Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
         
Markafolk
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie > Historier fra Maridalen >  Odelsgutten som ville være skogsarbeider
Om Conrad Nøkleby – skogbestyreren som Lauritz Bergendahl overtok etter

Odelsgutten som ville være skogsarbeider

Av Dag Løkke, Tønsberg 2012

Å være odelsgutt er ikke bare et privilegium. Det er først og fremst en stor forpliktelse, og det kan også for enkelte kjennes som et svært tyngende ansvar. En bonde "eier" nemlig ikke gården sin, han forvalter den bare på vegne av slekta. Dette har vært en grunnfestet tanke hos de fleste bønder gjennom tidene. Det som du sår, det kan du høste. Det som du får ut av gården hvert år, det er ditt og din families. Men gården er ikke din. Du skal overlate gården til neste slektsledd, og helst i bedre stand enn da du overtok den. Avlingen er din, og det som dyra gir, er ditt. Men selve gården er slektens eiendom.

Dette tror jeg at Conrad Nøkleby tenkte mye på. Ikke minst før han ble skogbestyrer hos Løvenskiold. Det var nok ikke lett å fortelle far og mor og søsken at han ikke ønsket å overta familiegården i Hakadal.

Hvem var Conrad Nøkleby? Han var skogbestyrer for Løvenskiold og bodde på Sander gård fram til 1912, da Kristiania kommune kjøpte gården. Den kjente skiløperen Lauritz Bergendahl – som var 36 år yngre – overtok stillingen etter Conrad.

Her er de tørre tall som omringer og fyller Conrad Nøklebys liv når det gjelder fødsel og død, hans ekteskap og barn (jeg har funnet fire barn og vet ikke om det var alle): Konrad Amundsen Nøkleby ble født på Søndre Nøkleby gård i Hakadal 24. oktober 1850. (I kirkeboka er navnet hans skrevet med K.) Han giftet seg – muligens i 1879 – med Abigael Johanne Olsen, født 4. desember 1848 på Døhli i Hakadal. (Hun ble for øvrig bare kalt Johanne.) De fikk barna Thora Betsy (1880), Oskar (1882), Arnt (1886) og Ragna Alice (1892). Johanne døde 8. januar 1908 og Conrad 28. februar 1927. Begge er gravlagt på Grefsen kirkegård.

"Eldste sønn tok over garden i 1900: Robert Nøkleby, født 24.1.1854." Dette skriver Birger Kirkeby i sin "Bygdebok for Nittedal og Hakadal" (bind 2 side 241) om gården Søndre Nøkleby helt øverst i Hakadal. Det stemmer at det var Robert som overtok gården. Men han var ikke den eldste sønnen til Amund Kristensen Nøkleby. Det var det Conrad som var. Det var han som var odelsgutten til Søndre Nøkleby. Og det må egentlig bygdebokforfatteren ha visst, for han har riktig rekkefølge på barneflokken et annet sted i boka. Men han hadde kanskje glemt Conrad i farten, nettopp fordi han forsvant til Maridalen en hel generasjon før det var aktuelt å overta slektsgården i Hakadal.

Før det i det hele tatt var mulig å overta familiegården, hadde Conrad allerede arbeidet i mer enn tjue år for Løvenskiold. Ved barnas dåp (et tidsrom som strekker seg fra 1880 til 1892) står han hver eneste gang innført i kirkeboka som "skovbetjent". Han har med andre ord hatt rikelig med tid til å tenke over om han ville tilbake til hjembygda for å overta gården, eller bli værende i Maridalen og passe på skogen der. Som skogbetjent – og ikke minst som skogbestyrer – har han antakelig hatt en av de frieste stillinger som det var mulig å ha på landsbygda på 1800-tallet.

Om det var Conrads ønske om å vie sitt liv til skogen, eller om det var andre ting som gjorde at odelsretten gikk over til den nest eldste broren, vet vi ikke så mye om. Vi vet bare at Conrad brukte hele sitt yrkesaktive liv i Løvenskiolds skoger. Og det har nok ikke vært noe dårlig valg for ham.

