Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker


   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Markaloven >  Om markavernet og vern av "eventyrskoger"
Verneprosessen etter § 11 i markaloven: Særskilt vern av friluftslivsområder

Om markavernet og vern av "eventyrskoger"

Fylkesmannen i Oslo og Akershus startet arbeidet med vern av aktuelle friluftsområder i 2010

http://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Akershus/Miljo-og-klima/Marka/Markavern/

Informasjonshefte: Høring av forslag til vern av åtte områder som naturreservat

Fra Fylkesmannens sider:
"På oppdrag fra Miljøverndepartementet, startet Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2010 arbeidet med vern av aktuelle friluftsområder etter markalovens § 11. Det ble da gjennomført en innspillsfase hvor Fylkesmannen mottok 174 forslag til verneområder og det ble utarbeidet en metodikk for kartlegging av friluftsområder av Norsk institutt for naturforskning.

En pågående verneprosess
Fylkesmannen vurderte de innkomne forslagene og valgte ut 32 områder som ble kartlagt for frilufts- og naturverdier. Sweco Norge AS kartla disse områdene sommer og høst 2011, og overleverte karleggingsrapporten til Fylkesmannen i januar 2012.
[…]
Et verneforslag for de fire første områdene ble oversendt Miljøverndepartementet i mai 2013. Den 4. oktober 2013 ble de fire første verneområdene vedtatt av Kongen i statsråd."

På grunn av manglende grunnlag for erstatning etter markalovens § 11, ble kun fire områder vernet, på offentlig grunn.

Det er meldt oppstart av verneprosess for 28 områder som er listet opp med kart og områdebeskrivelser.

Det er åpnet for at privat eide områder med regionale eller nasjonale verneverdier kan vernes gjennom en frivillig vern-prosess etter naturmangfoldloven § 37. I februar 2014 ble det for 18 av de 28 områdene meldt oppstart av en slik prosess. Høringsfrist for denne oppstartsmeldingen var 4. april 2014. Nå er åtte av disse områdene foreslått vernet som naturreservater, og høringsfristen var 13. juni. Samtlige områder har også blitt vurdert vernet som friluftlivsområder etter markaloven.

"Fylkesmannen starter opp verneprosess etter naturmangfoldloven for 18 områder i Marka. Samtlige områder har også blitt vurdert vernet som friluftlivsområder etter markaloven. Oppstartsmeldingen gjelder 18 områder som det tidligere er meldt oppstart for etter markaloven § 11, men som nå vurderes vernet etter naturmangfoldloven § 37."

Fylkesmannen 14. august 2014: Tilrår åtte nye naturreservater.

Konklusjon:
For å oppnå Stortingets målsetting om inntil 1 % av Oslomarka som vern etter markalovens § 11, har vernemyndighetene omdefinert de kartlagte områdene til å bli vernet som naturreservater gjennom frivillig vern-prosess etter naturmangfoldlovens § 37!


Informasjonshefte: Høring av forslag til vern av åtte områder som naturreservat

I innledningen står det: "Samtlige av disse områdene inngår i en større verneprosess i Oslomarka. Verneprosessen ble påbegynt i 2011, med mål om å verne områder med særskilt verdi for friluftsliv etter markaloven."

Videre kapittel 2. Verneplanprosessen: "De 8 verneforslagene har sitt utspring i en større verneplanprosess i Oslomarka. Verneprosessen ble påbegynt våren 2011 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, etter oppdrag fra Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) om å arbeide med vern etter markaloven av områder med særskilte kvaliteter for friluftslivet.

Verneprosessen ble startet med en innspillsrunde, der aktuelle organisasjoner, kommuner og andre kunne fremme forslag til verneområder. Totalt ble det foreslått 174 områder for vern. En del av forslagene var imidlertid sammenfallende. Etter innspillsrunden vurderte Fylkesmannen de foreslåtte områdene med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om disse, formålet med vernet, tilgjengelighet, størrelse og geografisk fordeling. Av de 174 foreslåtte områdene, ble 32 valgt ut for videre utredning og kartlegging.

