gammel, nesten ubrukelig tredam. I stedet for denne ble det om sommeren 1908 bygd en ny steindam. Ved siden av dammen ble det sprengt ut et bredt flomløp, som stenges med horisontale nåler mot faststøpte jernbukker. Dammen, som er ganske liten med største høyde på fire meter og en lengde på ca. 28 meter, er murt av bruddstein i sement. Fyllingsarbeidet og flpmløpet ble ikke helt fullført før i 1913.

6. Attholdsdammen ved Trehørningen

I stedet for den gamle jorddammen over vika sør for Trehørningsbekken, ble det om sommeren 1913 bygd en ny jorddam med tetningskjerne av stampet leire og utvendig belagt med steinkledning. Dammen er 65 meter lang, men ganske lav. Den er utført med så stor jordfylling at tetningskjernen er frostfri.


III. Gjerdingsanlegget

Se kart her: http://www.nb.no/nbsok/nb/cf81b95ed0fd9c2e31f8e78210939b07?index=4#254 (Kartet viser også nedbørfeltene.)

Se oversikt over historiske kart her, hvor kart nederst på siden fint viser Brugseierforeningens skraverte nedbørfelt.

For magasinering av avløpet fra Gjerdingsanleggets nedbørfelter og overføring til Sandungen, er følgende arbeid utført

  1. Tunell Daltjuven–Ingvaldsflaten
  2. Skjæring i Daltjuven
  3. Tunell Daltjuven–Gjerdingen
  4. Gjerdingsdammen
  5. Daltjuvdammen
  6. Grimstjernsdammen

De tre vannene Gjerdingen, Grimstjern og Daltjuven har fra naturens side helt adskilte nedbørfelter, som alle hadde avløp østover til Nitelva. Bekken fra Grimstjernet rant i Gjerdingselva litt nedenfor dens utspring, og Daltjuvbekken rant til Store Skillingen, som også tok opp Gjerdingselva.

Tidligere fantes kun en brukbar dam for Gjerdingen, og den tilhørte Nordmarkas eier. Den var bygd av steinfylt lafteverk og var innrettet for fløtning. Dammen var forøvrig i dårlig stand da Brugseierne overtok disposisjonsretten. Den sto på grusbunn, og vatnet hadde gjentatte ganger ødelagt deler av fundamentet, slik at den ved overdragelse måtte midlertidig repareres før den nye dammen ble bygget. For Grimstjern fantes en gammel tredam, som var helt forfallen og ute av bruk. For Daltjuven fantes ingen dam.

2. Skjæring i Daltjuven

Midt ute i Daltjuven går det tvers over sjøen en rygg, hvor den laveste delen ligger omtrent 3,50 meter over bunnen av tunellåpningene og deler ved lav vannstand Daltjuven i to. Gjennomskjæringen av denne forhøyningen startet høsten 1908, så snart man kunne komme til, etter at den søndre del av sjøen var tappet ut gjennom tunellen til Ingvaldsflaten. Dette arbeidet ble avsluttet i mars 1909, da vannet skulle slippes over fra Gjerdingen. Skjæringens lengde er 130 meter og dens største dybde er 4,20 meter. Opprenskning av bunn og sider og noe murearbeide ble utført i 1913. Skjæringen er to meter bred og dens bunn ligger i samme høyde som bunnen av tunellene.

5. Daltjuvdammen

Daltjuvens tidligere utløp ved Daltjuvbekken ble i 1909 oppdemt med en ganske liten steindam med gjennomløpsåpninger for flomvatnn, avstengt med horisontale planker. Dammen står på fast fjell.

6. Grimstjernsdammen

I stedet for den gamle tredammen for Grimstjernet (Grimsvann, Grimtjern) ble det på samme tomt satt opp en ny steindam. Denne dammen er betydelig lavere enn den gamle, og lavvannet ble senket 0,5 meter. Bunnen består av tett, leirholdig grus. Damkronens lengde er 19 meter og dammens høyde er 2,60 meter. Den er utstyrt med en grunnluke og et flomløp. Styrtsengen under flomløpet og senkningskanalen for grunnlukeløpet er murt med bruddstein. Arbeidet ble fullført i 1909.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349