Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  Om § 9 i markaloven. Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper

Om § 9 i markaloven. Tilrettelegging for ferdsel, stier og løyper

1. Selve lovteksten

"Anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. Anlegging av større løyper krever tillatelse fra kommunen og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12. Ved tvil om tiltaket krever reguleringsplan kan saken kreves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om anlegging, rydding, merking og preparering av stier og løyper i Marka. Det kan gis bestemmelser om at det ikke, eller bare på nærmere vilkår, skal ryddes, anlegges, merkes eller prepareres stier eller løyper innenfor bestemte områder i Marka.

Anlegging, rydding, merking og preparering av permanente stier og løyper krever samtykke fra grunneier eller fester.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offentlige myndigheter og organisasjoner med allment friluftsliv som formål rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier og løyper i Marka. Tillatelse kan gis for avgrensede områder eller for enkelte stier eller løyper.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan i det enkelte tilfelle vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan foretas uten forutgående samtykke. Volder tiltaket skade, kan vedkommende eier eller fester kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. De lovbestemte kostnader ved skjønnet skal erstattes grunneier eller rettighetshaver, hvis skjønnet ikke finner at det kan gjøres unntak fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. I den utstrekning det finnes rimelig kan erstatningssøkeren også tilkjennes erstatning for utgifter som har vært nødvendig for å ivareta hans tarv under skjønnsaken.

Grunneier, fester eller bruker kan kreve omlagt sti eller løype som påfører ham særlig skade eller ulempe, dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for friluftslivet eller allmenne interesser for øvrig. For stier og løyper som medfører eller kan medføre vesentlig skade på naturmiljøet, kan omlegging også kreves av organisasjoner med naturvern eller friluftsliv som formål.

Krav om omlegging rettes til den som holder løypa eller stien ved like. Tvist om omlegging kan kreves avgjort av Fylkesmannen i Oslo og Akershus."

2. Proposisjonen, del 4, § 9

Denne paragrafen er forklart nærmere i proposisjonen:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-23-2008-2009-/id541061/sec4

3. Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka, vedtatt av KLD 16.02.15

Retningslinjene kan leses her.

Det er to juridiske begreper som er helt avgjørende å forstå når man leser Retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka: Tiltak og anlegging.

Utdrag fra retningslinjene (vår uthevning):

"Tiltak knyttet til stier og løyper kan ut fra markaloven § 9 deles inn i tre kategorier, alt etter inngrepets omfang:
1. Arbeid med stier og løyper som ikke er å anse som 'anlegging' og som dermed ikke krever tillatelse etter markaloven.

[...]

Eksempler på tiltak som kan gjennomføres uten søknad og tillatelse etter markaloven:

[...]

  • skilting og merking av ny trasé uten særlig ytterligere fysisk tilrettelegging

[...]

For det andre utløses søknadsplikten ved anlegging av stier og løyper av en viss størrelse selv om dette gjøres uten bygge- og anleggstiltak. For at noe skal bedømmes som slik anlegging av sti eller løype, må det foreligge en serie planlagte fysiske tiltak for å anlegge en ny trasé av noe omfang. Dette er for eksempel omfattende fjerning av trær kombinert med utbedring av grunnen ved fjerning av steiner og mindre terrengtilpasninger samt klopplegginger over bekker langs en ny trasé. De fleste stier i Marka har blitt til gjennom slitasje ved at mange har gått langs samme trasé. Dette regnes ikke som anlegging, og trenger altså ikke tillatelse. Det regnes heller ikke som anlegging dersom slike tråkk senere merkes eller skiltes, jf. kategori 1 siste punkt."


Anlegging av større løyper

– krever reguleringsplan etter plan og bygningsloven kapittel 12 og tillatelse etter markaloven § 14

Det er da verdt å merke seg følgende presisering: "I følge markaloven § 9 andre punktum krever større løyper reguleringsplan og tillatelse etter markaloven § 14. Dette betyr at man ved anlegging av større løyper må utarbeide reguleringsplan etter plan- og bygningsloven kapittel 12, og ved gjennomføringen av reguleringsplanen må tiltakene ha tillatelse etter markaloven § 14.

Ved vurderingen av hva som er en 'større løype' og dermed krever reguleringsplan, må man se hen til plan- og bygningsloven § 12-1. Kravet til reguleringsplan for større løyper etter markaloven § 9 må forstås likt med kravet til reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1. Tiltak som ville krevet reguleringsplan utenfor Marka, vil også være avhengig av reguleringsplan innenfor Marka."


Samtykke fra grunneier eller fester

Men sjøl om tiltaket ikke krever tillatelse etter markaloven, krever merking og skilting av nye traseer samtykke fra grunneier eller fester (fra lovteksten):

"Anlegging, rydding, merking og preparering av permanente stier og løyper krever samtykke fra grunneier eller fester."

Videre står det hvem som har rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier og løyper i Marka:

"Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan gi offentlige myndigheter og organisasjoner med allment friluftsliv som formål rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier og løyper i Marka. Tillatelse kan gis for avgrensede områder eller for enkelte stier eller løyper."

[...]

"Fylkesmannen i Oslo og Akershus kan i det enkelte tilfelle vedta at inngrep etter annet og fjerde ledd kan foretas uten forutgående samtykke. Volder tiltaket skade, kan vedkommende eier eller fester kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn."

Dette er forklart nærmere i proposisjonen:

"Etter tredje ledd krever anlegging, rydding, merking og preparering av permanente stier og løyper samtykke fra grunneier eller fester. Samtykke kreves fra grunneier eller fester direkte eller fra den grunneier eller fester bemyndiger. Dette innebærer at samtykke fra grunneierforeninger, vel eller andre sammenslutninger ikke vil være gyldig uten etter fullmakt fra grunneier eller fester.

Tredje ledd må forstås slik at det alltid skal innledes samarbeid med grunneier eller fester dersom det er aktuelt å anlegge, merke eller preparere permanente stier eller løyper. Det er dermed en forutsetning at anlegging av permanente stier og løyper skal skje i samråd med vedkommende grunneier eller fester, med andre som anlegger stier og løyper i området og eventuelt også grunneierorganisasjonene.

Etter fjerde ledd kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus gi offentlige myndigheter og organisasjoner med allment friluftsliv som formål rett til å anlegge, rydde, merke og preparere stier og løyper i Marka. Tillatelse kan gis for avgrensede områder eller for enkelte stier eller løyper. Også for disse tilfellene kreves som hovedregel samtykke fra grunneier eller fester i henhold til tredje ledd. Det vises til merknadene til tredje ledd."


Markaforskriftene fra 1993

I markaforskriftene fra 1993, som er hjemlet i lov om skogbruk, står det følgende om vanlig benyttede stier:

"Etter ungskogpleie, tynning og foryngelseshogst skal bekker, elver, vann og myrer være tilfredsstillende ryddet for kvist og annet hogstavfall. Dette gjelder også vanlig benyttede stier, løyper og andre ferdselsårer, jfr. skogbrukslovens § 16, 3. ledd. Rydding skal skje snarest mulig etter avsluttede arbeid."

https://lovdata.no/forskrift/1993-04-02-268/§3-5


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349