De utvalgte 32 områdene ble kartlagt av Sweco AS sommeren 2011. I denne forbindelse ble både områdenes friluftsverdier og naturverdier kartlagt og vurdert, se kartleggingsrapporten på www.fmoa.no/markavern. Basert på resultater i karteleggingsrapporten meldte Fylkesmannen i mai 2012 oppstart av verneprosess etter markaloven § 11 for 28 av de kartlagte områdene. [...] Som tidligere vist til i verneprosessen, presiserer Fylkesmannen at dersom det ikke oppnås enighet om vern som naturreservat etter naturmangfoldloven, vil områdene likevel kunne vernes etter markaloven § 11 gjennom en myndighetsstyrt prosess."

Fra 2.2. Innspill til oppstartsmeldingene:
"Oslo og Omland Friluftsråd, brev av 10.07.2012: Oslo og Omland Friluftsråd viser til at områder med spesielle kvaliteter for friluftslivet bør gis et særskilt vern. Dette for å unngå nye inngrep og anlegg som truer områdenes særpreg. Friluftsrådet ønsker å vise sin støtte til Fylkesmannens arbeid. Fra deres ståsted hadde det vært ønskelig at flere/større områder ble inkludert, men de har forståelse for at arbeidet må begrenses. På et generelt grunnlag bifaller Friluftsrådet Fylkesmannens arbeid så langt, og ønsker lykke til videre i prosessen.

Oslo og Omland Friluftsråd (OOF), brev av 4.4.2014: OOF er positiv til oppstart av verneplanarbeidet for 18 naturreservater, men anbefaler Fylkesmannen å vurdere noen av de utelatte og opprinnelige områdene med høy verneverdi og betydning for friluftslivet. OOF fremhever videre at det er viktig at vernet og bestemmelsene ikke legger unødige hindringer for friluftslivet, slik at det kan opprettholdes på et nivå som i dag."

"Skiforeningen, brev av 28.3.2014: Skiforeningen ønsker at skiløyper som ligger innenfor områdene kan videreføres og kjøres opp med tilsvarende omfang som i dag. Skiløypene bør inntegnes på vernekartet. Videre ønsker Skiforeningen at merking, rydding og vedlikehold av skiløyper listes opp som generelle unntak fra vernebestemmelsene. På lignende måte bør motorferdsel i forbindelse med preparering og vedlikehold av skiløyper være generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene. Det er også ønskelig at utplassering av orienteringsposter er tillatt."


Store deler av Oslomarka er allerede vernet etter naturmangfoldloven (tidligere naturvernloven)

Se Miljøstatus: Oversikt over verneområder (Hak av "Vernede områder" på nytt dersom verneområdene ikke vises automatisk på kartet.)

http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Vernet-natur/


Aftenposten: Vil verne skogen mot o-løpere

Her er en omgjøring fra markalovens § 11 til naturmangfoldlovens § 37 omtalt i Aftenposten:
http://www.osloby.no/nyheter/Vil-verne-skogen-mot-o-lopere-7604504.html#.U57-gC_VuX0

Dette er de åtte første områdene. Dette fordi "eventyrskogvern" etter § 11 i markaloven nå skal omdefineres til å bli barskogsreservater etter § 37 i naturmangfoldloven, fordi vern etter markaloven ikke utløser erstatning. På grunn av manglende grunnlag for erstatning etter markalovens § 11, ble kun fire områder vernet, og på offentlig grunn.

Kart over reservatet i Lillomarka, omtalt i Aftenposten: http://www.fylkesmannen.no/Images/Bilder%20FMOA/Milj%C3%B8%20og%20klima/Marka/Omr%C3%A5dekart%2018%20nmfl/Kart_Lillomarka.jpg

Og som Lillomarka O-lag sier; Lillomarka blir delt i to.