"Likskjorta har ingen lommer", sies det. Du får ikke med deg noe over til den "andre siden". Da betyr det jo også mindre hva man eier her, bare man har et meningsfylt liv og et yrke som man trives med. Det kan hende at Conrad tenkte akkurat slik.

Hvordan ville livet ha artet seg for barna til Conrad Nøkleby hvis han hadde valgt bondelivet i Hakadal framfor arbeidet i Løvenskiolds skoger? Det kan vi selvsagt ikke vite noe sikkert om, men mye taler for at den eldste sønnen da ville ha blitt bonde på Søndre Nøkleby etter faren, at døtrene hadde blitt hushjelper eller gårdsarbeiderkoner, og at den yngste sønnen hadde blitt gårdsgutt på en av nabogårdene i hjembygda.

Det som i virkeligheten skjedde, var at begge døtrene ble lærere. Og sønnene fikk seg arbeid innenfor handel og kontor i hovedstaden. Nærheten til Kristiania åpnet for disse mulighetene på en helt annen måte enn om de hadde vokst opp i Hakadal, og farens stilling som skogbestyrer var nok et aldri så lite løft på den sosiale rangstigen den gang.

Thora Betsy Nøkleby var i 1910 lærerinne på Kihle folkeskole på Østre Toten, der hun også bodde og hadde eget værelse. Det var en liten skole med bare tre lærere. Thora ble kanskje senere i livet lærerinne på Kjelsås eller Grefsen? Hun ble i alle fall gravlagt på Grefsen i 1939. Da var hun ikke mer enn 59 år gammel.

Oscar Nøkleby var 18 år i 1900 og hadde da flyttet til Sagene, hvor han var handelsbetjent i en kolonialforretning. Noen år senere er Oscar "kjører" hos Nora Fabrikker og bor i Trondheimsveien 13. Denne adressen har han også i 1950. Han kjører antakelig Noras produkter med hest og vogn til kolonialhandlere i byen. Fra 1940 har han tittelen "forhenværende portvakt" (det var antakelig også hos Nora).

Arnt Nøkleby var i 1913 kontorist hos Jordan ("Jordan vet hvordan") og bodde da i fjerde etasje i Pilestredet 65. Fem år senere er han kasserer i samme bedrift, med bosted i Frydenlunds gate 13. En slik stilling var høyt ansett. Arnt døde i 1960 – 74 år gammel. Han var gift med Gudrun (født 1895), som levde helt til 1993.

Ragna Alice Nøkleby var 18 år gammel i 1910 og bodde da hos faren Conrad på Sander gård, men hun oppholdt seg mesteparten av tiden på Hamar, hvor hun var lærerskoleelev. Faren var blitt enkemann to år tidligere. Ragna kan kanskje senere ha vært lærerinne på Grefsen eller Kjelsås – eller i Maridalen? Hun ble nesten 80 år gammel og ble gravlagt på Grefsen i 1972. Er det noen av leserne som husker henne – og som til og med kan ha hatt henne som "frøken" på skolen?

Som en kuriositet helt til slutt kan nevnes at da Conrad Nøklebys sønn, Oscar, ble døpt i Vestre Aker kirke 3. september 1882, var Borgine og Anton Thoresen fra Berntsberg faddere. De var nemlig i nær slekt. Far til Conrad var Borgines fetter, men hun var likevel jevngammel med Conrad (hun var bare tre år eldre enn ham). Med store barneflokker før i tiden – og dermed stor aldersforskjell mellom eldste og yngste søsken – kunne det ofte "gå litt på kryss og tvers" med generasjonene i forhold til alderen.

Er det noen av leserne som kjenner til om Conrad Nøkleby har etterkommere? Det må han ha hvis Oscar eller Arnt (eller begge) fikk barn og barnebarn. Døtrene giftet seg imidlertid ikke. Den som har noe å tilføye eller korrigere, bes vennligst kontakte daglokke@yahoo.no.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349