Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir


   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Slåttemyra >  Om viktigheten av langtidsserier ved overvåking av slåttemyrer i hevd

Om viktigheten av langtidsserier ved overvåking av slåttemyrer i hevd

Dag-Inge Øien, Bård Pedersen, Asbjørn Moen og Anders Lyngstad. Naturindeks for slåttemyr (semi-naturlig myr). Referansetilstand og mulige indikatorer. NTNU Vitenskapsmuseet. Naturhistorisk rapport 2018-2

https://www.ntnu.no/documents/10476/1278574812/2018-2+Rapport+sl%C3%A5ttemyr.pdf/7bb8ee83-3eac-412e-b1d2-24c5e1ee6e87

Side åtte:
"Slåttemyrer fremstår med relativt jevn overflate uten, eller med svake, myrstrukturer, og artene er relativt jevnt fordelt. Det er en brukbar produksjon av graminider (gras, starr, siv, o.l.) og urter som kan høstes. Minerotrofe myrer har høgere produksjon av nyttbare arter i feltsjiktet enn ombrotrofe myrer, og det er derfor bare de minerotrofe myrene som ble slått. Vanligvis er det høgere produksjon i rikmyr, og et mer variert planteliv som ofte gir seg utslag i høgere næringsverdi på høyet. De beste slåttemyrene har derfor middelsrik og ekstremrik myrvegetasjon (se nedenfor), men fattigere myrer finnes over svært store arealer, og var nok mange steder viktigere av den grunn."

Side 14:
"Eksempler på noen arter som er lett gjenkjennelige og som forekommer i økt mengde ved regelmessig slått i rikmyr er vist i tabell 2. Dette er hovedsakelig basert på langtidsundersøkelser av slåttemyr i naturreservatene Sølendet og Tågdalen i Midt-Norge (Moen 1990, Moen et al. 1999, Moen & Øien 2012). Det finnes få undersøkelser i fattigere slåttemyr, men det finnes noe data fra fattig og intermediær slåttemyr på Nordmarka (i og rundt Tågdalen) i Surnadal/Rindal MR (Moen 1970), intermediær slåttemyr på Garbergmyra i Meldal ST (Øien 2014) og intermediær slåttemyr på Slåttemyra i Nittedal Ak (Maridalens venner 2017)." (Vår utheving.)

Side 16:
"Den viktigste kilden til data om vegetasjonssammensetning og arters respons på slått er langtidsundersøkelsene som NTNU Vitenskapsmuseet gjennomfører i slåttemyrer på Nordmarka, Nordmøre (hovedsakelig innen Tågdalen naturreservat, Surnadal) og i Sølendet naturreservat, Røros. I disse områdene er det årlig drevet eksperimentell skjøtsel med slått siden 1970-tallet, jf. Moen (1990, 2000), Moen & Øien (1998, 2012), Øien & Moen (2006) og Øien (2018). Det er publisert en rekke vitenskapelige artikler og rapporter fra undersøkelsene, de viktigste kildene til kunnskap om artssammensetning i slåttemyr og artenes respons på slått og gjengroing er Moen (1970, 1990), Aune et al. (1996), Moen & Øien (1998, 2012), Moen et al. (2012).

Tilsvarende undersøkelser, men i betydelig mindre omfang, gjennomføres også på Garbergmyra i Meldal, Rosåsen i Høylandet, Øvre Forra i Levanger og Slåttemyra i Nittedal (Lyngstad 2012, 2018, Øien 2014, Maridalens venner 2017). I de siste årene er det også satt i gang skjøtsel og overvåking av slåttemyr i flere verneområder, bl.a. Øyastøl i Hjelmeland Ro og Skjellvik (Ytre Hvaler nasjonalpark) i Hvaler Øf. Etter hvert vil data fra disse og andre områder bidra til å øke kunnskapen om god hevd i slåttemyr (se også kap. 5)." (Vår utheving.)

Rangering av arter etter respons på slått
"Uansett hvilken framgangsmåte man velger, så må en slik indikator prøves ut og kalibreres, både med data fra slåttemyr i (tilnærmet) god hevd for å estimere en referanseverdi under ulike miljøforhold, og med data fra tidligere slåttemyrer som i ulik grad bærer preg av at slåtten er opphørt, samt fra myrer som ikke bærer preg av å vært slått tidligere. I tillegg er det nødvendig å videreutvikle indikatoren til også å gjelde for fattigere vegetasjonstyper. Det er naturlig at en slik utprøving blir gjort i områdene som nevnes ovenfor, spesielt Sølendet, Tågdalen, Garbergmyra, Øvre Forra og Slåttmyra, der man har gode data og god kontroll på hvordan påvirkningen fra slått har vært." (Vår utheving.)


Nybø, S. & Evju, M. (red) 2017. Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Forslag fra et ekspertråd. Ekspertrådet for økologisk tilstand, 247 s.

https://www.regjeringen.no/contentassets/7c4be071791f439b83fa035c03cdfc82/fagsystem-for-fastsetting-av-god-okologisk-tilstand_2017.pdf

Side 96:
"[...] det  er  bare  noen  få  eksempler  på  langsiktig  overvåking  av myrnatur. Viktigst er langtidsseriene med 30−40 års overvåking av populasjoner av en rekke arter i rik slåttemyr på Sølendet (Røros) og Nordmarka (Rindal og Surnadal) (Moen 1990, Moen & Øien 2012). Overvåking er også i gang på Slåttmyra i Nittedal (Moen & Olsen 1997)."