Hadde området blitt vernet som eventyrskog etter § 11 i markaloven, hadde verneforskriftene blitt noe sånn (Skjennungsåsen "eventyrskog"): http://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-10-04-1173

Les også artikler i Budstikka:
http://www.budstikka.no/sport/redd-for-utestengelse-fra-marka-1.8498588
http://www.budstikka.no/sport/vil-ha-fylkesmannen-til-nm-1.8500191

Flere fra Aftenposten:
Aftenposten 25. august 2014: Måtte sende hundre e-poster for å arrangere o-løp

Aftenposten 24. august 2014: Må søke om å få løpe i skogen

Aftenposten 26. august 2014: – Vi må verne med fornuft

NRK/Østlandssendingen:
TV 29. august 2014: Ulvang mener markalov er hinder

NRK.no 29. august 2014: – Ingen grunn til å feire. Vi burde heller gråte

Radio 29. august 2014: Markaloven fortsatt omstridt etter fem år


Kritikk av verneprosessen

Kritikk av omdefineringen fra eventyrskogvern til barskogreservat ble nedstemt i Stortinget. (SMS fra Per Olaf Lundteigen 12.06.2014: "Blei stående aleine ang. eventyrskog. Valgte å frafalle da. Tar det i debatten 19. juni.")

Dette forteller oss at for vernemyndighetene og politikerne er "vern bare vern", uansett verneformål, verneform og lovanvendelse (markalov eller naturmangfoldlov). Det viktigste er å båndlegge en viss prosentdel av landet vårt, for å nå en kryptisk måloppnåelse. Sjøl med syltynne argumenter, og uten mål og mening. På denne måten blir det signalisert at dette er en ubetydelig del av politikken, som vi setter av en viss sum til over statsbudsjettet, og detaljene kan de "spesielt interesserte" avgjøre seg imellom ("dette er smalt"). Dette kan være lovanvendelse og verneform (eventyrskogvern kontra vern etter naturmangfoldloven), anvendelse av lovparagraf etter naturmangfoldloven (nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvern, eller som utvalgte naturtyper og prioriterte arter) og verneformål (natur i naturtilstand kontra natur- og kulturtilstand som et resultat av en historisk driftsform, f.eks. historisk slåttemyr). Og på grunn av lav lønnsomhet i skogbruket, blir skogeierne med på frivillig vern etter naturmangfoldloven ("penger er penger") … Men ikke etter markaloven, fordi den ikke utløser erstatning.

For oss er vern av utvalgte deler av landet vårt sterkt knyttet til vår identitet – vern av det særegne – og det er da viktig å understreke at da blir "området tatt ut av produksjon" (helt eller delvis) av sterkt prioriterte grunner, for å oppnå et formål. Og utvalgte områder blir da vernet av regionale, nasjonale og/eller kontinentale årsaker.

De største taperne av de kommende forskriftene ved opprettelse av de åtte første naturreservatene etter naturmangfoldloven, blir de som liker å gå på ski og orienteringsfolket. Andre tapere er de som ønsker at naturvernet skal baseres på vitenskapelighet (faglig basert naturvern) etter strenge kriterier og prioriteringer. Og skogeiere som vil drifte sin skog i et evighetsperspektiv ("overlate sin eiendom i bedre stand til neste generasjon"). Disse må føle seg latterliggjort!

Vern etter naturmangfoldloven skal være strengt, og ha et klart formål. Dette skal være faglig basert vern – bygd på vitenskapelige prinsipper –  og styrt etter strenge kriterier og prioriteringer. Å opprette vernområder er i prinsippet å ta arealer ut av produksjon. Disse områdene skal være juvelene i Norsk natur – ikke meningsløs båndlegging. Derfor skal vi ikke verne mer enn vi klarer å ta hånd om. Og i dag tar Staten hånd om svært lite av det som er vernet; de båndlegger og teller prosenter gjennom sine kunnskapsløse måloppnåelser.

De nye foreslåtte verneområdene er kun båndlegginger, og er et vern som hindrer et aktivt og tilrettelagt friluftsliv for de mange. Eventyrskogvern er basert på synsing og føleri, og er ikke et faglig basert vern. Hele hensikten med eventyrskogvernet (etter markaloven) er at det skal være fri for vitenskapelige argumenter.

Dette er et kunnskapsløst styringssystem og ikke en kunnskapsbasert naturforvaltning!


Kommentarer i e-poster fra professor Rune Halvorsen

"Betyr dette at eventyrskogene nå skal omdefineres til å bli barskogsreservater fordi vern etter markaloven (som eventyrskog) ikke utløser erstatning? I så fall, utrolig! Dette er lureri og bør ikke få skje!"

"Veldig bra at galskapen i eventyrskogvernet kommer fram! En ting er å misbruke naturmangfoldloven til å verne områder som egentlig ikke oppfyller kriteriene (for disse områdene ville ikke blitt valgt på reine naturfaglige kriterier om alle Østlandets skogsområder som ennå ikke er vernet, ble vurdert samlet) må skvises innenfor et kriteriesett for at noen skal få kjepphesten sin i mål. Det er ille. Men det hele blir parodisk når formålet med eventyrskogvernet som, slik jeg har oppfattet det, er å bevare områder for friluftsliv, dermed på samme tid ikke lar seg oppfylle! Er ikke orientering og langrenn friluftsliv? Eller er eventyrskogen bare for dem som skal gå en rolig rusletur med sekk på ryggen?

Jeg tror du har helt rett, Tor Øystein, i at det for noen ikke spiller noen som helst rolle hva som vernes og hva vernet medfører, bare de kan kvittere ut en måloppnåelse i forhold til et mål som 'noen' har satt opp, og som (selvfølgelig) er løsrevet fra enhver sammenheng! Så altså: Enda et trist og meningsløst eksempel på hva 'mål- og resultatstyring' kan føre med seg!"


Oversikt over Stortingets behandling av § 11 i markaloven. Særskilt vern av friluftslivsområder

http://maridalensvenner.no/om-s-11-saerskilt-vern-av-friluftslivsomraader.5496594-157004.html

"Flertallet viser til at de verdier man gjennom dette vernet ønsker å ta vare på, i proposisjonen anslås nå å kunne ligge i størrelsesorden 1 pst. av det totale skogarealet i Marka."

Mindretallet i Stortinget ville gi erstatning for vern etter § 11: "Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i lovforslaget har lagt opp til at økonomisk tap ved vern av friluftsområder kan kreves erstattet i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger. Disse medlemmer mener at erstatning for slikt vern etter § 11 skal skje etter de samme reglene som for vern av reservat etter naturvernloven.
Disse medlemmer viser til at for å verne avgrensede områder i Marka som har spesielle naturopplevelsesverdier, vil det ofte være nødvendig med tiltak som begrenser lønnsomheten i skogbruket i vesentlig grad. Disse medlemmer forutsetter at dette må medføre erstatning til de berørte grunneiere for deres inntektstap som følge av vernet.

Disse medlemmer viser til at det generelle skogvernarbeidet har frivillig vern som hovedstrategi. Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen står at det vil være naturlig å prøve ut denne strategien også i forbindelse med særskilt vern etter markaloven. Også "frivillig vern"-strategien vil normalt medføre opprettelse av særskilte verneområder etter § 11.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

'§ 11 Særskilt vern av friluftsområder, femte ledd første punktum skal lyde:

Økonomisk tap som følge av vedtak etter denne paragraf kan i samsvar med naturvernloven § 20 kreves erstattet av staten.'"

Mindretallets forslag falt. Derfor blir eventyrskogområdene omdefinert til å bli vernet etter naturmangfoldlovens § 37, for å oppnå 1 %!


Stortingets behandling av forskrifter fastsatt og opphevet i statsråd i perioden 1. juli–31. desember 2013, 19. juni 2014

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=59679

Komiteens gjennomgang av forskrifter fastsatt og opphevet i statsråd i perioden 1. juli–31. desember 2013

Fra miljøverndepartementet blant annet disse forskriftene (etter § 11 i markaloven):

"Forskrift om vern av Skjennungsåsen friluftslivsområde, Oslo kommune.

Forskrift om vern av Godbekken friluftslivsområde, Oslo kommune.

Forskrift om vern av Hauktjern friluftslivsområde, Oslo kommune.

Forskrift om vern av Spinneren friluftslivsområde, Oslo kommune."

Fra stortingsdebatten 19. juni 2014:

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:58:07]: Først vil jeg slutte meg til komitélederens innlegg i denne saken. Samtidig vil jeg knytte noen få kommentarer til forskriftsgjennomgangen.

"Som vi alle vet, er forskrifter viktig. Det er forskriftene som på en rekke konkrete områder viser lovanvendelsen i praksis. Mitt ansvar gjelder forskrifter under Miljøverndepartementets ansvarsområde, og jeg har noen kommentarer i forbindelse med det. 