Lyngstad, A., Øien, D.-I., Fandrem, M. & Moen, A. Slåttemyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan. 106 s. NTNU Vitenskapsmuseet. Naturhistorisk rapport 2016-3.

https://www.ntnu.no/documents/10476/1269215938/2016-3+Rapport+Sl%C3%A5ttemyr+i+Norge.pdf/ba550b53-afbf-4ed6-9349-90b64a6f4f96

Side 17:
"Ved NTNU Vitenskapsmuseet har vi arbeidet med botaniske studier av slåttepåvirket vegetasjon i utmark i over 40 år i to referanseområder i Midt-Norge. Dette gjelder myr- og engvegetasjon på Sølendet naturreservat, Røros, samt slåttemyrer på Nordmarka (Nordmøre), hovedsakelig innen Tågdalen naturreservat i Surnadal, men også på flere mindre lokaliteter i Rindal. Studiene av rike slåttemyrer på Sølendet har vært omfattende, med doktorgradsarbeidet og monografien til Moen (1990) som et referansearbeid. I tillegg kommer tre andre doktorgradsarbeid (Arnesen 1999a, Øien 2002, Lyngstad 2010), 7 hovedfags- og mastergradsarbeid, mer enn 40 vitenskapelige artikler (bl.a. Aune et al. 1996, Sletvold et al. 2010, Moen et al. 2012, 2015) og mange populærartikler, bl.a. Moen & Øien (2012). Mer enn 150 arbeider er referert i siste årsrapport fra Sølendet (Øien 2016). Studiene på Sølendet omfatter bl.a. plantesosiologi og økologi i slåttemyr med rik myrvegetasjon, populasjonsstudier av mer enn 50 myrarter (inkludert mange orkidéer), produksjonsstudier av ulike rikmyrsamfunn med ulik slåttefrekvens, endringer i vegetasjonen ved  tråkk og  brenning, og effekter av gjødsling på slåttemyr. Langtidsstudiene på Nordmarka (Moen 1970a, Moen 2000a, Moen et al. 2012, 2015) er en parallell til studiene på Sølendet. Parallelle studier foregår i mindre skala også i flere andre områder, bl.a. i Øvre Forra i Levanger (Moen et al. 1976, Øien et al. 1997, Lyngstad 2015), Garbergmyra i Meldal (Lyngstad & Øien 2003, Øien 2014), Rosåsen i Høylandet (Lyngstad 2012a) og Slåttemyra i Nittedal (Moen & Olsen 1997). Edd-Magne Torbergsen gjennomførte sitt hovedfagsarbeid på Båkasmyra i Skånland (Torbergsen 1978), og så vidt vi vet er dette den eneste slåttemyra i Nord-Norge som er godt undersøkt."

Side 32:
"Når det gjelder slåttemyr er det av stor verdi å ha noen eksempler på store landskaper der myrslåtten preger landskapsbildet. Sølendet i Røros, og kanskje Slåttemyra i Nittedal i mindre format, er etter vår mening de eneste stedene i Norge der dette er tilfelle per i dag."

Side 35:
"Slåttmyra i Nittedal i Akershus er etter vår bedømmelse den slåttemyrlokaliteten sør for Dovre der arbeidet med å restaurere og skjøtte myrene har kommet lengst (Moen 1970b, Moen & Olsen 1997, se også http://www.maridalensvenner.no/slaattemyra.25743.no.html)."


Lyngstad, A., Øien, D.-I., Vold, E.M. & Moen, A. Slåttemyrlokaliteter i Sør-Norge. Naturhistorisk rapport 2013–8.

http://www.ntnu.no/documents/10476/401393004/2013-8+Sl%C3%A5ttemyr_S%C3%B8r-Norge.pdf/9cf11763-f470-4dff-9dfe-84730c26fe84

Side 19:
"Slåttmyra (Akershus, Nittedal)
Dette er et velkjent og vel dokumentert område som er verna som naturreservat, og der skjøtsel foregår etter skjøtselsplan. Myra domineres av rik (dels ekstremrik) og intermediær myrvegetasjon, og i kantene er det gradvise overganger mellom trebevokst myr og sumpskog. Området har mange orkidéarter, og er et viktig levested for myrflangre (Epipactis palustris – EN). Slåttmyra ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca. 1950 (Moen 1970, Moen & Olsen 1997). I 1997 startet arbeidet med restaurering, og siden er det utført årlig skjøtsel på myra. Skjøtselen gjennomføres av Maridalens venner under ledelse av Tor Øystein Olsen. Det er lagt ut en rekke fastruter på Slåttmyra for å dokumentere utvikling i vegetasjon og effekter av skjøtsel. For detaljer rundt skjøtselen og lenker til ytterligere informasjon se http://www.maridalensvenner.no/ slaattemyra.25743.no.html."

Side 27:
"Slåttmyra i Nittedal står i en særstilling, og er den eneste stjernelokaliteten i låglandet." (Våre uthevinger.)


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349