Mens alle forskrifter fra Miljøverndepartementet i det foreliggende dokument er hjemlet i naturmangfoldloven, er det fire forskrifter som er hjemlet i markaloven § 11. Det er forskriftene om vern av Skjennungsåsen, Godbekken, Hauktjern og Spinneren friluftsområder i Oslo kommune. Jeg vil bare understreke at naturmangfoldloven § 37, om naturreservater, blir vurdert som hjemmelsgrunnlag for vern av områder som på grunn av naturopplevelsesverdier har særskilte kvaliteter, men den har et annet verneformål enn markaloven § 11, nettopp fordi markaloven § 11 ikke skal ivareta faglige, biologiske, kvaliteter. Forskriftene til de fire nevnte friluftsområdene er derfor riktig hjemlet i markaloven § 11.

Det er åpnet for at privat eide områder med regional eller nasjonal verneverdi kan vernes gjennom en frivillig verneprosess, etter naturmangfoldloven § 37. Men dette skal skje etter faglige, biologiske kvaliteter, og ikke på grunn av naturopplevelsesverdier. Det er her vi er ved et veldig prinsipielt skille. Markaloven § 11 går altså ikke etter faglige, biologiske kvaliteter, men etter naturopplevelsesverdier av særskilt kvalitet. For å kunne verne etter naturmangfoldloven § 37 er det de faglige, biologiske kvalitetene som må legges til grunn."

Stortingets vedtak:
"Komiteen har i denne perioden foretatt en summarisk gjennomgang av de forskriftene som er gitt i statsråd. Komiteen har innenfor denne rammen for sin del ikke funnet grunnlag for merknader til noen av forskriftene."


Vi stiller følgende krav:

  1. Paragraf 11 om eventyrskogvern taes ut av markaloven (naturmangfoldloven skal regulere vern – på vitenskapelig grunnlag – etter strenge prioriteringer).
  2. Paragraf 9 om skiløyper taes ut av markaloven.
  3. Verneprosessen stanses.

Da blir loven en friluftslov med ytre grenser mot uønsket utbygging, der det kommer klart fram at tilretteleggingen for friluftsliv har djupe historiske røtter. Det særegne med Oslomarka er at det er den tilrettelagte skisportens og friluftslivets vugge, med sine hoppbakker, alpinanlegg, langrennsanlegg, sti-, sykkel- og løypenett, akebakker og markastuer. Se verdens første skikart fra 1890. Legg merke til at skitraseene i grove trekk er de samme som i dag. Legg også merke til at de gamle ferdselsveiene mellom plassene i dag er blåmerkete stier. Og at flere av de gamle plassene i dag er populære serveringssteder, i kombinasjon med nyere serveringssteder.

I stedet for eventyrskogvern, utarbeides det en samla plan for det framtidige løypenettet i Oslomarka!
Dette trengs pga. nødvendigheten av alternative løyper rundt vann og brøyta skogsbilveger (dagens maskiner kan ikke kjøre over vann og under snørike vintre er det mye overvann, og dagens brøyteteknologi fører til at brøyta skogsbilveger er lite egna til skigåing).

  application/pdfFor og mot eventyrskogvern MV/NOA Osloby 2014.05.08.pdf
application/pdfNordre aker bud-2011.10.06.pdf
application/pdfFylkesmannen VEDTAK 2014.06.16 O-løp.pdf
application/pdfNOF Klage på vedtak 2014.07.04.pdf
application/pdfUttalelse til åtte verneområder OOF 2014.06.18.pdf
application/pdfLeserinnlegg Oslo by 2014.08.21.
application/pdfAslak Sira Myhre om eventyrskogvern på norsk-skogbruk.no
application/octet-streamAslak Sira Myhre om eventyrskogvern hos skogselskapet.no
application/octet-streamRepresentantforslag om tiltak for en kunnskapsbasert naturforvaltning
application/pdfForslag til Fovaltningsplan for Skjennungsåsen.pdf
application/pdfForslag til Skjøtselsplan for Skjennungsåsen.pdf
application/pdfForslag til Forvaltningsplan Godbekken.pdf
application/pdfForslag til Skjøtselsplan for Godbekken.pdf
application/pdfHøringsuttalelse-Forvaltning-skjøtsel av 4 områder OOF.pdf

dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349